Holmenkollen Nasjonalanlegg Holmenkollbakke - skiarena og løypenett

Holmenkollen Nasjonalanlegg Holmenkollbakke - skiarena og løypenett

Sted: Holmenkollen, Oslo

Prosjekttype: Ny Holmenkollbakke – skiarena – løypenett

Kritisk punkt: 120 m. – 20 000 tribuneplasser – Ca 12 000 plasser på landskapstribuner – Kongetribune: 220 kvm med takterrasse – Panorama: 120 kvm utsiktsplattform

Kostnadsramme: 1,820 milliarder kroner

Byggherre: Oslo kommune

Prosjektledelse: Terramar AS og Kåre Hagen AS

Byggeledelse: Kåre Hagen AS

Tverrfaglig rådgiver for Holmenkollbakken, arena og løyper: Norconsult

Arkitekt, Holmenkollbakke: Julien de Smedt Architects (JDS Architects)

Arkitekt, arena: ØKAW Arkitekter

Landskapsarkitekt: Grindaker

Hovedentreprenør, grunn- og betongarbeider, Holmenkollbakke, kongetribune, dommertårn og kommentatorbokser: Veidekke Entreprenør

Stål- og Meshmontasje, Holmenkollbakke: Lecor AB

Hovedentreprenør arena, betongarbeider: HENT

Side-entreprenører/leverandører: Grunnarbeider, arena: Br. Gjermundshaug/ Dozerdrift - Bygningsmessige arbeider, innredning kongetribune, dommertårn, kommentatorbokser, lobby, teknisk rom: Tronrud Entreprenør - Prefab.betong-elementer, Kongetribune, dommertårn: Opplandske Betongindustri - Prefab. betongelementer, tribuneanlegg: Block Berge Bygg - Betong kulskall: NorBetong - Sikkerhetsglass: Flex CC Glass - Riving: Dokken - Kranarbeider +prefab: Kynningsrud - Hullboring, nedfallsledning: Entreprenørservice - Rørlegger: Mercur - Ventilasjon: Bryn Ventilasjon - Elektroarb. (K4002/3): Bravida - IKT (K5001): Relacom - IKT (K4004): Infratek Entreprenør - Elektroarbeider (K4001): Lefdal Installasjon - Lydanlegg: Scandec Systemer - IKT (K5001): Telenor - Heis: Elevator - Elektroniske systemer: Swiss Timing - Brakker: Malthus - IKT Sikkerhetssystemer: Infratek Sikkerhet - Sportfres og slushanlegg: Antra - Snønett: Seil-Frey - Fryseanlegg: Jääputkisto - Riggentreprenør (K8001): Cramo - Riggentreprenør (K1101): Karlsen og Nordseth Entreprenør - Stål: Ruukki Norge - Branntetting: Firesafe - Mur-, puss- og flisarbeider: Mjøndalen Mur & Puss

Med en olympisk dugnadsånd fra alle involverte parter med motto «Dette skal vi klare» ble den nye Holmenkollbakken og skiarenaen overlevert til avtalt tid den 22. februar.

– Det var mange som hadde store tvil om prosjektet faktisk var i stand til å levers den 22. februar, men det har gått etter planen. Støyen som har vært utenfor prosjektet både i presse og media har for så vidt ikke affektert oss annet enn at kunnskapen om prosessen og prosjektet kan vi. Dessverre bommer pressen av og til på det. De har jo ikke detaljkunnskaper. Vi har vært avhengig av å stole på den prosessen vi har hatt. Tonen i prosjektet har vætt ekstremt god. Et smil har løst mange og gode diskusjoner, forteller prosjektleder Arne Surén, Kåre Hagen AS.

Fantastisk opplevelse
Ifølge Surén er det en av de få byggeplassene hvor absolutt samtlige entreprenører har vært velvillig innstilt og resultatorientert, noe som har vært hele forutsetningen for å lykkes.

– Vi har vært nødt til å løse utfordringene underveis. Beslutninger er gitt på timer og dager. Jeg har vært borti byggesaker før, sier Surén, hvor noe av problemstillingen nettopp har vært at vi måtte ha med alle på en fornuftig måte. Men her har det vært ganske unikt. En fantastisk opplevelse. Spesielt de siste to månedene hvor man i prinsippet skulle gå fra en byggeplass til å levere en hoppbakke. Det har vært løpt døgnet rundt i en framdriftssituasjon der alt står på kritisk linje helt ned til det minste IKT-rommet. Alle har dratt i samme retning. Det har vært en forutsetning, ellers hadde vi aldri kommet i mål, fastslår han, og tilføyer at det har vært mange adhoc-løsninger underveis.

Alt var på langt nær ferdig prosjektert, og vi måtte til enhver tid vite hvor vi hadde hvilke utfordringer. Her har vi hatt ressurser som har sittet i hvert enkelt fagområde, og alle fagområdene har vært nødt å samarbeide på tvers. Det har vært mange og lange kamper for å få ting på plass, vedgår han.

Tilløpskonstruksjonen
Han trekker fram tilløpskonstruksjonen som den mest utfordrende byggeoppgaven. 1.100 tonn stål med fasade i et spesialvevd stålmønster, og teknikken som skulle sys sammen med mange finjusteringer knyttet til den fysiske hoppbakken.. Det svenske firmaet Lecor AB har gjort en kjempejobb med montasjen, sier Surén.

Han betegner unnarennet mer som en profil i prefabrikkerte betongelementer. Tribunene består kun av betongelementer. Det har bare vært snakk om kapasitet og å få mannskaper på plass, påpeker han, men legger til at logistikken har vært ekstremt viktig. Her har man vært nødt til å endre grepene underveis for at logistikken skulle flyte. Det har vært brukt en del penger for å optimalisere logistikken nettopp for å legge grunnlaget for flere parallelle løp. Hadde man hatt god tid kunne kanskje arbeidene vært gjort etter tur. Her ble det mye parallell jobbing, og da måtte logistikken fungere fornuftig på en ryddig måte.  Og det fikk vi til! understreker han fornøyd.

Prøve-VM
Under Prøve-VM skal vi kontrollere hvordan anlegget fungerer, og om det er elementer som trenger å korrigeres. Foreløpig, ut i fra det lille vi har sett etter at hoppbakken ble overlevert, er det små justeringer som foregår. Oslo kommune v/ Friluftsteaten driver med bakkepreparering og legger sporene, og det ser ut som det fungere helt ypperlig. Etter prøve-VM vil det bli en evaluering av byggherren, VM-organisasjonen og prosjektet. Hva fungerte og hva fungerte ikke. Og ikke minst hva som var meget bra, sier Suren og tipper at anlegget vil fungere mellom 80 - 90 prosent meget tilfredsstillende.

Mange interessenter
– Det har vært mange interessenter å forholde seg til. Oslo kommune som formell eier og alle brukergruppene. I tillegg VM-organisasjonen som skal bruke anlegget til sitt spesielle formål. Allmenidrettens interessenter med innspill fra veldig mange, noe som er helt forståelig. Det har vært givende, men en utfordring å skille hva som er viktig å få med seg, innskyter prosjektleder for skiarenaen, Einar Skåre, Terramar.

– Entreprenørene Gjermundshaug og Dozerdrift har bygget ca ti km nye løyper i skauen og 5 km blir asfaltert til sommeren for bruk til rulleskitrening. Et eget produksjonsanlegg for kunstsnø til begge bakkene og skiarenaen i indre løyper prøvekjøres i disse dager, men vil ikke bli benyttet nå på grunn av vannmangel. All natursnø i løypene fjernes og erstattes med kunstsnø som produseres i Sørkedalen. Dette skal garantere at løypene holder, når vårsolen kommer i mars. Anlegget produserer ca 50.000 kbm snø til både bakker og arenaer som er kapasiteten for å få nok snø i bakkene, forteller Skåre.

Veidekke øket volumet
Veidekke var hovedentreprenør for bygging av Holmenkollbakken og hadde underveis en økning i både arbeidsomfang og mye endringer på utførelsen. – For vårt vedkommende betød det for eksempel oppføring av råbyggene for Kongetribunen, dommertårn og kommentatorboksene som ble en ganske stor volumøkning.  Eneste mulighet var å oppføre byggene i prefabrikkert betong. Vi var nødt til å flytte en del av produksjonen vekk fra anlegget, ellers hadde det blitt altfor hektisk. Både byggherren og vi har nok blitt overrasket over omfanget av forandringer, selv om det sto omtalt i anbudspapirene, sier prosjektleder Halvard Leren i Veidekke Entreprenør.

– Heislobbyen økte underveis til nesten det firedobbelte i størrelse. Tribunearbeidene, spesielt rundt skåla, skulle i utgangspunktet være lite omfattende, men der ble det også betydelige arbeider.

For å drenere vannet fra bunnen av skåla, ble det bestemt at det skulle anlegges en selvfallsledning. Arbeidene ble utført av Entreprenørservice som en egen entreprise. Disse stoppet alle våre arbeider i området i tre til fire måneder, og er også en del av grunnen til at vi har hatt arbeider så pass lenge ut over 1. desember (opprinnelig overleveringsdato) og at overlevering ble utsatt til 17. februar, forklarer han og tilføyer at byggesaken har vært preget av et voldsomt tidspress. Noen konflikter var ikke til å unngå, men ble løst på et profesjonelt nivå. Ingen hadde nok sett for seg behovet for den kolossale tegningsproduksjonen som måtte gjøres i hele byggeperioden, påpeker han.

Leren anslår at kontraktssummen på 114 millioner kroner har økt ca 50 prosent når sluttoppgjøret er ferdig.

Tekst: Anne-Bethe Jensen - Foto: Anne-Bethe Jensen/Trond Joelson/Terje Løchen