Høgskolen i Oslo

Høgskolen i Oslo

Sted: Pilestredet, Oslo

Prosjekttype: Undervisningsbygg med rehabilitering, ombygging og nybygg

Bruttoareal: 19.000 kvm (rehab. patologi: 12.500, nybygg: 6.500)

Byggherre: Statsbygg

Kostnadsramme:
776 millioner kroner (pr. juli 2011)

Entrepriseform: Delentrepriser

Arkitekt: Lund + Slaatto Arkitekter

LARK: Sundt og Thomassen

Prosjekteringsledelse:
Erstad & Lekven

Byggeledelse og BL/SHA-koordinator for utførelse:
Kåre Hagen

Rådgivere: RIB og riving: Dr. techn. Olav Olsen - RIV, HMS/miljø, RIBR, RIA, RIG: Norconsult - RIE: Ing. Per Rasmussen

Delentrepriser: Miljøsanering: AF Decom - Grunnarbeider: Atlant Entreprenør - Bygg- og fasadeentreprise: Peab - Rør og elektro: YIT - Ventilasjon: Østfold Enøk og Ventilasjon - AV-utstyr: ABC Teknikk - Heiser: Kone

Underentreprenører/leverandører: Riving: Rivtec - Brønnboring: Båsum Boring - Stikking: Solli & Hoff - Fasader: Staticus - Kraner: Kranor - Stålarbeider: Åkrene Mek. Verksted - Stillas: Byggesystemer Oslo - Betongrehab: R. Bygg - Elementvegger: Modulvegger - Presenning og telt: O. B. Wiik - Malerarbeid: Magnusson - Stål: Metacon - Taktekking: Nortekk - Gulvbelegg: Byggbelegg Elvestad - Himling: Bærum Byggmontering - Innredning: Idema - Branntetting: Kaefer Construction - Metall påhengsvegger: GBS Produkter - Fasade/vegger/glasstak: Staticus  - Fasade: Profilteam - Tribune auditoriumstoler: Fora Form - Blikkenslager: Erling Freitag - Fuktmåling: Dry-IT - Tredører: Nordic Door - Mur, puss og flis: Viking Entreprenør - Terazzo: Norsk Gulvservice Montering - Utomhusarbeid: Tranby - Leveranse prefabelementer: Nor Element - Parkett: Parkettpartner

Etter en lang og omstendelig rehabilitering er det gamle Rikshospitalets patologibygg omgjort til et energi- og miljøvennlig kontor- og undervisningsbygg. Sammen med et nybygg på sju etasjer mot Pilestredet skal det huse nye lokaler for sykepleierutdan-
ningen i Oslo.

De mellom 1.500 og 2.000 studentene og ansatte flytter inn i et tidsriktig og funksjonelt kompleks på hjørnet av Holbergs gate og Pilestredet. Høyblokka er på ca. 11.500 kvm fordelt på ti etasjer over og to etasjer under bakkenivå. En høy glassgård knytter dette sammen med det ca. 6.500 kvm store nybygget, som har sju etasjer over bakkenivå og tre etasjer under. De nye arealene inneholder nytt inngangsparti fra Pilestredet, undervisningsrom, diverse møte- og grupperom, bibliotek, kantine, sengeposter med under-
søkelsesrom og rene kontoretasjer. Et nytt auditorium med inntil 450 sitteplasser er anlagt i nybyggets tre underetasjer.

Forhistorien
Etter flyttingen av Rikshospitalet til Gaustad ble det meste av bygnings-
massen gjort om til boligformål. Men planene for Patologibygget – høyblokka – samt et mindre volum ut mot Holbergs gate og Pilestredet, var gjennom mange mulighetsstudier.

Tiltakspakken
Høgskolen i Oslo holder til i området og hadde et stort behov for større og mer hensiktsmessige arealer. Prosjektstarten var allerede i mars 2003, men ble liggende i køen av statlige bygge-
prosjekter frem til et revidert forprosjekt i mars 2009. Samme år kom også tiltakspakken fra regjeringen på 2,8 milliarder kroner. Den skulle stimulere sysselsettingen i byggenæringen, og blant annet gå til å fremskynde og pusse opp offentlige bygg, deriblant skoler og høgskoler.

Lista lagt høyt
I pakken lå det også en forpliktelse om at tiltakene skulle ha en grønn profil, ved å satse på reduksjon av klimagassutslipp og økt energiøkonomisering. Statsbygg har som mål å komme under 100kWh/kvm/år i kjøpt energi.

At arealene kun er øremerket sykepleierutdanningen er allikevel ikke helt korrekt. Også Institutt for estetiske fag, som blant annet dekker drama- og teaterkommunikasjon, har nå fått sine skreddersydde lokaler. Studentene der har fått to prøvesaler, garderober og et Black Box-teater til sin disposisjon.

Helhetlig oppgradering
Arkitekter for det omfattende prosjektet er Lund + Slaatto Arkitekter. Deres forslag var å beholde og fullstendig rehabilitere og oppgradere høyblokka som sto ferdig i 1970, og å rive det lavere tilbygget på to etasjer som lå mot Pilestredet, samt en bakfløy i tre etasjer. Med en tilbaketrukket første og sjuende etasje skulle et nybygg oppføres langs Pilestredet. Det overordnete konseptet for tomta var å gi området en helhetlig oppgradering for å sikre den fremtidige arkitektoniske utformingen.

Statsbygg, rådgivere, entreprenører og leverandører sto foran store utfordringer både med prosjektering, miljøsanering, rivearbeider og med utførelsen av de forskjellige entreprisene. Erstad & Lekven har hatt prosjekteringsledelsen, men byggeledelsen har Kåre Hagen hatt ansvaret for. To av de rene byggentreprisene omfatter rivearbeider og sanering (AF Decom), og grunn- og spuntarbeider (Atlant Entreprenør).

– Vi støtte på utfordringer med grunnarbeidene, der det var nødvendig å spunte langs Pilestredet og opp langs Holbergs gate. Spunten måtte etter hvert få ekstra avstivning grunnet setninger i Pilestredet, sier Statsbygg prosjektleder, Atle Sand.

Peab har to entrepriser; K 204 omfatter fasadearbeidene, mens K 203 innebærer nytt råbygg og alle innvendige bygningsmessige arbeider. Med en verdi på 111 mill. kr. er denne bygningsentreprisen prosjektets største.

Store ombygginger
– Dette er et komplisert prosjekt. Høyblokka har store og grove betongkonstruksjoner som vi enten måtte åpne, fjerne eller legge noe til i. Dekker er hugget opp i alle etasjer mot nord for å etablere ny heissjakt og trappehus. Heissjakten i sør er forlenget og modernisert. Den gamle takkonstruksjonen er revet og bygget opp igjen. Under deler av tiden måtte vi bygge nytt mens rivingen i nord pågikk samtidig, sier Håkan Sjøstrøm, prosjektleder i Peab.

Samtidig riving
– Statikken i det gamle bygget var krevende, siden flere etasjer måtte rives for å få til ny rominndeling. Bæringen i bygget går nord/sør på langs, med dragere på tvers imellom. De ble kappet for å gi plass til nye sjakter, og koblet på igjen. I ca. to tredeler av etasjene i sør drev vi med bygningsmessige arbeider, mens det ble drevet støpearbeider i nord. Det var mulig man ikke så alle utfordringene i en tidlig fase. Det ga utfordringer for fremdriften, forklarer Sand.

Bygget har i alt tolv ventilasjonssystemer fordelt på fire tekniske rom. På toppen av høyblokka er to ventilasjonssystemer som betjener høyblokka fra plan 2-10. I K 002 i høyblokka er et stort teknisk rom som forsyner nedre deler av høyblokka og nybygget. På plan 7 i nybygget er to ventilasjonssystemer som forsyner nybygget fra plan 2-7.

Det store auditoriet i nybygget har et eget ventilasjonssystem som er plassert i 00K.Totalt behandlet luftmengde er ca. 180.000 kubikkmeter/h. Hele bygningskomplekset er forsynt med anlegg for tilpasning av ventilasjonsluftmengden etter behov (VAV), for optimal energiøkonomisk drift. I tillegg er alle varmegjenvinnere optimalisert med tanke på maksimal gjenvinnereffekt.

– Seks brønner for jordvarme ned til 300 meter, vil i teorien kunne gi ca. 70 kW. I tillegg til utkastluften benytter vi også varme fra telematikkrom, hoveddatarom og kjøl/frysrom som gir energi til varmepumpene. Dette er det første høgskolebygget som er Klasse A lysegrønt, og med et beregnet forbruk på 86 kWh/pr. år. Selv om ikke hele bygget er tatt i bruk, er det nå på det kaldeste kun ca. 10 prosent pådrag fra fjernvarme som går til oppvarming, sier Sand.

Fasader
Lund + Slaatto har vært interiørarkitekter i denne utvidelsen for Høgskolen. Men har også det naturlige designansvaret for fasadene. Staticus fra Litauen er underentreprenør av Peab på komplette løsninger. Selv om Staticus er en stor fasadeentreprenør på kontinentet, var dette deres første kontrakt i Norge.

Solskjermingssystemet består av helautomatiske skodder som går sidelengs i bane og styres av sensorer, men som allikevel kan styres individuelt innenfra. – Vårt system har en løsning som gjør det mindre utsatt for nedisning, spesielt i nedkant og dermed driftsstopp. Solskjerming med persienner er også svært vindutsatt. Denne løsningen er mye mindre vindsensitiv, noe som er viktig oppover i etasjene på høyblokka, forklarer Atle Gjeving, som i gjennomføring av dette prosjektet har vært daglig leder hos Staticus Norge.

Den høye gavlveggen med aluminiumsplater mot sør har en buet avslutning i nedkant. – Andre platebygg med synlige fester kan ha refleksjoner og ujevnheter som er svært synlige. Disse platene er hele 4 millimeter tykke, og er derfor stivere, mer stabile og enhetlige. Og montert med stor presisjon. Tykkelsen er ikke standardleveranser, disse er valset i Spania og natureloksert i Italia, forteller Gjeving.

SHA
Statsbygg gjennomfører ca. 160 prosjekter til enhver tid, hvorav 20 - 30 større prosjekter blir ferdigstilt hvert år. Det krevende arbeidet på Høgskolen, også i høyden med fasadene, var gjenstand for et stort SHA-fokus fra byggherre Statsbyggs og hovedbedrift Peabs side.

Byggherreavdelingen i Statsbygg deler to ganger i året ut Den Gyldne Hjelm til et prosjekt som har utmerket seg i forhold til sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA-arbeid). I desember i fjor fikk nettopp dette prosjektet den Den Gyldne Hjelm for et grundig og systematisk SHA-arbeid, og for å være en sikker og ryddig arbeidsplass.

Hele skolen skal tas i bruk nå i vårsemesteret, selv om plan to til ti på høyblokka ble tatt i bruk allerede i juli i fjor. Det var viktig å få administrasjonen på plass, og med en liten ombygning mot nordøst kunne en midlertidig resepsjon etableres der.

– Arbeidet med nybygget og høyblokka har vært utfordrende. Ikke minst med tanke på at det alltid dukker overraskelser i slike rehabiliteringer, og dermed avvik fra hva man prosjekterte. Det har vært mange tilpasninger, og en enorm innsats fra konsulenter og entreprenører. Det har også krevd stor funksjonærinnsats fra vår side, vi har vært inntil 15 personer på prosjektet. Men denne typen prosjekter krever mye med hensyn til dokumentasjon på materialer og metoder. Ikke minst har SHA-arbeidet vært omfattende, noe også prosjektet ble belønnet for da det fikk Den Gyldne Hjelm, avslutter Sjøstrøm.

Tekst og foto: Trond Joelson