Glommasvingen skole

Prosjektleder Ole Gunnar Holen i Sør-Odal kommune, anleggsleder Tommy Ekornhol og prosjektleder Terje Skjønhaug i Backe Romerike, kan fortelle om et godt samarbeid mellom entreprenør og byggherre.

Alle 1. - 10. klassinger i Sør-Odal kommune kunne nylig flytte inn i en av landets største og mest gjennomførte massivtreskoler.

Fakta

Sted: Skarnes, Sør-Odal kommune

Prosjekttype: Skole for 900 elever fra 1. – 10. klasse.

Areal (BRA): 9300 kvadratmeter

Totalentreprise eks. mva: 279 millioner kroner

Byggherre: Sør-Odal kommune

Byggherreombud: Prosjektråd Innlandet

Totalentreprenør: Backe Romerike

Arkitekt og interiørarkitekt: L2 Arkitekter

Landskapsarkitekt: Dronninga Landskap

Rådgivere: RIB, RIV (for byggherre), RIE (for byggherre): WSP l RIByFy og BREEAM AP: Norconsult l RIBr: Roar Jørgensen l RIG: Rambøll l RIE: Bright l RIV: ÅF Engineering l BREEAM revisor: ÅF Advansia l Trerådgiver: iTRE

Underentreprenører og leverandører: Ventilasjon: GK Inneklima l Rørlegger: Bravida l Elektro: Romerike Elektro l Grunn- og utomhusarbeider: Nordby Maskin l Betong: Betong Øst l Massivtre: Binderholz Bausysteme l Flis: Bjørklund og Løvlien l Tømrer: Rivtec l Foldevegger: Sigmund Olsen l Idrettsutstyr: EGAS l Vinduer: NorDan l Ståldører: Lande Mek. Verksted l Laminatdører: AT Tre l Garasjeporter: Nassau Norge l Lås og beslag: Kabadorma l Lett-Tak: Lett-Tak Systemer l Taktekker: HesselbergTak l Overlys: Jet-Bramo l Solavskjerming: Vental l Blikkenslager: RS Blikk l Glass, fasade, aluminiumsdører: Glassteam l Trapper og rekkverk: Ivar Bråthen Mekaniske l Maler: Malermester Buer l Gulvsparkling: Martinsen Gulvavretting l Gulvbelegg: Kjernsmo l Parkett: Bo Andrén Norge l Himlingsarbeider og innvendige glassfelt: Bærum Byggmontering l Storkjøkken: Norrøna Storkjøkken l Amfistoler: Fora Form l Branntetting: Oslo Branntetting l Heis: Heisplan l Byggvask: TGS Renhold l Løst inventar: Input Interior EFG Norway (byggherreleveranse) l Interaktive skjermer: Dokumentsenteret Hamar (byggherreleveranse)

Da Sør-Odal kommune startet planleggingen av en ny storskole for alle 1. – 10. klassinger i kommunen, ble det tidlig bestemt at den skulle bygges i massivtre med stor grad av eksponerte massivtreoverflater innvendig. Ifølge prosjektleder Ole Gunnar Holen i Sør-Odal kommune er den omfattende bruken av tre et svar på både prosjektets miljøambisjoner og at de befinner seg i skogsfylket Hedmark.

– Vi har blant annet en ordfører som var veldig opptatt av at skolen skulle bygges i tre. Det har også vært et viktig poeng at det skulle være en stor grad av eksponerte massivtreoverflater innvendig. Dette la vi inn som krav i konkurransen, forteller han.

Noen steder i bygget har lyd- og brannkrav gjort at det er montert plater over massivtreelementene, men også der har det blitt skrudd opp ekstra treplater med tilnærmet lik overflate som massivtre.

– Man skal faktisk ha et trent øye for å se forskjell, kommenterer Holen.

Første reis

Totalentreprenør Backe Romerike hadde litt erfaring med massivtre fra tidligere, men for mange i prosjektet var Glommasvingen førstereis når det kommer til bruk av massivtre. Prosjektleder Terje Skjønhaug legger ikke skjul på at entreprenøren har hatt en bratt læringskurve og at planlegging og bygging med massivtre innebærer en ny måte å tenke på sammenlignet med mer tradisjonelle konstruksjoner.

– Planlegging er alltid kjempeviktig, men med massivtre har man nærmest tapt hvis detaljplanleggingen ikke er riktig når massivtreelementene produseres. Det henger sammen med at kapasiteten i veggene er utnyttet veldig godt, og derfor er det vanskelig å ta noen ekstra hull, sette inn en ekstra dør eller endre på planlagte gjennomføringer under byggeprosessen, sier Skjønhaug.

– Vi har også erfart at det er en utfordring at man, før bygget er tett og nesten ett år før overlevering, monterer elementer hvor overflater skal være eksponerte. Vi har opplevd problematikk med regn og vi har hatt mye fokus på å unngå skader på elementene under byggeperioden, fortsetter han.

Fornøyd tross utfordringer

Skjønhaug kommer også inn på at massivtre gir noen utfordringer i forhold til lyd- og brannkrav, og også begrensninger i forhold til spenn. Han understreker imidlertid at resultatet har blitt veldig bra og at de alt i alt er fornøyd med hvordan de og samarbeidspartnerne har håndtert massivtredelen av prosjektet.

– Den har vært krevende og nytt å bygge tilnærmet 100 prosent i massivtre, men det er en god erfaring som vi må ta med videre fordi vi vet det kommer mange flere massivtreprosjekter, sier han.

Måtte til Østerrike

Det er østerrikske Binderholz Bausysteme som har produsert og levert massivtreelementer til Glommasvingen skole. Ole Gunnar Holen forteller at det naturlig nok har kommet noen spørsmål om hvorfor man i et prosjekt på Skarnes, med skog på alle kanter, må importere massivtre fra Østerrike.

– Sannhetene er at det ikke fantes norske leverandører som hadde kapasitet til å ta prosjektet. Hadde vi startet i dag kunne sikkert Splitkon-fabrikken i Åmot vært med å konkurrere på både pris og miljø fordi transportveien reduseres, sier han.

Brann utløste skoledebatt

Glommasvingen skole har en litt spesiell forhistorie. I utgangspunktet planla Sør-Odal å gjennomføre et opprustningsprosjekt ved kommunens ungdomsskole. I januar 2015 oppstod det brann ved Korsmo barneskole, som lå der den nye skolen ligger i dag. Oppbygging av ny skole som følge av brannen, utløste også en diskusjon om kommunens skolestruktur. En heftig og føleleseladet skoledebatt blant politikere og kommunens innbyggere generelt, endte til slutt opp med et vedtak om at kommunens ungdomsskole og fem barneskoler, derav fire grendeskoler, skulle legges ned og erstattes med en storskole for alle 1. – 10. klassinger i kommunen.

– Hovedargumentet for å bygge en ny storskole var å kunne tilby alle elever i kommunen samme kvalitet på undervisningen. I tillegg var samtlige skolebygg i kommunen i mer eller mindre dårlig teknisk stand, forteller Ole Gunnar Holen.

Dårlig tid

Ifølge Holen var det krav fra forsikringsselskapet om at nytt skolebygg måtte være på plass innen fem år hvis forsikringssummen etter brannen skulle utbetales.

– Det gjorde at vi hadde dårlig tid. Vi vurderte ulike kontrakt- og konkurranseformer, men fant ut at det beste for vår del var en totalentreprise med løsningsforslag. Da slapp vi en tidkrevende arkitektkonkurranse, og vi tenkte at når arkitekt, entreprenør og rådgiver sitter sammen og utvikler et prosjekt, så vil det være en stor fordel i forhold til både byggbarhet og økonomi. Dette valget har vi ikke angret på, fastslår Holen.

Suveren seier

Sør-Odal kommune fikk inn fire forslag. Pris og kvalitet på skolekonseptet ble vektet likt og ifølge Holen ble den en klar seier til løsningsforslaget «Tre x 3» som Backe Romerike leverte sammen med L2 Arkitekter og Dronninga Landskap.

– De var best på pris, men det var først og fremst besvarelsen av rom og funksjonsprogram hvor de scoret mye bedre enn de andre. De hadde virkelig forstått hva vi ønsket oss, sier Holen.

Totalramme på 438 millioner

Glommasvingen skole har et areal på rundt 9300 kvadratmeter (BRA) fordelt på to plan. Skolen har plass til 900 elever, og er med det blant de 10-15 største grunnskolene i landet. I tillegg til en tre parallell grunnskole, har prosjektet omfattet byggingen av en flerbrukshall med håndballbanestørrelse, samt tilhørende uteområde. Backe Romerike har en kontrakt i prosjektet på cirka 280 millioner eks. mva. Totalt sett har Sør-Odal kommune bevilget 438 millioner til prosjektet, noe som blant annet omfatter alt av inventar, kunst og ikke minst en stor satsing på teknologiske hjelpemidler til undervisning. Holen trekker også frem at kommunen har investert i et godt lydanlegg i forbindelse med skolens amfi.

– Amfiet er noe av det vi er mest fornøyd med i prosjektet, og vil nok bli mye brukt også utover skoletid. Sør-Odal har på mange måter fått kultursalen kommunen manglet, sier Holen.

Solceller på taket

Foruten kravene til massivtre, lå det i konkurransen at prosjektet skulle bygges etter passivhusstandard og med ambisjon om å bli BREEAM-sertifisert i klassen «Very good». Det var også bestemt på forhånd at prosjektet skulle koble seg til fjernvarmeanlegget som ligger rett ved skolen.

– Vi føler det har blitt tatt gode miljøvalg i prosjektet, blant annet kom Backe på banen med solcelleanlegg på taket som skal produsere 135.000 kilowattimer i året, opplyser Holen.

Lavkarbonbetong

Anleggsleder Tommy Ekornhol i Backe Romerike opplyser at det i utvendige fasader er benyttet jernvitrolbehandlet panel i malmfuru. Han trekker også frem at de av både tekniske og fremdriftsmessige årsaker brukte Rockwools Redair isolasjonsplater som er festet direkte på massivtreelementene uten bindingsverk.

– Det er også verdt å nevne at både bunnplate, fundamenter, ringmur og annen betong er støpt med lavkarbonbetong, opplyser Ekornhol.

Godt samarbeid

Prosjektleder Terje Skjønhaug mener byggetiden har vært den største utfordringen i prosjektet. Han forteller at de i praksis har brukt under ett år på å ferdigstille skolen. Skjønhaug roser både innsatsen involverte aktører har lagt ned i prosjektet og samarbeidet de har hatt med byggherren.

– Det har vært et hektisk prosjekt, men vi er fornøyd med både gjennomføringen, kvaliteten på arbeidet og generelt hele skolekonseptet som Backe Romerike, L2 Arkitekter og Dronninga Landskap har utviklet sammen med byggherre, sier han.

– Når vi snakker om kvaliteter ved skolen er det viktig å også ta med utomhusanlegget som jeg mener er unikt. Skolen har nemlig et uteanlegg på over 30 mål med massevis av grøntarealer, lekeapparater, basketbane, kunstgressbane, skatebowl, volleyballbane og flere bordtennisbord. Uteområdet kommer garantert til å bli et samlingspunkt også på kveldstid og i helger, avslutter Skjønhaug.