Fra skredet i Longyearbyen på Svalbard. Foto: Tore Meek / NTB scanpix

Fra skredet i Longyearbyen på Svalbard. Foto: Tore Meek / NTB scanpix

Foreslår 40 millioner til sikringstiltak mot sørpeskred i Longyearbyen

Vannledningsdalen er siste ledd i sikringsarbeidet for sentrum av Longyearbyen, et arbeid som ble påbegynt etter skredet i 2015. Regjeringen foreslår å bevilge 40 millioner kroner til sikringstiltak mot sørpeskred fra Vannledningsdalen i 2022.

– Det er et svalbardpolitisk mål at Longyearbyen skal fortsette å være et norsk familiesamfunn. Da må det være et trygt sted å bo. Folk og eiendom må sikres mot skred, både snøskred fra Sukkertoppen og sørpeskred fra Vannledningsdalen, sier justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl i en pressemelding.

Det har gått store snøskred i Longyearbyen i vår nære fortid. Longyearbyen er samtidig utsatt for sørpeskred fra Vannledningsdalen. Sørpeskred er vanskeligere å varsle på forhånd enn snøskred.

– Å leve med skredfare er en stor belastning for folk i Longyearbyen. Det vil alltid være en risiko, men med sikringstiltakene mot sørpeskred fra Vannledningsdalen blir risikoen for skred mindre, sier justis- og beredskapsministeren.

Sikringstiltakene mot skred i Longyearbyen gjennomføres i regi av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Til sammen er det bevilget 165 millioner kroner til sikringstiltak mot snøskred under Sukkertoppen. Tiltakene er forventet ferdigstilt i 2022.

De samlede utgiftene til sikringstiltak mot sørpeskred er estimert til 75 millioner kroner fordelt på årene 2022 og 2023. NVE må inngå avtaler med entreprenører i 2022 dersom anleggsarbeid skal utføres i 2023. Regjeringen foreslår derfor samtidig en bestillingsfullmakt på 35 millioner kroner i 2022, slik at NVE kan inngå nødvendige avtaler utover bevilgning i 2022.