Fremtidens transportmidler

På overordnet nivå er det lite som har endret våre transportmidler i stor grad på mange tiår. Veiene blir bedre som gjør at vi kan kjøre raskere og bilene endrer karakter, togene går raskere enn før og flyene er mer effektive - men det har ikke kommet noen store banebrytende nye transportmidler til i vårt stadig mer teknologibaserte samfunn.

Det er egentlig noe underlig at vi ikke på lang tid har sett de store revolusjonerende endringer som i stor grad har endret våre transportformer. Visst har flyreiser blitt langt billigere enn tidligere, som gjør at vi flyr stadig mer. Flyene er også raskere, mer effektive og mer komfortable enn tidligere – men å fly i dag oppleves i hovedsak på samme måte som for mange tiår siden – og spesielt siden de første passasjerflyene med jetmotor ble satt i kommersiell drift på 1960-tallet. Selvsagt har også bilindustrien vært gjennom enorme endringer den senere tiden. Vi får hele tiden på alle måter bedre kjøretøy og kombinert med stadige utbygginger av veinettet forflytter vi oss raskere langs landeveien. De siste årene har vi også sett at nye motorteknologier gjør seg gjeldende – ikke minst innen elektrisk drift. Samtidig ser vi også at togtransporten blir et mer reelt konkurransedyktig transportmiddel til fly – men da først og fremst i andre deler av Europa og Asia. I Norge har vi selvsagt også forbedret togtilbudet, men det er ikke de enorme endringene fra tidligere ved å benytte seg av togtransport hverken på de lengre eller de korte strekningene. Heldigvis er dette nå i ferd med å bedre seg via nye effektive togtraseer som er under bygging og planlegging – spesielt i og rundt de store byene.

Med en stadig økende grad av urbanisering både ute i verden og i Norge, er det selvsagt avgjørende at vi forbedrer kollektivtilbudene. Bilen kan ikke løse fremtidens transportbehov - og skinnegående trafikk er da avgjørende for å få folk til og fra jobb. Det planlegges ut fra dette, men det går sakte. Det tar lang tid å bygge ut nye skinnegående kollektivtrafikk- men dette er et arbeid som stadig må forsterkes.

Det vi ikke har sett så mye av i Norge, er tanker rundt helt nye transportmetoder. Rundt om i verden begynner det å bli mer og mer snakk om hyperloop som et mulig transportmiddel for fremtiden, da først og fremst over lengre strekninger - men dette kan muligens også kunne brukes på kortere strekninger. Det finnes også aktører som jobber med konkrete planer – uten at man i stor grad kjenner til muligheter, kostnader og utfordringer ved en slik transport. Hyperloop går i korte trekk ut på man gjennom et rør med svært lavt lufttrykk med induksjonsmotorer kan frakte mennesker eller gods i kapsler med hastigheter på over 1.000 kilometer i timen.

Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen sier i et intervju med Byggeindustrien at dette ikke er noe regjeringen vil ta tak i på nåværende tidspunkt. De vil prioritere veibygging og jernbanen. Det er forståelig. Ikke minst må vi bruke mer ressurser på å bygge ut den skinnegående trafikken i Norge. Hva vi bør satse på lenger frem i tid er noe annet. For er det en ting fortiden har vist oss, er det hvor lite vi egentlig vet om fremtidens teknologiske nyvinninger. Vi kommer til å se at nye transportmidler vil presse seg frem som en følge av teknologiske oppdagelser eller nye og friske tanker. Og dette er tanker som kan komme frem fra helt andre miljøer enn de som i dag jobber med transportmidler – dette kan like gjerne komme fra de teknologiske spydspissene rundt om i verden. Vi kjenner like lite til hva som vil være de store nyhetene om 15 eller 30 år, som da hest og kjerre brått ble byttet ut med automobilen nærmest «over natten» tidlig på 1900-tallet. Derfor er det viktig at de mange dyktige ingeniørene og visjonære gründerne rundt om i verden får mulighet til å tenke og jobbe med å utvikle nye måter vi kan forflytte oss på – samtidig som vi bygger ut dagens beste løsninger. Teknologien vil uansett ikke la seg stoppe. Vi vet ikke hva som kommer – og det er nettopp det som er så spennende.