Illustrasjonsfoto: Cornelius Poppe / NTB

Illustrasjonsfoto: Cornelius Poppe / NTB

Bemanningsbyråene krever 40 millioner i erstatning – har sendt innlegg til Efta-domstolen

De 12 bemannings- og rekrutteringsselskapene som krever over 40 millioner i erstatning fra staten etter at innleieforbudet ble innført, leverte sitt skriftlige innlegg til Efta-domstolen fredag.

Advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig (SVW) har på vegne av elleve norske bemanningsforetak og et polsk rekrutteringsforetak tatt ut erstatningssøksmål mot staten. 

26. januar i år begjærte Oslo tingrett om rådgivning uttalelse fra EFTA-domstolen i saken. Etter at EFTA-domstolen gir sin rådgivende uttalelse vil saken fortsette i Oslo tingrett der erstatningsspørsmålet skal vurderes.

Dersom bemanningsselskpane får medhold, kan saksøkerne tilkjennes erstatning for sine tap. Foreløpig utgjør kravene fra selskapene mer enn 40 millioner kroner, men disse kan ifølge advokatene øke dersom flere melder selskaper seg på erstatningssaken.

Fredag hadde selskapene, regjeringsadvokaten, ESA og EU-kommisjonen fått frist på å levere sine skritlige innlegg i saken til Efta-domstolen

Nicolay Skarning i advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig. Foto: Marius Lysø
Nicolay Skarning i advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig. Foto: Marius Lysø

– Vi har nå levert skriftlig innlegg til Efta-domstolen på vegne av 11 norske bemanningsforetak og et polsk rekrutteringsforetak. Innlegget bygger på at Norge har brutt både EØS-avtalens artikkel 36 om fri bevegelse av tjenester, samt artikkel 28 om fri bevegelse av arbeidskraft, skriver bemanningselskapenes advokat Nicolay Skarning i en epost til Byggeindustrien.

– De norske restriksjonene på bemanningsforetak er proteksjonistiske og undergraver etter vår oppfatning det indre markedet i EU/EØS. Vi forventer derfor støtte fra både Eftas overvåkningsorgan og EU-kommisjonen, og til slutt Efta-domstolen. Saken ser ut til å komme opp der i juni, skriver Skarning videre.

Mener regelendringene bryter med EØS-avtalen

Saksøkerne mener de nye regelendringene som i stor grad forhindrer innleie av midlertidig arbeidskraft fra bemanningsforetak, bryter med EØS-avtalens artikkel 36 om fri tjenesteytelse, samt de øvrige grunnleggende rettighetene EØS-avtalen gir.

De peker blant annet på at bemanningsforetakene har ansatte som enten bor eller opprinner fra land som er medlem i enten EU eller EØS, og mener EØS-avtalens regler trer inn fordi det er snakk om et såkalt «grenseoverskridende element» – altså noe som knytter saken til EØS-reglene.

De skriver i innlegget til Efta-domstolen at innleiereglene går for langt og at inntrammingene har fått store konsekvenser i bransjen.

«Restriksjonene er vidtrekkende og har medført betydelige konsekvenser for midlertidige ansettelser byråer, herunder saksøkerne, brukerforetak som leier inn arbeidstakere fra byråene, og vikarbyråene selv. Restriksjonene rammer også rekrutteringsselskaper og andre tjenesteytere til vikarbyråer etablert i andre EØS-land fordi de ikke lenger kan tilby tjenester til vikarbyråer som opererer i Norge», skriver bemanningsforetakene og peker på at flere norske vikarbyråer har gått konkurs.

Regjeringen mener innstrammingene er i tråd med EØS-avtalen

Regjeringsadvokaten har også sendt inn sitt innlegg til Efta-domstolen i dag.

– I innlegget fastholder regjeringen at innstrammingene i innleiereglene er i tråd med EØS-retten. Innstrammingene er en viktig del av regjeringens arbeid med å sikre et arbeidsliv preget av faste og direkte ansettelser. Regjeringen ønsker et høyt beskyttelsesnivå for den norske arbeidsmarkedsmodellen, for arbeidstakerne, og for helse og sikkerhet, skriver advokat Ida Thue hos Regjeringsadvokaten i en epost til Byggeindustrien.

Saken er oppdatert etter første publisering med kommentar fra Regjeringsadvokaten.