Holmen skole

På Vestre Aker i Oslo har fire gamle og ubrukte tennisbaner blitt gjort om til den nye barneskolen Holmen skole.

Fakta

Sted: Oslo

Prosjekttype: Skole

Bruttoareal: 10.862 kvadratmeter

Byggherre: Undervisningsbygg Oslo KF

Totalentreprenør: BetonmastHæhre Oslo

Kontraktsum eks. mva.: 317 millioner kroner

Arkitekt: Arkitektkontoret GASA

Landskapsarkitekt: Østengen & Bergo

Rådgivere: RIB, RIE, RIV, RIG RIA, RIBr, RIBFy og BIM: Norconsult l RI Murverk: Sivilingeniør Finn Madsø l SHA-koordinator: Siv.Ing. Trond Thorvaldsen l Kvalitetskontroll koordinator: Opak

Underentreprenører: FDV: Venator l Rørlegger: Assemblin l Ventilasjon: Bjerke Ventilasjon l Elektro: Lys og Varme l Grunnarbeid: Håkanes Maskin l HMS-system: Omega l Pelearbeider: Nordisk Fundamentering l Gymsalutstyr: Egas Sport l Sløydutstyr: Willy Bye l Kjøkken: Idema l Betongsaging: Mimax l Fuging: Øyan & Schie l Riving: Øst-Riv l Heis: Starlift l Anleggsgartner: SL Stenlegging l Avfallsbeholdere: Enviropac l Robotboring: nLink l Overlys: Brann og Sikkerhetsforum l Dører: Swedoor l Ståldører: Lande Mek. Verksted l Foldevegger: Sigmund Olsen Agentur l Lås og beslag: Lås & Prosjekt l Taktekking og blikkenslager: Euro-Blikk og Tak l Solskjerming: Hunter Douglas avd. Vental l Rekkverk: PKS Industri l Glass og aluminium: Glassteam l Maler: Hunvik & co l Byggtapetserer: Ragnar Andersson l Systemhimling: Bærum Byggmontering l Branngardiner: BVS brann-
vernsystemer l Betongarbeider: Stenseth & RS Entreprenør l Betongsliping: Betotec l Gulvavretting: Gauksås Gulvstøp l Prefab: Norske Bæresystemer l Branntetting: Albanor Isolering l Mur, puss og flis: Mjøndalen Mur & Puss l Tømrer: Scandicon Byggeteknikk l Blåseisolasjon: Norsk Husisolering l Spilekledning: Byggimpuls l Parkett: ABS Parkettgruppen l Vinduer: Lian Trevarefabrikk l Garasjeport: Norfo

For på andre siden av anlegget til Holmenkollen tennisklubb i Bjørnveien er det som en gang var Norges dyreste skoletomt nå realisert til akkurat det formålet. Ved skolestart flytter 630 elever inn i den helt nye tre-parallell barneskolen som BetonmastHæhre Oslo har bygget for Undervisningsbygg. Barneskolen inneholder for øvrig også en spesialavdeling for autister (18 elever) og multifunksjons-hemmede barn (åtte elever).

Fleksibilitet, elastisitet og lys Holmen skole er bygget slik at man enkelt kan utvide selve skolen, og forandre rom-inndelingen.

– Vi har lagt opp til tekniske løsninger som gjør det mulig å enkelt utvide skolen fra tre til fire paralleller dersom det er ønskelig en gang i fremtiden, sier prosjektleder Kristian Dølvik i Undervisningsbygg.

– Dette har vi gjort ved at alle tekniske føringer til de fleksible sonene er lagt til arealet over himlingen i midtsonen av bygget, det vil si over de parallelle korridorene med mellomliggende birom og noen grupperom. Dette åpner for at vi kan ha en lav nedforing av himlingen i alle undervisningsareal. På denne måten kan vi flytte vegger mellom rom og endre rominndeling uten omtrent å røre de tekniske løsningene, legger han til.

Han forteller at fokuset på fleksibilitet og elastisitet kommer fra Under-visningsbyggs bestiller Utdanningsetaten i Oslo (UDE). De har kommet med tre sentrale premisser for skoleutbygginger i hovedstaden som går på krav til utvi-delse, fleksibilitet og dagslys.

– Skolen er utført etter passivhus-standard. Et vesentlig element i bestillingen fra UDE er krav til dagslys. Det er prosjektert med 1 prosent dagslys på innerste pult, og det har vi klart. Dette har blant annet medført utfordringer i forhold til fasadene av tegl, med store vindusutsparinger og lange spenn, forklarer prosjektleder Stig Rømo i BetonmastHæhre Oslo. Den lave nedforingshøyden i undervisnings-arealene, og med det høye vindusfelt, har bidratt til å gjøre dette mulig.

Totalentreprise i partnering

Både byggherre og entreprenør viser til et tett samarbeid mellom dem og arkitekt og rådgivere allerede fra forprosjekt-stadiet som viktig for at de lykkes med gode løsninger rundt disse tre premissene. De mener de har funnet nøkkelen til et godt samarbeid gjennom en modell de har kalt «totalentreprise i partnering».

Denne samspillsmodellen er en gjennomføringsmodell der byggherre, arkitekt, landskapsarkitekt, rådgivende ingeniører, byggentreprenør og tekniske entreprenører er organisert som en partneringallianse. Alliansen forplikter seg overfor byggherre og hverandre til et felles ansvar for innfrielse av mål og krav relatert til blant annet fremdrift, kvalitet og kostnad.

– Sammen danner vi en allianse, og hele gruppen smeltes sammen gjennom gjensidige forpliktelser til økonomi, fremdrift og kvalitet i prosjektet. Det er andre gangen vi jobber etter denne modellen. Vi gjorde det også på Nordseter skole, og det er mange av de samme partnerne som har vært med denne gangen også, forteller Rømo.

– Vi har jobbet godt sammen. Noen reagerer kanskje på at vi på et så stort prosjekt kan ha en såpass lav byggherrebemanning, men den organisasjonen vi har knyttet til oss, også gjennom kontraktsmodellen, har alle funksjoner som skal til for å kjøre et stort prosjekt. Denne måten å jobbe på fører til at vi må tenke litt annerledes enn i en vanlig totalentreprise. Vi har fått til et samarbeid som har vært konfliktfritt, hvor alle medarbeiderne har trivdes og ønsker å gjøre sitt beste. Det er et fenomenalt utgangspunkt for måloppnåelse, skyter Dølvik inn.

Et vesentlig virkemiddel er gjennomføring av temabaserte workshops. De første samlingene ble benyttet til å definere felles mål i prosjektet, mens i de påfølgende har vi jobbet med tema knyttet til kvalitetssikring, sentrale fokusområder i forestående faser samt utfordringer og oppgaver i avslutningsfasen. Teambygging er fast tema i workshopene.

To skoler i en

Etter at forprosjektene var ferdige, prosjektet var godkjent i Undervisningsbygg og de offentlige godkjenningene var på plass, startet selve byggingen i april 2016. Da hadde prosjektet blitt utvidet til også å gjelde omlegging av den gamle Bjørnveien.

– På mange måter er det et tradisjonelt skolebygg med prefabrikkerte hulldekker og fasader i tegl, men litt ekstra detaljer gjør bygget mer spennende enn andre skolebygg. I tillegg er en del av de innvendige overflatene oppgradert med spilekledning, tregulv og slipt betonggulv, sier Rømo. Faktisk har det gått med hele 50 kilometer spilekledning i prosjektet, som er med å sørge for et behagelig lydnivå.

Den «vanlige» barneskolen og spesialavdelingene knyttes sammen under et utendørs amfi. Dette amfiet sørger også for at naboer får en siktlinje gjennom skolen mot byen, og skolen det samme andre vei.

Spesialavdelingen har for øvrig en egen inngang på baksiden av bygget hvor de multifunksjonshemmede elevene kan kjøres rett til sin etasje. Disse elevene holder til i andre etasje i spesialavdelingen, mens elevene med autisme holder til i tredje etasje. I de to etasjene under disse har man bygget en dobbel gymsal med tilhørende garderobeanlegg.

Også ute fremstår skolen som gjennomtenkt og smart, og elevene får tilgang på et utall aktivitetsområder. I tillegg får spesialdelen sitt eget uteområde. Totalt har skolen hele 18.000 kvadratmeter uteareal, og innenfor dette oppholdsarealer for elevene på cirka 12.500 kvadratmeter, som gir rundt 20 kvadratmeter ute-areal per elev. På uteområdene har man også satt i stand tennisklubbens gamle klubbhus, som lå brakk, slik at dette nå huser lager og et stort uteområde under tak.

Man har også laget et eget parkeringsanlegg under bakken. På bakkenivå er det ingen permanente parkeringsplasser, men opparbeidet flere lommer for foreldre som skal hente og levere elevene.

Utfordringer under bakken

De forteller også om store arbeider under bakken. Der ligger blant annet tekniske rom med store ventilasjonsaggregater. Luftinntak og -avkast går gjennom store kanaler i grunnen.

– Prosjektet gjennomførte også en stor jobb for Vann- og avløpsetaten i Oslo når vi flyttet hovedvannledningen på 50 centimeter som kom i konflikt med skolebygget. Nå passerer den gjennom varmesentralen under bygget, hvor den henger i taket. Det var en stor og krevende jobb som måtte utføres parallelt med øvrige arbeider i grunnen, sier Dølvik.

Skolen ligger på et område hvor grunnvannet står høyt, og alle byggene er forankret til fjell. I tillegg er det tette leirmasser der, som gjør at vannet som kommer inn ikke så lett dreneres bort.

– De største utfordringene i prosjektet har vi hatt i grunnen. Omlegging av vannledning først, og siden alle tekniske rommene i kjelleren. Disse har inntakskanaler i bakken til luft inn og ut. Det krevde mye planlegging og tar stor plass på tomten. I tillegg til det har vi laget et stort fordrøyingsbasseng under skolegården. Så vi hadde noen logistikkutfordringer i en periode, sier Rømo.

Til tross for noen utfordringer ble bygget overlevert som avtalt 16. mai i år, og utearealene skal stå klare når skoleåret starter.

Nytenkning

Innad i prosjektet er de også fornøyd med flere nyskapende elementer de har brukt. For eksempel prøvde de ut nLinks etter hvert mye omtalte takboringsrobot i enkelte deler av prosjektet. Her har prosjektet kommet med tilbakemeldinger til produsenten som de håper kan være med på å videreutvikle roboten.

BIM har vært brukt i planlegging, prosjektering og produksjon. De har også plassert ut to BIM-kiosker i bygget, som har blitt godt brukt. Både byggherre og entreprenør er enige om at slike kan settes ut enda tidligere i neste prosjekt.

Prosjektet har også satset hardt på SHA-arbeidet. Fasiten ble to mindre skader med fravær, men ingen alvorlige hendelser. Prosjektalliansen delte blant annet ut premier til gode RUH-meldinger.

– Det har vært et kontraktsfestet krav om lærlinger, og vi har både hatt lærlinger og hatt fokus på dem. De har for eksempel vært med i fremdriftsmøter, på vernemøter og hatt kurs i BIM-kiosk og i SHA-rapportering. I tillegg hadde vi en ekskursjon med lærlingene til Bygg Reis Deg, forteller Rømo.

Dessuten ble alle i prosjekt knyttet sammen via en t-skjorte inspirert av den gule ledertrøyen i Tour de France. Tour de Holmen var laget som en band-t-skjorte hvor man kunne hake av de forskjellige milepælene i prosjektet. I tillegg har alle som har jobbet på prosjektet hatt anledning til å følge med på prosjektets Instagram-konto. De aller fleste har også skrevet under på en plakett, som forteller et de har deltatt i byggingen av skolen. Plaketten er hengt opp i skolens aula.

– Når vi nå nærmer oss slutten tenker jeg; er vi ferdig alt, vi skulle gjerne holdt på litt til. Det har vært en fantastisk reise, avslutter en fornøyd Rømo.