Olaf Thommesen. Foto: Jon Terje Hellgren Hansen
Olaf Thommesen. Foto: Jon Terje Hellgren Hansen

Innlegg: «Butikk er også politikk», men politikk er alt for viktig til å overlate til politikere

På NHOs årskonferanse redegjorde Natos Generalsekretær, Jens Stoltenberg, på en glitrende måte for sammenhengen mellom næringsliv og poltikk. Han tenkte særlig på viktigheten av å ta geopolitiske hensyn også i internasjonalt næringsliv.

Innlegg av:

Olaf H. Thommessen, direktør for Samfunnskontakt og bærekraftig forretningsutvikling i HRP.

«På samme måte som krig er for viktig til å overlate til generalene, er næringsvirksomhet for viktig til å overlate til næringslivet» sa han videre, og siktet særlig til å gjøre seg avhengig av Kina slik man har gjort med Russland.

Dette er det all grunn til å tenke over, men også til å utvide. Som tidligere politiker har jeg ofte blitt forbauset over politikeres manglende erfaring og forståelse for selv de enkleste mekanismer i næringslivet. Samtidig slutter jeg ikke å forbause meg over mange næringslivslederes manglende forståelse for viktigheten av politiske rammefaktorer. Særlig i en liten økonomi som den norske.

Denne gjensidige viktigheten og avhengigheten kommer særlig til utrykk i disse tider der mange hundre tusen arbeidsplasser skal utvikles i nye og bærekraftig industri. Særlig innen hydrogen, solenergi, vind og batteriproduksjon. Dette, som er det virkelige «Grønne Skiftet», er ikke mulig å gjennomføre uten at det er lønnsomt og det blir ikke lønnsomt uten at de politiske rammefaktorene er på plass til rett tid (helst litt i forkant). Et veldig godt eksempel på når dette har fungert er utviklingen av El-Bil markedet i Norge. Gjennom betydelige lettelser i skatter og avgifter og andre insentiver har Norge blitt verdensledende i bruk av El-Bil. Dette har i sin tur ført til ytterligere teknologiutvikling i form av kapasitet og lademuligheter og dermed ytterligere økt attraktivitet.

I Norge pågår det nå, heldigvis, et sunt «kappløp» der mange investerer i utvikling av fornybar energiutvikling. Strømkrisen har gjort dette ytterligere viktig. Internasjonalt har EU respondert med sin «RePower EU», mens USA har sin «Inflation Reduction Act». Norge er fortsatt i tenkeboksen og har som ambisjon å utvikle halvparten av vindkraften land som Belgia, Danmark og UK skal utvikle på halvparten av tiden Norge ser for seg. Som EU eksperten Georg Riekles glimrende påpekte er ikke vind et konkurransefortrinn i Norge slik Olje/gass har vært det.

Robert Habeck, Tysklands visekansler og klima- og næringsminister gjentok særlig hydrogen som Den Viktige Energikilden for morgendagens behov. EU har sagt at de skal importere minst 10 mill tonn de neste årene, i tillegg til tilsvarende egenproduksjon. Også i USA ser man på hydrogen og ammoniakk som avgjørende energikilder for fremtidens industriutvikling. Og her vil Norge ha reelle konkurransefortrinn både knyttet til grønn og blå hydrogen. Dette i form av kunnskap, produktivitet og innsatsfaktorer.

Ulike regjeringer har utviklet ulike stortingsmeldinger og veikart, men Norge ligger likevel langt etter resten av Verden. Man har altså ikke lagt nok til rette for bærekraftig næringsutvikling i form av hverken insentiver, prosesslettelser, forutsigbarhet og andre forhold.

Dette kan/bør ikke næringslivet sitte å se på. Sammenhengen mellom butikk og politikk er her såpass åpenbar at politisk påvirkning er å anse som ren forretningsutvikling.

Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatternes regning.