Det er torsdag ett år siden Grenfell Tower-tragedien i London. Foto:  AFP PHOTO / Adrian DENNIS

Ett år etter Grenfell-brannen er ingen krav endret

Den 14. juni 2017 mistet 71 mennesker livet i Grenfell-tragedien i London. På dagen ett år etter har det skjedd lite med regelverket for brennbar isolasjon. 

Hugo Haug er nyvalgt leder i Brannfaglig Fellesorganisasjon og brannteknisk rådgiver i Omsorgsbygg.

– Londonbrannen har ikke ført til noen endringer i krav og regelverk rundt brennbar isolasjon. Men den førte til mer bevissthet i hele bransjen. Det var på sin plass, sier Hugo Haug, nyvalgt leder i Brannfaglig Fellesorganisasjon.

Han er også brannteknisk rådgiver i Omsorgsbygg.

– Når det skjer en alvorlig katastrofe er det typisk at det blir et hett tema i media og bransjen i en periode, og så går vi raskt tilbake til det vante, sier han.

– Mener du at det ett år etter brannen burde skjedd noe krav og regelverk?

– Ja, helt klart. Funksjonskravene i byggeforskriftene er for så vidt tilfredsstillende, men veiledningen med sine preaksepterte løsninger kunne fremmet bruk av ubrennbare materialer. At utbyggere velger brennbar isolasjon har en direkte sammenheng med kostnader og arealutnyttelse, og så lenge det ikke er forbudt i lavere byggverk, så vil det være et alternativ, sier Haug som selv mener at det burde vært et forbud mot brennbar isolasjon.

– Men det er nok et politisk betent spørsmål, siden det vil innskrenke konkurransen i markedet betraktelig, sier han.

Bruk av brennbar isolasjon må vurderes nøye

Haug etterlyser krav til en mer omfattende vurdering og analyse for prosjekter som velger brennbar isolasjon.

– Jeg mener en utbygger bør dokumentere bakgrunnen og motivet for å bruke brennbar isolasjon. Den preaksepterte løsningen i alle norske bygg bør være ubrennbar isolasjon. Slik er det ikke i dag, hvor det er flere veier til å oppnå funksjonskravet, sier Haug.

Grep inn på skole

Hugo Haug er ikke alene om å ønske et forbud.

–Brennbar isolasjon bør man ikke bruke. Det er materialer som nører uakseptabelt opp til brann, sier brannsjef Guttorm Liebe i Skien til Byggeindustrien.

Det skapte stor oppmerksomhet da brannvesenet i Skien i 2007 gikk inn i byggeprosjektet Mæla ungdomsskole i Skien og stoppet byggeprosessen. Inngripenen førte til at enkelte av materialvalgene i skoleprosjektet ble endret.

–Her var det prosjektert både ytter- og innervegg i polykarbonat og plastisolasjon. En ren veggkonstruksjon i plast, som konsulenten hevdet var selvslukkende. Da en testvegg ble bygd og satt fyr på, hadde den en gjennombrenningstid på 35 sekunder, opplyser Liebe.

Da tok brannvesenet affære.

Han viser til at selv den «dårligste» veggkonstruksjonen som typisk er bygd i norske bygg etter krigen med 10 centimeter glass- eller mineralull har en gjennombrenningstid på minst 20 minutter.

– Hvis jeg sammenlikner Grenfell Tower i London, ville den omtalte veggkonstruksjonen hatt en raskere gjennombrenningstid og spredd seg minst like fort opp-
over. Skien kommune blir fortsatt litt bleke om nebbet når denne saken nevnes, fastslår han.

Liebe mener dette tilfellet som han omtaler som en ren skandale var et direkte resultat av det nye bygningskontrollregimet.

– I gamle dager kontrollerte brannvesenet innholdet i byggesaker. Nå har vi ikke tilsyn før byggene har fått ferdigattest, sier han.

– Denne saken er over 10 år gammel. Hvordan opplever du markedet nå?

– På grunn av bygningskontrollregimet, dukker det fra tid til annen opp feil bruk av plast som bygningsmaterialer. Vi har utmerkede ubrennbare isolasjonsprodukter som bør velges. Jeg mener likevel at hvis man følger veiledningen til teknisk forskrift til punkt og prikke, er det godt nok, sier han.