Hans Strøm-huset

Klikk her for å se presentasjonen av prosjektet fra magasinet Byggeindustrien

Ifølge driftsleder for Statsbygg ved Høgskulen i Volda, Alf Bjarte Brevik, skal Statsbygg gå foran for å redusere miljøavtrykk i byggebransjen.

– Vi skal levere bedre enn kravene på miljø. Byggebransjen må få ned miljøavtrykket, og det er naturlig at Statsbygg går foran. Derfor har vi nå veldig sterkt fokus på å bygge og drive mest mulig miljøvennlig, sier Brevik. Han har driftsansvaret for ni bygg med totalt 34.000 kvadratmeter bygningsmasse på campusen til Høgskulen i Volda.

Et av byggene som trengte modernisering, var det 4.400 kvadratmeter store Hans Strøm-huset som ble bygget i 1984. Etter 40 år var bygget nedslitt og utdatert som undervisningsbygg. Dette er bygget der journalistutdanningen i Volda holdt til helt til den flyttet inn i et flunkende nytt mediebygg på nabotomta i august 2021. Da Hans Strøm-huset ble tømt, startet prosessen med den videre bruken av bygningsmassen. Løsningen ble å bruke eksisterende betongkonstruksjon, og bruke om igjen så mye av materialene som mulig, både i eget prosjekt, i andre bygg på campusen, eller gi det bort til interesserte utenfor høyskolen.

Studenter og ansatte ved Avdeling for samfunnsfag og historie tok i bruk bygget etter nyttår. Bygget er nå inne i en seks måneder lang prøvedrift før overlevering.

80 prosent kildesortering

Cirka 120 millioner kroner er brukt inkludert moms. For denne summen har høyskolen fått tre fulle etasjer med topp moderne undervisningsrom, sosiale soner og kontorer. Samt en halv etasje i underetasjen med garderober, tilfluktsrom, teknisk rom og spesialrom for animasjonsutdanningen, og teknisk rom på taket som er bygget ut for å få plass til ventilasjonsaggregater i henhold til dagens krav.

Byggearbeidet ble mer omfattende enn først planlagt, siden behovet for teknisk utbedring i praksis gjaldt hele bygget, og man så at man med nye grep kunne få mer kvalitet ut av bygget. Løsningen ble et spleiselag mellom Statsbygg og Høgskulen Volda som fant penger på vedlikeholdsbudsjettet. Partene delte kostnadene om lag 40-60.

– Statsbygg skal være ledende, og først ute med prøving og feiling. I arbeidet med Hans Strøm-huset har vi hatt krav om 80 prosent kildesortering. Teknisk forskrift har krav om 70 prosent. Vi har hatt krav om fossilfri byggeplass, og har hatt el-oppvarming i byggefasen og anleggsmaskiner på biodiesel. I løpet av 2024 skal Statsbygg redusere energiforbruket med seks prosent i bygningsmassen. Hans Strøm-huset bidrar godt til den statistikken. I tillegg satser vi på ENØK-tiltak i andre bygg på campusen. Vi har i alt 30 ventilasjonsaggregater i forskjellige aldre hvor åtte av de eldste ble skiftet til nye og mer energieffektive modeller i 2023, og vi skal skifte to til i år, sier driftssjef Brevik i Statsbygg Volda.

Den nye energiløsningen i Hans Strøm-huset er bergvarme. Det er boret sju energibrønner på til sammen 1.820 meter. Det vil si at hver brønn er cirka 260 meter dyp. Via energisentralen gir energibrønnene varme gjennom et vann-til-vann varmepumpesystem til radiatorer ute i bygget. Disse radiatorene erstatter panelovner.

Bygget har nå fått energimerke gul B. Utskifting av alle vinduer på fasade til NorDan-vinduer med høyere U-verdi, og ny, tykkere isolasjon i vegger, er med på å senke energiforbruket. Den eksisterende 15 centimeter isolasjonen i yttervegger ble skiftet ut, samtidig som det ble lagt på 10 centimeter ekstra isolasjon, slik at bygget nå har 25 centimeter isolasjon.

70 av de gamle vinduene ble solgt, eller i praksis gitt bort, til private.

– Vi har et betydelig ombruk av materialer med restlevetid. Eksempelvis er røykdetektorer, lysarmatur, ventilasjonskanaler og om lag 50 dører som kunne brukes videre i prosjektet, sier Brevik. Han forteller at flere av dørene som ble vurdert til å ikke har restlevetid, ble brukt til øving av det lokale brannvesenet. De øvet rett og slett på å slå seg gjennom låste dører, slik at de gamle dørene hadde en ombruksverdi på den måten.

Realkalisering av fasade

Prosjekt- og anleggsleder for totalentreprenør HS Bygg Øyvind Sunde sier de stedstøpte betongkonstruksjonene fra 1984 stort sett var i bra stand, men at de måtte gjøre tiltak på fasaden.

– Vi har rehabilitert betongfasaden. Planen var en forenklet reparasjon, men fasaden viste seg å ha mer omfattende korrosjonsskader enn først antatt. Vi måtte til med en omfattende realkaliseringsprosess. Det vil si at vi måtte sette strøm på betongen for å gjøre den basisk, slik at korrosjonsbeskyttelse av armeringen blir gjenopprettet, sier Sunde.

– Vi måtte rehabilitere betongen på alle fire yttervegger. Realkalisering ble i hovedsak utført på fasadebjelker.

Tar med seg erfaringer med ombruk

H-fasader har levert glass- og aluminiumsfasader. Fasadeplater i aluminium er i hovedsak ombrukt, supplert med nye fasadeplater fra den lokale blikkenslageren Ørsta Vedlikehald. Også den karakteristiske røde teglsteinen på fasaden er ombrukt.

– Store areal er totalrehabilitert, andre er i mindre grad berørt. Vi hadde i kontrakten at vi skulle vurdere ombruk der muligheten var til stede. For vår del har det vært en interessant og lærerik prosess med ombruk av materialer, det er noe vi tar med oss videre til andre prosjekter, sier Sunde.

Et eksempel på ombruk er glassvegger i loungerom i plan 3. I forbindelse med rivearbeidene ble eksisterende glassvegger forsiktig demontert, lagret i byggefasen og senere remontert. De fleste skilleveggene mellom kontor er ombrukt, der lengden ble tilpasset bredere korridor. Deler av eksisterende himlingsplater ble ombrukt i nye kontor.

Lisa Krøvel var prosjektleder for Statsbygg på Hans Strøm-huset gjennom selskapet Metier. Hun var innleid til prosjektjobbing i Statsbygg i syv år før hun etter jobben med Hans Strøm-huset gikk over til AF Gruppen ved nyttår.

Hun forteller at prosjektet startet med at det ble pekt på i campusutviklingsplanen for høyskolen fra 2020.

– Det ble ledig areal i Hans Strøm etter at mediebygget ble ferdig. Når det tilstøtende Ivar Aasen-huset mot øst skal utvikles til annet bruk, vil en del undervisningsareal for høyskolen måtte erstattes. Det ble satt i gang en mulighetsstudie som konkluderte med at det ledige arealet i Hans Strøm-huset kunne brukes om igjen og erstatte undervisningsarealet, sier hun.

Hun forteller at de har søkt Enova om støtte til gjennomføringen av prosjektet med ombruk.

– De har gitt oss tilsagn om støtte for prosjektering av ombruk, som kommer godt med, da dette for de fleste fortsatt er en ny måte å jobbe på, sier Krøvel.

Volda kommune eier Ivar Aasen-huset. I august ble det kjent i en pressemelding at Volda Utvikling AS, eid av Volda kommune, har signert avtale med Sisa Invest AS om kjøp av 100 prosent av aksjene i Aasen Eigedom 1 AS for utvikling av Aasenkvartalet. Planen er å bygge inntil 10.000 kvadratmeter næringsareal der dette bygget fortsatt står i dag. Bjørn Dæhlie står bak selskapet som har sikret seg eierskap til første byggetrinn.

Utfordring med føringer

En velkjent problemstilling i forbindelse med rehabilitering av gamle bygg er å få plass til føringer for ventilasjon og annen infrastruktur. De gamle byggene ble konstruert for langt mindre installasjoner, med lavere takhøyde. Dermed blir det vanskelig å få plass i forbindelse med rehabilitering. En konsekvens av dette er at mange gamle bygg blir revet fordi det er lettere å sanere og bygge nytt.

– Det kunne vi gjort her også, men sanering av bygningsmassen ville skapt et helt annet volum av avfall fra byggeplassen. Her har vi hatt sterkt fokus på ombruk av materialer, ENØK-tiltak og sortering og gjenvinning av avfall fra byggeplassen gjennom Retura. Klart det er mer arbeidskrevende enn å fylle alt i en konteiner, men det er en jobb byggebransjen er nødt til å gjøre om vi skal komme oss videre og bli mer miljøvennlig. Jeg tror dette er veien å gå for å redusere fotavtrykkene for bransjen vår. Og det hadde vært dyrere å bygge nytt, påpeker Krøvel.

Anleggsleder Ole Stian Tomasgard for HS Bygg sier det har vært utfordringer med tekniske føringer også på Hans Strøm-huset.

– Det var en utfordring å få tekniske føringer frem til alle soner, siden det går høye betongbjelker på tvers som blant annet kom i veien for ventilasjons- og sprinkelrør. Det var tre meter fra dekke til dekke, men under bjelkene var det bare knappe to meter. I kombinasjon med kjerneboring for en del mindre rørdimensjoner, ble løsningen å dele det inn slik at flere aggregat måtte fungere i samme etasje. Vi kjerneboret hull i dekket på hver side av dragerne oppe på taket, og i dekkene under slik at vi kom ned i etasjene under med de største rørdimensjonene uten å måtte krysse under betongdragerne.

Belegg med høye trinnlydsegenskaper

På gulvene er det stort sett lagt vinyl gulvbelegg med høye trinnlydsegenskaper.

– Vi kunne ikke rette opp alle gulvene på grunn av tyngden dette ville tilføre på eksisterende bærekonstruksjon. Isteden slettet vi dem ut slik at overflaten ble jevn, og la gode trinnlydsdempende belegg. På den måten ble det bedre lydforhold, sier Tomasgard.

På veggene er det stort sett sparklet og malt gips, med systemhimling i tak. Nye toalett og garderober har flislagte vegger, med belegg eller flis på gulv. I kontorområdet i tredje etasje er det glasskillevegger mot korridor.