Furutoppen

Her kan du se presentasjonen av prosjektet fra magasinet Byggeindustrien

Furutoppen ligger på Rasta på en høyde i nærheten av Skårersletta. Det er kort vei til kollektivtransport, fritids- og servicetilbud, samt tett på naturen med Østmarka bare et steinkast unna.

Boligprosjektet, som er organisert som ett sameie, ligger i et allerede veletablert villastrøk og har en variert boligmiks fra 1-roms til femromsleiligheter på 34 til 131 kvadratmeter, i tre blokker på tre og fire etasjer. Alle leilighetene har egen balkong eller terrasse, og de fleste større leilighetene er bygget med to bad. Noen har også eget vaskerom og/eller gjestetoalett.

De 13 rekkehusene er fordelt på tre bygg over tre plan med takterrasse. Disse boligene er cirka 160 kvadratmeter og rommer fire soverom, to bad, to stuer samt gjestetoalett og vaskerom.

Sameiet har felles garasjeanlegg under bakkenivå, samt bodanlegg og 160 plasser for sykkelparkering.

Byggherre er Gamleveien 68-70 AS, som eies av Axer Eiendom AS og Moro AS. Realbygg har vært totalentreprenør, mens Spir Arkitekter har tegnet prosjektet.

Fra byggherren

Prosjektsjef Knut Rolvsjord i Axer Eiendom opplyser at tomten ble kjøpt allerede i 2013. Arealet er på cirka 11.200 kvadratmeter.

– Vi er en eiendomsutvikler som alltid er på jakt etter tomter og næringseiendommer med utviklingspotensial. Vi så tidlig at denne tomta hadde et stort potensial, og nå som prosjektet er ferdig er vi stolte over å ha klart å skape et godt nabolag på Furutoppen, sier han til Byggeindustrien om bakgrunnen for prosjektet.

Han opplyser at størsteparten av den sentrale delen av tomten var kontor og lagerbygg for tekstilkjeden Hansen & Dysvik. Den nordre tomten besto av et asfaltert parkerings- og manøvreringsareal.

– Reguleringsarbeidene tok lang tid. Vi hadde oppstartsmøte med reguleringsavdelingen i kommunen i 2013, og ble ferdige i 2017. Rammetillatelsen ble gitt i 2019, og spaden ble satt i jorda sommeren 2020, sier Rolvsjord.

Han peker på at det også har vært noen utfordringer under byggeperioden.

– Prosjektet har vært gjennom en periode med strenge restriksjoner fra myndighetene på grunn av pandemien. Dessuten har markedet vært utstabilt og uforutsigbart på grunn av det og den pågådende krigen i Ukraina, sier han.

Axer Eiendoms prosjektsjef er veldig godt fornøyd med samarbeidet med entreprenøren.

– Realbygg har gjort en fantastisk jobb med å levere dette prosjektet som avtalt. Vi har hatt god dialog med boligkjøperne underveis i prosjektet, og vi ser allerede nå at de som har flyttet inn på Furutoppen trives godt, sier Rolvsjord.

Grunnarbeider

Grunnarbeidene kom i gang i august 2020 og prosjektet ble overlevert i juli 2022. Prosjektleder Lars Petter Monsrud i Realbygg kom inn et stykke ut i prosjektet, men kan fortelle tomta besto av fjell og at det var mye sprengning i grunnarbeidsfasen.

Han forteller til Byggeindustrien at byggeprosjektet har forløpt greit, men i likhet med Rolvsrød bekrefter han at pandemien skapte noen småhumper i veien.

– Det å drive et byggeprosjekt i koronatiden har vært en betydelig utfordring, både med hensyn til bemanning og smittevern. Vi måtte gjøre mange tilpasninger og endringer, og det er klart at det ble tyngre å drive prosjektet med alle restriksjonene, sier Monsrud.

Likevel fikk det ingen innvirkning på fremdrift, og prosjektet har blitt overlevert til avtalt tid.

Prosjektlederen forteller at det i den mest travle produksjonsperioden var rundt 50 mann i sving på prosjektet.

– Det har vært en stor byggeplass hvor seks bygg har blitt oppført parallelt. Det er stor kontrast på byggemåten mellom rekkehus og leilighetsbygg, og selv om det ser romslig ut på tomta nå, var det temmelig trangt mens byggingen pågikk, sier Monsrud.

Han forteller at det var utfordringer med blant annet riggplass, og at man i perioder måtte flytte rundt på noen hjulbrakker. – Helt på tampen måtte vi bruke en av leilighetene til kontorplasser, sier han.

Konstruksjon, tak og fasader

Rekkehusene er bygget i tradisjonelle trekonstruksjoner, med støpt såle. Blokkene har bærekonstruksjon i stål og med prefabrikkerte betongvegger og dekker. All bebyggelse er fundamentert til fjell.

Under bakken er det en plassbygget parkeringskjeller som er felles for både leiligheter og rekkehus.

Rekkehusene og blokkene er lagt på linje med hverandre i nord-sørlig retning, som skal sikre gode solforhold til beboerne med terrasser og balkonger mot vest.

Fasadene er brutt opp vertikalt med bruk av forskjellig fasadematerialer i trepanel, puss og plater, samt farge på kledning. Ifølge arkitekten tilfører dette fasadene et mer vertikalt uttrykk som igjen er med på å skape et tydeligere småhusuttrykk fra et typisk nabolag.

Arkitektur

Det er Spir Arkitekter som har tegnet prosjektet, og ifølge deres visjon skal Furutoppen være et nabolag som skal speile et trygt og godt bomiljø, tilpasset landskapet og forankret i stedets karakter og omgivelser.

Arkitekten anfører også at bygningene har et moderne og tidsriktig arkitektonisk formspråk tilpasset den omkringliggende bebyggelsen. Det gjenspeiles i materialene som er brukt på fasadene, hvor det er utstrakt bruk av tre, malt i jordfarger med innslag av lyse pussfasader som kontrast.

Spir Arkitekter har hatt stort fokus på fleksibilitet i utformingen av leilighetene, for at boligene skal egne seg for flest mulig mennesker i alle forskjellige livssituasjoner.

På Furutoppen er det også lagt stor vekt på at myke trafikanter har førsteprioritet, og biltrafikk er ikke ønsket inne på området. Parkering er løst med egen innkjøring til parkeringskjeller.

Gangveien gjennom området fungerer også som gangforbindelse for allmenheten mellom Åsheimveien i nord og Gamleveien i sør. Denne gangveien leder også til et stort gårdsrom i midten som blir en naturlig samlingsplass for beboerne, og et område for rekreasjon og lek.

Byggherre har lagt mye ressurser i utomhusarealene, og ifølge arkitekten er det lagt opp til at disse på lik linje med arkitekturen skulle ha en forankring til naturen og stedets karakter, blant annet skogen på kollen i vest.

Det er også flere lekeplasser, en sandkasse og en felles møteplass med benker utformet som et tun mellom boligene. Her er det blant annet plantet en furu som tuntre, og prosjektets navn er nok ikke tilfeldig valgt all den stund denne tresorten går igjen i de naturlige omgivelsene som omgir boligene.