Hov ungdomsskole

Foto: SplitkonFoto: SplitkonFoto: SplitkonFoto: SplitkonFoto: SplitkonFoto: SplitkonFoto: SplitkonFoto: SplitkonFoto: SplitkonFoto: SplitkonFoto: SplitkonFoto: SplitkonFoto: SplitkonFoto: SplitkonFoto: SplitkonFoto: SplitkonFoto: SplitkonFoto: SplitkonFoto: SplitkonFoto: SplitkonFoto: SplitkonFoto: SplitkonFoto: SplitkonFoto: SplitkonFoto: SplitkonFoto: SplitkonFoto: SplitkonFoto: SplitkonFoto: SplitkonFoto: SplitkonFoto: SplitkonFoto: SplitkonFoto: SplitkonFoto: SplitkonFoto: SplitkonFoto: SplitkonFoto: SplitkonFoto: SplitkonFoto: SplitkonFoto: SplitkonFoto: SplitkonFoto: SplitkonFoto: SplitkonFoto: SplitkonFoto: SplitkonFoto: SplitkonFoto: SplitkonFoto: SplitkonFoto: SplitkonFoto: SplitkonFoto: SplitkonFoto: SplitkonFoto: SplitkonFoto: SplitkonFoto: SplitkonFoto: SplitkonFoto: SplitkonFoto: SplitkonFoto: Splitkon
Betonmastlogo

Betonmastlogo

P7prosjekt

P7prosjekt

Splitkonlogo

Splitkonlogo

Østeråsbygg

Østeråsbygg

Ellingard

Ellingard

BerntsenPlan

BerntsenPlan

GKlogo

GKlogo

RVT

RVT

Midthauglogo

Midthauglogo

StrykenGudbrandsen

StrykenGudbrandsen

RandsfjordRør

RandsfjordRør

Lianlogo

Lianlogo

Østriv

Østriv

RJlogo

RJlogo

StrandEnger

StrandEnger

Like over der hvor Betonmast Asker og Bærum bygget Ullerål skole i Hønefoss for to år siden, har de nå satt opp Hov ungdomsskole for samme byggherre og med mange av de samme aktørene.

Fakta

Sted: Hønefoss

Prosjekttype: Skolebygg

Bruttoareal: 6.900

Byggherre: Ringerike kommune

Byggherrerepresentant: P7 Prosjekt

Byggeledelse: WSP

Totalentreprenør: Betonmast Asker og Bærum

Kostnad eks. mva.: 221 mill

ARK: L2 Arkitekter

LARK: Gullik Gulliksen Landskapsarkitekter

Rådgivere: RIB tre: Ny Struktur l RIA: Brekke & Strand l RIB, RIBR, RIG, RIBfy, RIG omr: Norconsult l RIE: Fremst l RIG lok: Arkimedum l RILys, RIV rør: Multiconsult l RIVA: Cowi l RIV vent: GK Inneklima l ITB: ED Prosjekt l RIM, Utførende kontroll: Roar Jørgensen

Underentreprenører og leverandører: Vinduer: Lian Vinduer l Riving: Øst-Riv l Grunnarbeid: Strand og Enger Anlegg l Stålkonstruksjoner: Skar Industri l Lett-tak: Lett-tak Systemer l Limtre og massivtre: Splitkon l Branntetting: Albanor Isolering l Elektro: Krøderen Elektro l Tømrer: Østerås Bygg og Gipsplatemontasje l Blikkenslager: Profilmontering l Maler: Malermester Buer Drammen l Systemhimling: Bærum Byggmontering l Ventilasjon: GK Inneklima l Gulvavretting: Gulventreprenøren l Fugearbeider: Øyan og Schie l Utomhus: Agaia l Flisarbeider: Stryken og Gudbrandsen l Massivtremontasje: Øystein Henriksen l Ytterveggselementer: RVT l Lås og beslag: Certego l Sports-utstyr: Titan Sport l Oppmåling: Berntsen Plan og Oppmåling l Taktekking: Rune Edvardsen l Radonsikring: Radonmannen l Metallarbeider: Midthaug l Solskjerming: Umbra Produkter l Snekkerarbeider: Majster Entreprenør l Terrazzo-arbeider: Respo Terrazzo l Skilting og taktil merking: Solvangs dekorbyrå l Byggrenhold: Renox l Rørlegger: Randsfjord Rørservice l Heis: Heisplan l Glass/alu: Østlandske Fasadeteknikk l Mur og puss: Murmester Goa

Her kan du se presentasjonen av prosjektet fra magasinet Byggeindustrien

Entreprenøren bygget Ullerål skole rett på nedsiden for samme byggherre, og samme arkitekt. I tillegg var flere av de samme leverandørene, underentreprenørene og rådgiverne med på Hov, som ligger like ved det andre prosjektet litt nord for Hønefoss sentrum. Og mens Ullerål er en barneskole, er Hov en ungdomsskole med plass til 375 elever.

– Det gjør at man kjenner hverandre veldig godt, og at man har et referansebygg. Selv om det ikke er nevnt i kontrakten med byggherren, så har de jo en forventning om hva de synes er den fineste skolen, altså det forrige prosjektet vi bygget. Vi og alle de andre leverandørene bygger på en måte akkurat det samme. Hver gang vi var usikre på en løsning, så vi på hvordan vi gjorde det på Ullerål, sier prosjektleder Tommy Bloch Sommerseth i Betonmast Asker og Bærum til Byggeindustrien.

– Så det er ganske mange likhetstrekk mellom de to skolene?

– Ja. Materialbruken inne og ute, overflater og ned til vaskerom og dusjer er likt. Alle detaljene, og hvordan bygget er innredet. I og med at vi også har brukt samme arkitekt, så har de tegnet på samme måten, svarer han.

Det er L2 Arkitekter som har tegnet begge skolene, og også de ser på dette som en stor fordel.

– Skolen ligger et steinkast unna Ullerål skole, og ble for oss i L2 arkitekter en videreføring av samarbeidet med Betonmast og Ringerike kommune. Det har vært en fordel å kjenne til hverandre og ha med seg felles erfaringer og referanser med tanke på bruk og gjennomføring. Naboskolen ble brukt aktivt i prosessen av entreprenør, prosjekterende, byggherre og brukere for å finne gode løsninger sammen, sier Ida Ve i L2 Arkitekter til Byggeindustrien.

Fire paviljonger

Området, som skolen er bygget på, defineres av to hyller i terrenget tilbaketrukket fra omgivelsene hvor skolebygget er plassert på den nedre sydlige delen av tomten og ballbaner på den øvre nordlige delen av tomta. Tomta er solrik, har utsikt og helning mot sør og det er også fra denne siden alle ankommer.

– Skolebygget er organisert som fire paviljonger mot syd og sydvest, samlet rundt skolens sentrale fellesrom «skolens hjerte» i midten og med flerbrukshallen som anleggets rygg inn i terrenget mot nordøst. Alle de fire «paviljongene» ble foreslått i to etasjer, nedskalert og tilpasset tomtens naturgitte kvaliteter, forteller Ve.

– Konseptet med paviljongene rundt et felles skoletorg (hjerte) gir et tydelig og oversiktlig anlegg, samtidig som det bidrar godt med daglys til alle funksjoner, definerer og differensierer skolens uterom. Det blir god kontakt fra innvendig felles skoletorg og ut mot de nære omgivelser, uteområder og omkringliggende natur. Likeledes vil alle skolens funksjoner være synlige og lett å lese fra utsiden. Alle skolens funksjoner, inkludert flerbrukshall, ligger mot den sentrale samlingsarenaen over to plan som derved blir skolens naturlige møteplass, samtidig som det muliggjør enkel sambruk og sonedeling. Elevarealer og lærerarbeidsplasser er plassert i plan to og spesialrom og fellesfunksjoner på bakkeplan, legger arkitekten til.

Helhetlig

Fasadene er utført med vertikal kledning oppdelt i horisontale felt med forskjellig høyde og lagt som en tradisjonell vestlandskledning i storformat.

– Det gir assosiasjoner til bruk av «spon» for kledning av vegg og tak på viktige bygg helt tilbake til tidlig middelalder. Inngangspartier i gavlene på paviljongene åpnes mer opp med en kombinasjon av store vinduer og spiler som inspirert av stedets karakteriske furuskog, forklarer Ve.

Den er bygget i massivtredekker, lavkarbonbetong, limtrekonstruksjon, lett-tak og prefabrikkerte ytterveggselementer. Med solceller på taket, og et stort uteområde med blant annet fotballbane og treningsapparater.

Arkitekten understreker at det er lagt vekt på at skolen skal framstå som et helhetlig og inspirerende anlegg, med omfattende bruk av tre og et formspråk og skala som gjør at det skiller seg ut som et viktig nybygg. Samtidig som den passer naturlig inn på stedet.

Pandemi og skred

Betonmast startet å regne på jobben i januar til april 2020. Så gikk de inn i et forprosjekt som varte tre kvart år. I forprosjekt dukket problemer med områdestabiliteten opp.

– Det var ustabilt, med kvikkleire langt ned under skolen. Det var kvikkleire et stykke under og så ligger det mye tungt oppå. Så vi måtte avlaste området bak skolen for å ta vekk vekt før vi plasserte skolen der, så åsen og skolen ikke skulle sige ned over mot Ullerål. Det var en stor masseforflytting, som ikke var så vanskelig i seg selv, men det fikk mange konsekvenser for det nye skolebygget. Høydene på tomten endret seg, og når alt skal være universelt utformet så har du veldig lite tillatt stigning per løpemeter. Det ser du for eksempel på gangveiene mellom områdene rundt skolen. Da blir det store endringer på utomhusområdet når bare forutsetningene endres litt, forteller Sommerseth.

– Gjerdrumskredet skjedde rett før vi fikk svar på våre undersøkelser. Det er klart at det ble ikke tatt lett på da. Det var ikke en politiker som ga oss beskjed om å prøve å spare penger på det, eller se om vi kunne bygge oss rundt problemet, legger han til.

De flyttet rundt 11.000 kubikkmeter, som alt måtte utføres før de kunne begynne å rive å ungdomsskolen som lå på samme tomt fra før av.

– Så dere begynte å kalkulere jobben akkurat når pandemien slo inn. Hvordan påvirket det arbeidet?

– Vi ga prisen i mars 2020, akkurat under nedstengningen hvor vi var veldig usikre på hva som kom til å skje. På mange måter var vi heldige på grunn av at vi skulle inn i et forprosjekt, og vi fikk den utsettelsen på grunn av områdestabiliteten og omprosjekteringen. På den måten rakk vi å få kontroll på situasjonen, og visste hvilke utfordringer som ville dukke opp. I og med at vi hadde mange byggeplasser som gikk gjennom pandemien, mens her startet det fysiske arbeidet i hovedsak etterpå, svarer han.

Miljøkrav og massivtre

I juli 21 startet man med grunnarbeid og masseutskifting. De fikk revet før det, men arbeidet med nybygget startet i juli. Så begynte de med massivtremontasje i oktober 2021, og den holdt på til januar 2022.

– Hvorfor valgte dere å bygge i massivtre?

– Byggherren hadde et krav om 50 prosent CO2-reduksjon på byggeaktivitet mot et referansebygg. I tillegg til at de har BREEAM Very good-krav på 45 prosent reduksjon i energiforbruk utover klasse C (9p i emnet ENE01), så det er veldig lavt maks kilowatt per kvadratmeter. Det gjør at vi må bruke veldig mye isolasjon i veggene, isolasjon i tak og i tillegg har store, tunge vinduer. Den mest optimale konstruksjonsmåten vi kunne finne var å bruke Splitkon som leverandør av bæresystemet i limtre, og bytte ut betongdekker med massivtredekker. Det var både det mest kostnadseffektive og det grønneste med tanke på CO2-reduksjon på byggematerialer, svarer prosjektlederen.

I tillegg valgte de prefabrikkerte ytterveggselementer og isolert bindingsverk, som gjorde at de fikk utnyttet trevirket og fikk isolasjon samtidig.

– Med et massivtreelement, så ender du opp med å isolere på yttersiden, så du bruker mer areal, skyter Sommerseth inn.

Prosjektet fikk også støtte fra Miljødirektoratets Klimasats-midler på grunn av miljøambisjonene i prosjektet. Det var byggherre Ringerike kommune som søkte om dette. Det medførte blant annet at man hadde en fossilfri byggeplass hvor man brukte biodiesel i stedet for anleggsdiesel. Så brukte de fjernvarme og eventuelt strøm til oppvarming. Til slutt endte energiforbruket på 71,5 kilowatt per kvadratmeter for skolebygget og 82,4 kilowatt per kvadrat på idrettshallen.

– Det er veldig bra, understreker entreprenøren.


Flere prosjekter