Innlegg: Ekstern byggeledelse medfører flere utfordringer enn løsninger

Bra innspill, og etter min mening peker artikkelen ikke nok på den største elefanten i rommet, nemlig at bransjen de siste 10-20 årene har gått fra intern prosjektledelse hos byggherren til ekstern konsulentbasert byggeledelse. Dette medfører flere utfordringer enn løsninger, etter min mening. Økonomisk og juridisk sett kan det virke som en bedre og uavhengig løsning, hvor både økonomisk og juridisk ansvar overføres til en oppdatert og kompetent person. I virkeligheten er dette ikke alltid tilfellet. Uten direkte involvering fra byggherren, den såkalte "skin in the game", er det vanskelig å oppnå riktig balanse mellom investeringskostnad og vedlikeholdskostnad, og ikke minst en bærekraftig perspektiv på den sistenevnte. Ofte oppfyller prosjektene bare minimumskravene i forskriftene eller i en sertifiseringsordning.

I tillegg opplever vi at bransjens overgang til å outsource prosjektledelse har skapt flaskehalser hos erfarne konsulentselskaper som tilbyr denne tjenesten. Det fører til at stadig flere uerfarne prosjektledere (med mindre enn 10 års erfaring er junior, etter min mening) kommer inn i bransjen, men de har fortsatt kun teoretisk tverrfaglig kompetanse i forhold til sine kolleger. For de som har jobbet med store og komplekse prosjekter, er det velkjent at de fleste beslutninger tas i fellesmøter, ad hoc, der prosjektlederen må dra nytte av kunnskapen og erfaringen til de som er til stede på det tidspunktet. I tillegg kommer kompleksiteten i et byggeprosjekt ikke bare fra velykket tverrfaglige beslutninger på et tidspunkt, men også fra vurderingen av konsekvensene av hver beslutning langs veien, både under byggefasen og vedlikeholdsfasen. Dette krever tverrfaglig forståelse og kunnskap om hvordan ulike fagområder som ARK,RiX , Entr osv. påvirker hverandre.

Vi bruker flere verktøy, dashboards og diagrammer for dette, men de er egentlig ganske statiske og mangler ofte muligheten til å vurdere på tvers i en flerdimensjonal matrise som påvirkes av tid og kostnad. Dette fører igjen til leveranser som bare oppfyller minimumskravene, og avhenger i stor grad av prosjektlederens individuelle prioriteringer.

Et kraftig verktøy som har blitt et krav for de fleste prosjekter er BIM (bygningsinformasjonsmodellering) og BIM-koordinering. Dette har bidratt betydelig til kvalitetskontroll og tidlig og kostnadseffektiv konfliktløsning. Det finnes flere gode verktøy på markedet som bidrar til dette, med lav terskel både når det gjelder kunnskap og kostnad. Men vi må ikke glemme at BIM-modellen fortsatt blir utviklet av mennesker, og det er de som tar ansvar for den tverrfaglige kvalitetskontrollen. Derfor krever en god BIM-prosess fokus ikke bare på kravene, men også på de menneskene som er involvert. Det har kommet verktøy som automatiserer eksport og umiddelbar kvalitetskontroll, noe som er bra, men det er fortsatt ikke helt automatisert og koster litt mer enn vanlige BIM-koordineringsverktøy. Likevel er fokuset på vellykket integrasjon og prosess i stor grad styrt av prosjektlederen og den langsiktige vurderingen. Fra min erfaring som BIM manager, de komplekse utfordringer med den digitale dataflyten må løses ved direkte dialog mellom de involverte (en slags HR-drøftelsemøte-tilnærming, men i en faglig kontekst).

Det har vært mye snakk om kunstig intelligens (AI) og hvilken rolle den skal spille. Som vanlig med alt som er nytt, har debatten ført til mange myter, misforståelser og overhyping, men etter hvert vil AI bli sett på som en game changer. Ikke minst fordi AI er et fantastisk verktøy når det kommer til data. Dette er nettopp hva et bygg er, fra idé til bruk og gjenbruk: en rekke datapunkter som representerer en fysisk omgivelse. Derfor har AI et betydelig potensial i byggebransjen, og flere bedrifter ser allerede mulighetene. Her snakker jeg ikke bare om de enkle oppgavene som planløsning eller rømningsveikontroll, men også om tverrfaglig koordinering, konfliktkontroll og ikke minst (og kanskje det viktigste bidraget) data om materialer - de fysiske elementene som representerer kvaliteten i et bygg og som påvirker CO2-fotavtrykket og vedlikeholdskostnadene. Her er det mye å hente, men med forbehold om at prosjektlederen forstår det og utvikler en prosess som tillater mer integrering av data og datagrunnlag for beslutninger.

Vi har opplevd mye fokus de siste årene på nye verktøy og fantastiske dashboards, men vi har kanskje ikke fokusert nok på prosessen og flyten av data (både innhenting og levering) og umiddelbar kvalitetskontroll av dataene. Dette er et stort problem fra byggefasen til byggets funksjonelle leve slutt.

Jeg tror at her har vi den største muligheten, og plutselig kan den uerfarne prosjektlederen bidra med en betydelig innsats. Fordi mindre erfaring betyr også større fleksibilitet til å ta i bruk og tilpasse bedre løsninger.

Men til syvende og sist handler det om mennesker som bruker teknologi. Som en av mine mest erfarne og respekterte senior kolleger sa før han pensjonerte seg fra Sweco: en konsulent må hele tiden tenke som en byggherre (som sitter på pengene), men samtidig ha betydelig faglig kunnskap. Da vil vi finne den langsiktige balansen mellom økonomi, tid, vedlikehold og bærekraft.

Dette er et leserinnlegg, og meninger i innlegget står for forfatterens regning.