Innlegg: Byggenæringen fortjener heiarop – og en tidtaker

Sky på sky har tårnet seg opp over BAE-næringen i det siste. I DN nylig spurte Statsbygg-direktør Harald Nikolaisen hvor veien går videre. Han er inne på at kriser i seg selv kan være godt for noe:

"Byggeaktiviteten vil gå ned på kort til mellomlang sikt. Det store spørsmålet er hvor fort dette skjer. Et kontrollert nedtak vil kunne gi bransjen muligheter til å jobbe med bærekraft, effektivisering, billigere konsepter og gjenbruk."

Skal vi få utløst disse mulighetene, må vi utvikle to nyvinninger:

* Et "tidtakersystem". Nærmere bestemt et bransjeløft, der vi utvikler et "telleverk" for næringens samlede reduksjon av CO2-utslipp og ressursforbruk. Vi ønsker også å telle hva vi investerer i digitalisering og nye arbeidsformer. Slik kan vi måle forbedring og gi grunnlag for en enda mer framoverlent næring, som trener seg opp til toppform!

* Nye læringsarenaer. For å bli enda bedre må vi lære av det vi alt har oppnådd. Om det var friidrett vi drev med, ville det vært naturlig å si "gi oss fora der vi kan lære av Ingebrigtsen-familien og Karsten Warholm". For også BAE-næringen har grønne, digitale fyrtårn som det er verdt å etterligne.

I Sintef er vi helt enige med Statsbygg-sjefen i at næringen trenger en storstilt satsing på bærekraft, effektivisering, billigere konsepter og gjenbruk. Bidraget fra BAE-næringen er helt nødvendig dersom vi skal lykkes med det grønne skiftet.

Bærekraft/klimakrisen, som Nikolaisen viser til, går ikke over av seg selv. Derfor er det prisverdig at BAE-næringen ønsker seg strengere utslippskrav enn det myndighetene legger opp til. Men skal BAE-aktørene klare å levere på dette feltet, trenger vi målinger som viser om vi er på rett vei.

Gjennom arbeidet vårt med Sintef-studien "Framsikt" – et scenarioprosjekt – så vi at det ikke finnes statistikk som måler virkningene av næringens arbeid med å oppnå utslippskutt. Uten effektmålinger er det vanskelig vite om de klimatiltakene enkeltaktører iverksetter har den virkningen aktørene ønsker. Det blir som å sende friidrettsstjernene våre til EM og VM uten å la dem få måle melkesyrenivå og oksygenopptak når de trener.

Hovedhensikten med Framsikt-prosjektet var å øke BAE-næringens bevissthet om hvilke omstillingsbehov fremtiden kan komme til å by på. Sammen jobbet vi i Sintef og aktører fra næringen frem fire framtidsscenarioer for bransjen.

* Et 2050 der verden er varmere og våtere og der norsk BAE-næring er vinnere nasjonalt og internasjonalt i å klimasikre bygg og anlegg.

* Et 2050 der verden er varmere og våtere, men der næringen verken har tatt inn over seg klimautfordringene eller klart å følge med på den teknologiske utviklingen.

* Et 2050 der lavutslippssamfunnet er i boks.

* Et 2050 der næringen har bidratt til klimadugnaden, blant annet ved å bidra til sirkulærøkonomien, men samtidig er konservativ og preget av teknologisk stillstand.

Studien overbeviste oss om at i en tid som nå, med mange grunnleggende usikkerheter, så gir nettopp scenarier et startpunkt for diskusjoner med ulike spesialister om hvilke veier historiens gang kan ta.

Slike diskusjoner kan gi næringen et utgangspunkt for å tenke langsiktig, og kunnskap til å respondere raskt på uforutsigbare endringer.

Prosjektet viser at BAE-næringen ser digitalisering og klimabevissthet som de to viktigste kriteriene for langsiktig suksess. Så har da også flere norske BAE-aktører snudd seg kjapt rundt for å møte klima- og miljøtrusselen. Her er et knippe eksempler:

* I Trondheim har den vesle entreprenørbedriften Faanes Entreprenør begynt å forhåndskappe gips og treverk til byggeplasser. Dette for å få utnyttet kapp og dermed redusere materialsvinn.

* Nordic Circles designer og bygger kaifronter/brygger som bidrar til å gjenskape biologisk mangfold i havneområdene. I tillegg gjenbruker firmaet stål fra opphugde skip og oljeplattformer og sparer dermed klimaet for store CO2-utslipp.

* I 2017 vedtok Oslo kommune at alle kommunale byggeplasser i hovedstaden skal være fossilfrie. Dette er utviklet videre gjennom standard klima- og miljøkrav. I 2021 brukes disse kravene i nesten alle kommunale konkurranser. Halvparten av alle prosjekter gjøres nå med utslippsfrie anleggsmaskiner, kjøretøy og utstyr.

Det skjer mye bra i mange prosjekter i næringen! Men et skår i gleden er altså at bransjen mangler læringsarenaer for kunnskapsoverføring aktører og prosjekter imellom. Ja, vi har til og med sett eksempler på at dette kan mangle internt i ett og samme selskap.

Næringen må også i mye større grad bruke den kunnskapsdelingen som ligger i forskning, det vil si systematisk oppfølging, innsamling, sammenstilling og kvalitetssikring av erfaringer. I tillegg kan aktørene lære av hverandre gjennom sine nettverk og via markedet.

Men full uttelling for klima og miljø vil ikke godt mente grønne tiltak få før næringen får målt effekten av sine veivalg.

I Framsikt-studien var en av ambisjonene våre å påvise om CO2-utslippet fra BAE-næringen faktisk minker, om forbruket av ikke-fornybare ressurser går opp eller ned og i hvilken grad næringen investerer i ny digital teknologi. Men god statistikk for slikt finnes ikke.

Det kan ikke en bransje med grønne ambisjoner leve med.

Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatterens regning.