Stor forbedring av potetkvalitet

En oppsummering av resultatene fra kvalitetskontroll av matpoteter viser at det har vært en jevn og klar forbedring av kvaliteten på matpoteter som selges i norske butikker de siste 20 år. Kvalitetskravene har blitt strammet inn flere ganger siden kvalitetskontrollen i butikk startet i 1988. Fra 1999 har potetene blitt vurdert ut i fra 17 forskjellige feil, fra bløte råter til skallmisfarging og overflateskurv.

Hovedkonklusjonene for kvalitetskontroll av matpoteter 1988-2008 er:

Antall feilenheter ved kontroll hos grossist er gått ned med 36 prosent.
Antall feilenheter ved kontroll i butikk er gått ned med 50 prosent.
Størst relativ forbedring har det vært for bløte råter, tørre råter og støtblått.
Feilene som øker mest fra kontroll på grossistleddet til kontroll på detaljistleddet er tørre råter, støtblått, visne og grodde poteter.

Hovedårsak til vraking av potetpartier var først sterke mekaniske skader, så tørre råter, mens det de siste årene har vært feil sortering/merking.
Antall dager fra pakking til kontroll i butikk har gått ned fra 17 til 10. Det vil si at omsetningshastigheten er rundt en uke kortere nå enn da kvalitetskontrollene i butikk startet i 1988/89.

Utviklingen de siste årene innenfor omsetningen har gått i retning av at fire kjeder nå tar hånd om nesten all omsetning både på grossist- og detaljistleddet. Av kjedene er det Rema 1000 som har den korteste omsetningstiden og den beste kvaliteten på potetene. Rema 1000 har sammen med Norgesgruppen hatt den største kvalitetsfremgangen fra 1988/1999 - 2000/2008.
De tre beste potetsortene med hensyn på antall feilenheter har vært Juno, Aksel og Snøgg. Alle tre er tidligpoteter. Det blir registrert mer grønne poteter i hvite sorter enn i de røde.

Sorter

De siste årene har det kommet flere nye sorter inn i matpotetdyrkingen, hvorav mange er hvite. Tidligere var de fleste sortene som ble dyrket til mat her i landet røde. I perioden 1988 - 1998 utgjorde de hvite sortene bare 3 prosent, mens det i perioden 2001 - 2008 var 25 prosent. For sesongen 2007/2008 var prosentandelen for hvite sorter oppe i 37 prosent. De nye sortene har de siste årene vist bedre kvalitet (mindre feilenheter) ved kontrollen enn de eldre sortene.

Flere hvite sorter har imidlertid medført større problem med grønne poteter i omsetningskjeden. Hvite sorter blir lettere grønne enn røde sorter, da fargen beskytter en del. Når potetene blir utsatt for lys, starter de produksjon av bladgrønt (klorofyll) som i seg selv ikke er farlig. Men samtidig med dannelsen av klorofyll skjer det en opphopning av stoffet solanin, som er et glykoalkaloid som finnes i potetene og er med på å gi den typiske potetsmaken, men som i for store mengder er giftig.

Omsetningshastighet

Potetkvaliteten er avhengig av hvor lenge potetene har vært i omsetningssystemet fra de er pakket. Lang transport av potetene fram til omsetningssted vil medføre lengre tid fra pakking til omsetning. Dette påvirker kvaliteten. Kontrollene viser at potetene stort sett holder kvalitetskravene 3 uker fra pakking. Dette er selvfølgelig avhengig av oppbevaringsmåte og - temperatur. Ved kjøp av poteter kan det være lurt å se etter pakkedato.