Camilla Moneta. Foto: Tommy Ellingsen
Camilla Moneta. Foto: Tommy Ellingsen

Innlegg: Er vi rigget for innovasjon?

 - Det handler om tempo, energi og framdrift.
Utsagnet stod ikke på en reklameplakat for SATS, men var innledningen til statens årlige innovasjonstale 15. mai. Vippepunkt var temaet i år, for vi er midt i det grønne, digitale skiftet, og spørsmålet er: hvem skal finansiere den nødvendige innovasjonen?

Innlegg av:

Camilla Moneta,
Strategisk rådgiver, Arkitekt MNAL

Hva skal til for at små og mellomstore arkitektkontor i landet skal bli mer innovative? De fleste har nok med å få de økonomiske hjulene til å gå rundt med ordinær drift. Statens formaning om innovasjon kommer ikke med en lovnad om økonomiske insentiver som matcher kostnadene for det grønne skiftet.

Å drive innovasjonsprosjekter innebærer risiko, og den eventuelle gevinsten kan ta tid å kapitalisere på. For de fleste vil de stadig høyere kravene til bærekraftrapportering i kombinasjon med tilpassing til nye EU direktiver, lovverk og forskrifter være krevende nok. Men det skjer god del nyskaping gjennom prosjekter.

Vill arkitektur jobber for eksempel for at stål fra maritim industri blir gjenbrukt som spunt og Snøhetta har sammen med dyktige rådgivere tegnet Vertikal Nydalen, «Norges første kombinasjonsbygg med naturlig klimatisering». Begge disse initiativene har potensialet for oppskalering. For at nyskapingene skal bli innovasjon som monner, må oppfinnelsene bli satt i system. Statsbyggs lanserte i mars sitt nye innovasjonskonsept «Byggboks», som skal bidra til rask og effektiv innovasjon, og sikre at idéer fra næringen enklere kan meldes inn til Statsbygg.

Arkitektvirksomheter kan virkelig gjøre en forskjell i det grønne skiftet, men er virksomhetene rigget for det? I arkitektmiljøer diskuterer vi ofte prosjekter, og vi beundrer gjerne de som er med å utvikle nyskapende løsninger, de som utfordrer det bestående og får flere til å følge etter. Jeg har nylig snakket med et trettitalls kolleger i ulike lederroller i norske arkitektvirksomheter, om hvordan kontorene deres forholder seg til omstilling. Ingen har nevnt verken forretningsmodeller, innovasjon eller strategi.

Jeg mistenker at hverdagen innhenter de fleste, ressursene går til akkvisisjon og gjennomføring av prosjekter, mens strategiarbeidet får lite oppmerksomhet. Faglitteraturen innen forretningsutvikling legger (naturligvis) vekt på hvor viktig det er å ha en overordnet plan for virksomheten. Hvilke type kunder og samarbeid skal man dyrke? Hvor finnes finansieringsmuligheter? Hvilken kunnskap må utvikles og hvilke teknologinvesteringer må til? Strategier for kunstig intelligens må ligge øverst på alle styrebord, sa sjefen i Innovasjon Norge i Innovasjonstalen.

Innovasjonsarbeid gir mulighet for nettopp nye samarbeid, ferdigheter og konkurranskraft. Det er i strategiarbeidet, som lederne er ansvarlige for, at føringene legges for innovasjon.

I artikkelen You need an innovation strategy (Harvard Business Review) skriver forfatteren at virksomheter må ha en innovasjonsstrategi som analyserer både marked, teknologier, reguleringer og konkurrenter.Akkurat som produktdesign hele tiden må utvikles for å opprettholde relevans og konkurransekraft, så må arkitektene i større grad finne løsninger som møter krav til bærekraftig omstilling.

Ettersom vi ikke kan lene oss på staten for finansiering av nødvendig innovasjon, må det meste av kostnadene tas av virksomhetene selv. Hva vil det bety å investere i innovasjonsprosesser som legger til rette for kontinuerlig eksperimentering, læring og tilpasning? Bør forretningsmodellen tilpasses nye typer samspill og verdiskaping? Innovasjon krever forpliktelse til høye målsettinger, forankring i toppledelsen og dedikerte ressurser.

Små og mellomstore virksomheter risikerer å tape i konkurranse med kapitalsterke rådgivningsfirmaer som oftere har mer gjennomarbeidet forretningsplaner.

Endringer skjer i et tempo verden aldri før har sett, sa Ellen Hambro i Miljødirektoratet da FNs siste rapport ble fremlagt tidligere i år. Er arkitektvirksomhetene godt nok forberedt? Vi står overfor et maratonløp med mange krevende etapper. Tiden blir knappere og knappere mot år 2030, det er tempo, energi og framdrift som gjelder. Men jo lenger man står på startstreken og venter, jo heftigere blir det å komme i mål. Det er ikke gitt at man overlever et maratonløp i sprintfart.

Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatterens regning.