Telenor og bredbåndsdebatten
Det er gledelig å observere at konserndirektør Berit Svendsen (Aftenposten 24. august) har kommet til sannhetens erkjennelse i viktige deler av bredbåndsdebatten, skriver Jostein Skree i TELFO i en kommentar.
Denne artikkelen er over ti år gammel.
TELFO - Tekniske Entreprenørers Landsforening, har i den løpende bredbåndsdebatten hevdet at dagens ADSL-tilbud (mindre enn 2 MegaBit/sek) ikke kan defineres som bredbånd. Dette er tidligere blitt avvist av den samme konserndirektøren i media, men nå har hun kommet til den konklusjon at dagens ADSL faktisk ikke duger når Telenor nå kjører sitt pilotprosjekt for å utvikle trippel play tjenester. Tenk det, Hedda! Kanskje vi nå kan få en ny og mer konstruktiv debatt om hva som faktisk er bredbånd, og hvilken kapasitet som må legges til grunn i en slik definisjon. Hvis vi nå er enige om at dagens ADSL-tilbud ikke er bredbånd, så vil man fort kunne erkjenne at bredbåndsdekningen i Norge ligger langt tilbake i forhold til de land det er naturlig å sammenligne oss med. Bredbåndsbløffen er nå konstatert! Dette faktum bør nå også myndighetene ta inn over seg. Det er heller ingen tilfeldighet at Telenor kjører sitt pilotprosjekt med å utvikle trippel play- tjenester i Stavanger. Der har Telenor møtt konkurranse gjennom Lyse Tele, som nå bl.a. legger sort fiber med en kapasitet med langt over 10 MegasBit/sek. Her ser vi at konkurranse nytter. Da skjerper Telenor seg. Det er ingen tvil om at myndighetenes valg om å ikke satse på en intensivert utbygging av reelt bredbånd har gitt den gamle monopolisten Telenor store konkurransemessige fordeler, og samtidig bidratt til at bredbåndsutviklingen har gått mye tregere enn den burde. Dette har rammet norsk næringsliv og vår nasjonale konkurranseevne, og samtidig rammet forbrukerne. Det er ikke slik, som Telenor og konserndirektør Berit Svendsen tidligere har hevdet, at det ikke har vært noe poeng i å forsere utviklingen av bredbånd fordi det ikke har vært etterspørsel etter de tilbud reelt bredbånd kan gi. I dag er det en rekke produkter og tjenester som ikke kan implementeres i markedet fordi den totale bredbåndskapasiteten og utbyggingen ikke er god nok. Dagens infrastruktur er en bremsekloss i markedsutviklingen. Infrastrukturen må først på plass, og så kan den reelle konkurransen skje på like vilkår mht til produkter og tjenester. Dette vil være en viktig drivkraft i moderniseringen av Norge, og noe vår nye moderniseringsminister, Morten Andreas Meyer, burde ta i betraktning i tiden som kommer. Det er faktisk heller ikke slik at alt det som er godt for Telenor, bidrar til å styrke den nasjonale samfunnsbyggingen, herunder utviklingen av en fremtidsrettet og moderne infrastruktur. Når man avvikler et monopol, er det viktig at myndighetene faktisk bruker sterke og konkrete virkemidler for å få konkurransen til å fungere i en overgangsfase. I motsatt fall utvikles det sterke private monopol, og det er like ille! Viktige deler av Regjeringens bredbåndspolitikk bør nå revurderes; herunder en intensivert satsing på utvikle en fremtidsrettet struktur for bredbånd.