Fjord Miljø

Disse tre er involvert i sentrale roller i utviklingen av nybygget til Fjord Miljø. Fra venstre Rune Sæ-tren (prosjektleder for totalentreprenør UNU), Sven Jørgen Strømmen (eier og daglig leder Fjord Miljø) og Asle Rasmus Seljeseth (økonomileder Fjord Miljø).
UNU

UNU

NordfjordTakst

NordfjordTakst

Riksheim

Riksheim

Lencologo

Lencologo

Spenncon

Spenncon

Stryvo

Stryvo

EidElektro

EidElektro

NygårdTak

NygårdTak

Hodnelandlogo

Hodnelandlogo

UNU Entreprenør har ferdigstilt et kombinert industri- og kontorbygg for gründerselskapet Fjord Miljø som jobber med miljøløsninger for oppdrettsnæringen. Bygget har påkostet interiør med blant annet et 12.000 liters akvarium i vestibylen.

Fakta

Sted: Nordfjordeid

Prosjekttype: Industri- og kontorbygg

Byggherre: Fjord M3

Totalentreprenør: UNU

Arkitekt: Stadsutviklaren

Ansvarlig søker og byggherrerepresentant: Nordfjord Takst & Consulting

Areal: Ca. 1.300 kvadratmeter

Prosjektkostnad: 40 millioner kroner eks. mva.

Rådgivende ingeniører: RIB: Conplan l RIV: Riksheim Consulting lRIG: Norconsult l RIE: Eid Elektro.

Underentreprenører og leverandører: Ventilasjon: Isovent l Elektro: Eid Elektro l Rørlegger: Nesbakk Rør l SD-anlegg: GK l Fjordvarme, energisystemer: Vest Energiteknikk l Grunnarbeid: Alvin Drage l Betongleveranse: Nordfjord Betong l Stålarbeid: Stryvo l Hulldekker: Spenncon l Taktekking: Nygård Tak l Heis: Heisplan l Ståltrapper: Hornnes Agenturer l Kjøkken: Bjarne Espe Trevarefabrikk l Vinduer: Norgesvinduet l Innvendige glassvegger: Hodneland Bygginnredning l Ytterdører: John Holvik l Maling, flis og teppeflis: Lenco Gulv og Maling l Folde-vegg: Saxi l Systemhimling: Byggmontering Møre l Eikespiler: Feel Free Production l Frosting glass kontorlandskap: Fluor-Lux. Kontormøbler: Totland Kontorspar l Porter: Hörmann l Tømrer, betongarbeid, montering: UNU

Her kan du se presentasjonen av prosjektet fra magasinet Byggeindustrien

Historien om Fjord Miljø er et aldri så lite studium i gründervirksomhet og industriutvikling. Det er nemlig ulike oppfinnelser med sikte på å bedre miljøet i oppdrettsmerder som er grunnlaget for bedriften. Og oppfinnelsene har røtter i en kultur tilbake til pionertiden for lakseoppdrett. Med en lett omskriving fra Lotto-reklamen kan vi slå fast at oppdrettsmillionærer ikke er som andre millionærer. For da familiebedriften som Kristen Strømmen, en av landets første oppdrettere, etablerte på 1970-tallet, ble solgt til Mowi for 790 millioner kroner i 2019, utløste det midler til de tre sønnene. En av dem, Sven Jørgen Strømmen, står bak Fjord Miljø-satsingen med base på Nordfjordeid, 20-30 kilometer i luftlinje innover Nordfjorden fra den vesle kystidyllen Rugsund, der K. Strømmen Lakseoppdrett ble etablert og i dag drives av Mowi.

Oppfinnelsene Strømmenrør og Fjordfilter har bakgrunn i behov Sven Jørgen Strømmen selv følte da han ledet familiebedriften som oppdretter i 25 år.

Vil skape fagmiljø for havbruk

– For å løse luseproblematikk så jeg etter en løsning som kunne pumpe vannet fra dypet der det ikke er lus, til overflaten, for å skape godt miljø i merden. Men jeg oppdaget at det ikke fantes en slik løsning. Så da begynte jeg å utvikle den selv, forteller han.

– Du kunne pensjonert deg etter salget av familiebedriften?

– Ja, men det hadde blitt kjedelig. Jeg må være i aktivitet og prøve å utvikle ting videre, sier han om egen virketrang.

Nå forteller Strømmen og økonomiansvarlig i Fjord Miljø, Asle Rasmus Seljeseth, at selskapet opplever bratt vekst. De har kommet inn i ordningen med Forsknings- og utviklingskonsesjoner (FoU), der de tester ut løsningene samtidig som de produserer fisk på tre ulike lokasjoner. Produktene er utviklet og klare for markedet, og ifølge Strømmen har de allerede solgt løsningen til oppdrettere.

Industri- og kontorbygget på Skårhaug rett ved Nordfjordeid sentrum er bygget for å vokse, med 900 kvadratmeter til industri og 400 kvadratmeter til kontor og sosial sone.

Planen er å montere sammen ulike deler i teknologien i industrihallen, og skape et fagmiljø innen sjømatnæringen i kontordelen. Om lag ti av kontorene blir tilgjengelig for leie.

– Vi har fått god hjelp og støtte fra Innovasjon Norge, Selskapet for industrivekst SIVA, og Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering FHF, sier Strømmen.

– God prosess

Med eksklusiv finish og påkostet interiør, fjordpanorama og generelt godt humør innenfor veggene, er det et bygg som innbyr til trivsel.

Som daglig leder i UNU og prosjektleder for utbyggingen Rune Sætren sier det:

– Det er et sted du har lyst å bli værende!

Både Sætren og Strømmen konkluderer med at de er godt fornøyde med bygget med en estimert prosjektkostnad på 40 millioner kroner pluss merverdiavgift.

– Det er et flott prosjekt vi er glade for å være med på. Det har vært en veldig bra prosess med god stemning. Vi har vært en bra gjeng på over 25 arbeidere i de mest hektiske periodene, sier Sætren.

Hai i akvariet

Du legger merke til finishen når du kommer inn i vestibylen der det går trapp opp til nivå to og kontordelen. Industridelen kommer du til ved å gå rett frem fra inngangspartiet, gjennom garderobeområdet. Det er ren og skitten sone i bygget. Eikespilene er eksklusive, i ekte eik. Akvariet med blant annet haiarten pigghå i, har også ført til en merkostnad på noen hundre tusen kroner.

I tillegg til at det gir bygget identitet, har det også en forretningsfunksjon.

– Vi har utviklet et eget styringssystem for automasjonsløsninger for oppdrett vi kaller Fjordcloud. Med det kan vi styre oppdrettsanlegg gjennom en app på smarttelefonen. Akvariet kan vi bruke som et visningsanlegg for Fjordcloud. Planen er at det skal bli et eget økosystem der vi tilfører mat. Det er et saltvannsakvarium der vi henter vann 200 meter ut i fjorden på 45 meters dybde, forklarer Strømmen.

– Vi bygger ikke ofte, det er like godt å gjøre det skikkelig med en gang. På denne tomten syntes jeg også det var naturlig å gjøre det litt estetisk finere enn et billigst mulig næringsbygg, sier Strømmen. Arkitektfirmaet Stadsutviklaren står for arkitekturen.

Den 3,5 mål store tomten i sjøkanten ble kjøpt fra et selskap som drev trelasthandel. Ifølge Strømmen ble det brukt betydelige midler på geologiske undersøkelser, og utskiftning av masse.

Stål, sandwich og hulldekker

Sætren i UNU sier bærende konstruksjon er stål, sandwichpanel og med hulldekker som etasjeskille.

– Stryvo har levert stål og sandwich, Spenncon hulldekker. Bygget er plassert på en plasstøpt plate med en én meter høy ringmur som også fungerer som påkjøringsvern. Vinduene er trelags vinduer som både isolerer godt og er støyreduserende, produsert av Norgesvinduet. I det hele tatt har vi lagt vekt på å benytte lokale leverandører.

– Industriarealet har epoxy på gulv, mens vestibyle, garderober, toalett og trappeområder er flislagt. I kontorområdet er teppeflis på gulv, forklarer Sætren.

– Det er systemhimling i tak. Veggene er i hovedsak sparklet og malt gips, men på toalett og våtrom er det Fibo-plater. I industridelen er stålkonstruksjoner og sandwichpaneler eksponert i tak og vegger.

Betongarbeidet startet 1. juli 2022, bygget ble overlevert 23. mai i år.

Driver eget energiselskap

Strømmen har også startet sitt eget energiselskap, kalt Vest Energiteknikk. Dette selskapet står for systemene som varmer og kjøler bygget. Det er boret fire hull på 220 meter ned i bakken der det er tilgang til sjøvann med en temperatur på 8 grader.

– Det er et veldig energieffektivt bygg. Et fjordvarmesystem uten varmeveksler varmer og kjøler bygget etter behov. Det er isolasjon i sandwichen, og isolert ekstra på innsiden av sandwich-en, samt ekstra isolasjon i tak. Ventilasjon og lys er styrt av sensorer, det vil si at det blir dempet når ingen er der. Ventilasjonen er også sonestyrt. På grunnplan er det varmerør i alle gulv, mens det er radiatorer i andre etasje, forklarer Strømmen.

– For kjøling har vi kjølebatteri, det vil si at vi ikke bruker gass eller kompressor for å skape kjøling.


Flere prosjekter