Denne gummien vil EU til livs. Mye gummigranulat fra kunstgressbaner havner i naturen og brytes ned til mindre deler og blir til mikroplast. Foto: Trond Reidar Teigen / NTB
Denne gummien vil EU til livs. Mye gummigranulat fra kunstgressbaner havner i naturen og brytes ned til mindre deler og blir til mikroplast. Foto: Trond Reidar Teigen / NTB

EU-kommisjonen har stemt: Forbyr gummigranulat på kunstgressbaner

EU har besluttet å nedlegge forbud mot tilsatt mikroplast i blant annet kunstgress om åtte år. Det betyr en stor omveltning for norsk fotball.

Tiltaket har vært på trappene i lang tid. Denne uken har den såkalte Reach-komiteen under EU-kommisjonen i Brussel stemt fram et forbud. Komiteen er sammensatt av representerer fra EUs medlemsland.

Nyhetsbyråene Ritzau og TT omtaler også vedtaket.

Gummigranulat er blant de største kildene til spredning av mikroplast, har Miljødirektoratet opplyst. I EU har det i lang tid blitt jobbet med en skjerping av et regelverk som skal sørge for mindre spredning.

EU har vedtatt at en overgangsperiode vil være på åtte år etter at forbudet trer i kraft.

– Åtte år er endring fra seks år, som var annonsert tidligere. Det innebærer at fra forbudet trer i kraft, har alle åtte år på seg til å erstatte dagens baner med et alternativ som innfyllingsmateriale, sa NFFs generalsekretær Karl-Petter Løken nylig.

Løken hadde ikke mulighet til å besvare NTBs henvendelse torsdag formiddag.

Bygge barrierer

Han understreket imidlertid nylig at NFF har ønsket at perioden skal være på 10-12 år.

– Vi jobber med det. Det som er verdt å si, er at det har vært en utvikling i denne saken. Flere EU-land jobber nå med lengre overgangsordninger, samt en løsning der det fortsatt kan brukes gummigranulat med utslippsregulerende tiltak, sa Løken.

Han opplyste videre at det er bevist at «det å bygge barrierer reduserer utslippene av granulat med 90 prosent».

NFF jobber med å utvikle andre bærekraftige løsninger rundt kunstgressbaner. Blant annet sees det på en løsning med å bruke trevirke som innfyllingsmateriale. Kristiansand-klubben Randesund er blant klubbene som har dette.

Fotballtoppene, med Løken i spissen, besøkte nylig klubben.

Alternativene enn så lenge er kork, kokos, olivenstein, furu og bjørk.

– Vi står i en kritisk situasjon nå med 70 prosent færre bygde baner enn i 2019, og kun 20 prosent av banene bygd mellom 2008 og 2012 er rehabilitert. Det er veldig få, sa Løken.

– Dette er typisk baner med levetid på 10-15 år. Sannsynligheten for å få skader blir dermed større. Vi må gjøre noe.

Tørrere og tørrere

NFF sier de trenger en lang overgangsperiode for å kunne garantere at alternative innfyllingsløsninger er like gode å spille fotball på.

– De alternative løsningene må være gode nok for både tørt og varmt klima, sa Løken.

I Europa har været blitt tørrere og tørrere, kombinert med at det er vanningsforbud enkelte steder. Det gjør at mange nasjoner må vurdere kunstgress.

NFF har ønsket hjelp av norske myndigheter til å få gjennom en lengre overgangsperiode hos EU. Det lyktes forbundet delvis med.

I Oslo vedtok byrådet i 2020 at kommunen skal kutte bruken av gummigranulat med opp mot 50 prosent innen 2024. Byrådet har rundt 100 baner. Omkring ti i året vil bli rehabilitert.

Det er ventet at lovforslaget vil tre i kraft i løpet av 2023. Saken er imidlertid ikke hundre prosent avgjort ennå. EUs medlemsland i ministerrådet og EU-parlamentet har tre måneder på seg til å komme med innvendinger dersom de vil endre beslutningen.