Les Byggeindustrien digitalt
De nye seriøsitetsbestemmelsene er allerede offentliggjort etter å ha blitt vedtatt i Oslo-byrådet forrige uke, og både bedrifter og bransjer er nå i gang med å gjøre seg kjent med de nye kravene.
Direktør for kompetanse og seriøsitet Kjetil Tvedt i Byggenæringens Landsforening (BNL) sier at flere av næringens representanter vil sitte på fremste rad når "Oslomodellen 2" presenteres.
– Gode seriøsitetsmodeller er viktige for BNL. De er avgjørende for å oppnå et seriøst, velfungerende marked. Den nye modellen videreutvikler sentrale verktøy som HMS-reg og setter høye krav til lærlinger. Dette er blant de viktigste tiltakene for å skille de seriøse fra de useriøse, og støttes fullt ut av næringen, sier Tvedt i en pressemelding. Han legger til at den nye modellen samtidig er blitt langt mer omfattende, med nye krav og sanksjoner.
– Mer byråkrati og risiko enn nødvendig
– Det kan gi mer byråkrati og risiko enn nødvendig for å fremme seriøsitet, og kan til og med virke mot sin hensikt. Vi må bruke tid til å gå gjennom dette, sier Tvedt som understreker at næringen ønsker alle gode og effektive seriøsitetstiltak velkommen.
– Men det må også være enkelt å være seriøs, og kommunen må aktivt lytte til partene i arbeidslivet for å oppnå et optimalt resultat. Skal vi få de useriøse aktørene til livs, må vi bygge på erfaringene fra det organiserte arbeidslivet. Her har partene allerede gjort mye sammen, sier Tvedt videre.
Omforente seriøsitetsbestemmelser
Han viser til at BNL sammen med Fellesforbundet, KS og DFØ har utarbeidet seriøsitetsbestemmelser som de ønsker at offentlige bestillere skal ta i bruk.
– Oslo kommunes bestemmelser avviker fra disse på en rekke områder. I våre seriøsitetsbestemmelser er det krav til maksimalt to ledd i verdikjeden. I den nye Oslomodellen ser det ut til at det kreves maksimalt ett ledd for vår næring. Slik har det også vært tidligere, men unntak ble gitt for større og kompliserte prosjekter. Det forutsetter vi at vil bli tilfelle nå også. Disse unntakene ble gitt etter dialog og erfaringer fra næringen, og vi er undrende til at ikke disse unntakene framkommer i ny forskrift, sier Tvedt.
– Generelt så er det også flere bestemmelser og flere sanksjoner i den nye Oslomodellen. Samtidig vet vi at tilsynet med dagens regelverk er svakt. Useriøse aktører kan da gi anbud og sjanse på at de ikke blir sjekket. Seriøse aktører som tar høyde for kravene og risikoen som ligger i Oslomodellen vil da bli utkonkurrert av useriøse aktører, stikk i strid med intensjonen med modellen. Her er vi bekymret, disse bestemmelsene kan bli krevende nok å forstå for en stor entreprenør, hvordan vil de da bli for mellomstor eller liten bedrift, spør Tvedt.
– Når man velger å lage et eget regelverk uten å inkludere bedriftene det gjelder oppstår det gjerne uklarheter. I den nye Oslomodellen er det flere eksempler på dette, og det trengs avklaringer på hva som er kommunen sitt ansvar, staten sitt ansvar, og ikke minst hvordan dette skal følges opp. BNL bidrar gjerne i arbeid med veileder for praktisering av den nye Oslomodellen, avslutter Tvedt.