Tre mot mur og betong

Byggeindustrien arrangerte møte for å la Harald Landrø bryte håndbak med Bjørn Vik. Bakgrunnen var at trebransjen i Norge, med støtte fra landbruksminister Lars Sponheim ønsker å oppildne til mer bygging av fleretasjes trehus i tre, primært rundt fire etasjer, etter hvert kanskje inntil åtte etasjer, hvor bærende konstruksjoner og branncellebegrensende konstruksjoner er utført i treverk. Dette har fått Bjørn Vik og Brannvernsamarbeidet Mur og Betong, BMB, til å ringe med store alarmklokker. - Høyhus i tre er det samme som å bygge seg til fremtidige brannkatastrofer. Forskning kan ikke underslå det faktum at tre er ypperlig som brensel, hevder Bjørn Vik. - Jeg vil heller hilse på min kollega, motpart Bjørn Vik, enn å bryte håndbak med ham, smiler Harald Landrø. I 30 år har han arbeidet med ulike materialer og nevner at det ikke er vanskelig å finne bilder av ødelagte betong- og murkonstruksjoner etter brann. Brannsikre trehus - Vi har kunnskap og verktøy i dag for å dimensjonere konstruksjonsmaterialer også i tre, som tilfredsstiller krav til brannsikring i teknisk forskrift. Vi har prøvingsmetoder og beregningsmodeller som dokumenterer dette. Din frykt er ubegrunnet, sier Harald Landrø og skyver et ferskt rapportutkast over bordet; Brannsikre trehus, en nordisk kunnskapsoversikt og veiledning. Rapporten etterfølger en nordisk håndbok som kom i 1999, og inkluderer massivtresystemer, nye risikovurderinger, sprinklerbruk og beregningsmetoder. Den gir et samlet resultat av det nordiske forskningsprosjektet Brannsikre trehus, som svenske Trätek har hatt hovedansvaret for i samarbeid med blant andre Byggforsk, NTI, industrien og myndighetene. - Hensikten er nettopp å kunne dokumentere og gi konkrete beskrivelser og råd om utforming av konstruksjoner og produkter som oppfyller vesentlige branntekniske krav i henhold til nasjonale byggeforskrifter i Norden. Her er lagt stor vekt på dokumentasjon av detaljløsninger som har stor betydning for bygging av brannsikre trehus. Beskrivelsene er først og fremst utarbeidet for å peke på mulighetene av å bygge fleretasjers hus med økt bruk av tre, fremholder Landrø, som understreker at det ikke er TreSenteret i Trondheim som har fått landbruksministeren til å flagge at han vil jobbe for en minimumsbruk av treverk i offentlige og private bygg på bakgrunn av en kriserammet norsk skogbruksnæring. En god referanse for bruk av tre er også å vise til utviklingen i USA. Selv med den store mengden av fleretasjes trehus som hvert år bygges der, foreligger det ikke noen statistikk som viser flere brannulykker i trehus enn i betong- og murhus, påpeker Landrø. Fungerer ikke - Å gjøre seg avhengig av at aktive brannsikringstiltak, som for eksempel sprinkling, skal virke i evig tid, er en usikker strategi. Slike tiltak er avhengig av regelmessig kontroll og vedlikehold, og norske byggeiere er ikke akkurat kjent for å ta sitt forvaltningsansvar veldig alvorlig, sier Bjørn Vik og referer til en fersk forskningsrapport fra Norges Branntekniske laboratorium ved Sintef. Den sier at 60 prosent av undersøkte sprinkleranlegg slett ikke fungerte etter hensikten. Mellom 10 og 20 prosent av FG-godkjente sprinkleranlegg har så store feil at alt vil gå galt ved en brann. Vik siterer også seksjonssjef for Kontroll i Norsk Brannvernforening, Dagfinn Kalheim, som sier at det bør være et kraftig varsku til byggeierne at 75 prosent av sprinkleranleggene som de kontrollerer, ikke oppfyller minimumskravene i regelverket. - Jeg synes ikke det er betryggende at det er denne teknologien som trebransjen mener man skal basere beboernes sikkerhet på i boligkonstruksjoner av tre, sier Vik. - Tre er et utmerket materiale, brannteknisk sett, bortsett fra at det brenner under gitte betingelser. Ingen er uenig med mur- og betongbransjen om det. Fordelen er at vi vet hvordan materialet brenner, og kan forholde oss til det. Viktigst er det å redde liv, når brann oppstår. I fleretasjes hus opp til syv-åtte etasjer spiller det ingen rolle om konstruksjonene er av betong, mur eller tre. Det vil uansett være tid nok til å bringe folk i sikkerhet, sier Landrø. Han legger til at det dessuten ikke er bygningskonstruksjonene som skaper de voldsomme brannene, men hva vi har puttet inn i bygget etterpå. - Det er innredningen som er brannfarlig og giftige røykgasser fra møbler, tekstiler og lignende som tar liv, sier han. Teoretisk I tillegg til det Vik mener det er usikkerhet knyttet til vedlikehold av sprinkleranlegg, trekker han frem feil og mangler på nyoppførte bygg. - Det er avdekket urovekkende mange feil og mye byggeslurv. Forholdene er ikke blitt bedre til tross for skjerpede krav til kontroll fra 1997. Det betyr at det prosjekterte sikkerhetsnivået ikke vil være til stede i det ferdige byggverket. På samme måte vil fremtidige endringer i bygget, og bruken av bygget, kunne få alvorlige konsekvenser for fremtidig sikkerhetsnivå. Kompliserte bygningstekniske løsninger, som fungerer utmerket på tegnebordet, er svært sårbare for senere og ofte vilkårlige inngrep utført av mer eller mindre kompetent driftspersonale. Jeg mener at trebransjen støtter seg for mye til teoretiske beregninger og modeller, og ikke til de faktiske forhold når bygget er i bruk. Jeg har forståelse for at trebransjen i Norge ønsker å finne nye omsetningsmuligheter, men man kan ikke forske seg bort fra det faktum at trematerialene bidrar til brannutvikling og således vil utgjøre et risikoelement i bygg hvor mange mennesker skal bo og oppholde seg. Det er umulig å få fyr på stein, mur og betong. Dessuten skal vi være klar over at tunge konstruksjoner tåler i størrelsesorden 20 prosent større brannpåkjenning enn lette konstruksjoner, bare på grunn av varmekapasiteten, sier Vik. Utnytte hverandre - Når det gjelder byggefeil og eventuell slurv, er det like risikabelt og uheldig uansett materialer. Byggefeil kan få store konsekvenser for mur- og betongbygg også. Jeg forutsetter at utførelsen skjer i henhold til lover, regler og forskrifter. Men hensyn til senere endringer i et bygg, vil det være minst like stor brannrisiko med perforeringer og gjennomføringer i mur- og betongkonstruksjoner. Her er det ene materialet like sårbart som det andre, repliserer Landrø. Han mener at fremtidig vedlikehold er like sårbart med passive, som med aktive tiltak. - Påliteligheten av de passive tiltakene over tid er ikke dokumentert å være bedre enn de aktive tiltakene. Statistikkgrunnlaget viser det motsatte. Kontroll- og ettersynstiltakene for aktive tiltak, som sprinkling, er bedre systematisert og oppfylt enn kontroller med de passive sikkerhetstiltakene, fremholder Landrø. Han er opptatt av at partene i denne diskusjonen må lytte til hverandres argumenter og ikke diskutere som om det er snakk om enten eller. - Vi må vise hvordan vi kan utnytte det beste i både treverk og mur/betong. For til slutt handler det om å utnytte de gode egenskapene til hverandre, mener Harald Landrø. Bjørn Vik nikker, men minner likevel om at stein, mur og betong etter hans mening er de beste konstruksjonsmaterialene når det gjelder brannmotstand, noe som skyldes materialenes ubrennbarhet og evne til å absorbere varme og selvisolerende egenskap ved temperaturpåvirkning.