Banktorget

Picasa

Det som tidligere besto av mer uryddig bebyggelse og parkeringsarealer i Strømmen sentrum er de siste årene gjort om til attraktive og moderne boligkvartaler. I den siste tomme fasaderekken mellom Støperiveien og Strømsveien er et U-formet bolig- og næringsbygg nå på plass.

Fakta

Sted: Strømmen

Prosjekttype: Leilighets- og næringsbygg

Bruttoareal: 15.500 kvadratmeter

Byggherre: Strømmen Sentrum AS c/o JM Norge

Byggherrerepresentant: Sweco Norge

Totalentreprenør: JM Entreprenør

Kontraktssum eks. mva.: 250 millioner kroner

Arkitekt: Arkitektene Fosse og Aasen

LARK: In Situ

Rådgivere: RIByFy og RI Energi: Rambøll Norge l RIBR: Norconsult l RIG og forurensing grunn: Sweco Norge l RIAKU: Planakustikk l RIVA utvendig: Ing. P. Nome l RIB: Pentacon l Ri rør og utførende: Bravida Norge l RI ventilasjon og utførende: Oras l RIE og utførende: Romerike Elektro l

Underentreprenører og leverandører: Råbygg: Con-Form l Oppmåling: Asker Oppmåling l Grunnarbeider: Sigurd Furulund Maskin l Spunt og peling: Entreprenørservice l Stillas: Xervon l Betongsaging: Catos betongsaging l Gulvstøp: Gaukås Gulvstøp l Gulvavretting: Gulventreprenøren l Branntetting: Firesafe l Mur og flis: Bygg og Mal l Lås og beslag: Trioving l Panel og listverk: Vyrk l Isolasjon: Blåseisolasjon l Parkettleverandør: Tarkett l Parkettmontering: Tremiljø Prosjekt l Kjøkken næringsdel: Sigdal Kjøkken l Kjøkken bolig: Marbodal l Heis: Reber Schindler Heis l Modulvegger/himlinger: Modulvegger l Glassfasade: Bolseth Glass l Fasadepuss: NK bygg l Teknisk rom på tak: Romerike Profilteknikk l Taktekking: Icopal Tak l Blikkenslager: A. Hansen Gruppen l Byggevarer: Byggmakker Høvellast l Skallvegger: Flens Byggelement

Bak byggherrenavnet Strømmen Sentrum AS, finner vi Nedre Romerike AS og JM Norge AS. JM Entreprenør har vært totalentreprenør med en kontrakt på 250 millioner kroner eksklusive avgifter.

Banktorget har en U-form med høyder på seks til åtte etasjer, avtrappende mot nord og sør. I hele byggets bredde er det etablert en felles takterrasse i sjette etasje på nordsiden. Banktorget tar hele kvartalet, bortsett fra det sørøstlige, der det eksisterende bygget til Strømmen Sparebank ligger. Banken er med på eiersiden, og flytter i disse dager inn i de to næringsetasjene som vender mot Støperiveien.

– De andre kvartalene i Strømmen er i større grad lukkede kvartaler. Dette prosjektet hadde flere oppgaver, forklarer Aleksander Kleven i Arkitektene Fosse og Aasen. – Det skulle knytte sammen parken og det tidligere rådhuset, Bibliotektorget i sør og ganglinjen fra Støperiveien og opp. Banktorget er regulert inn som et åpent kvartal. Det er transparent med store glassflater i de to nederste etasjene, og har gjennomganger ut mot Strømsveien og mot Frydenlundgata i nord.

Høyeste på Strømmen

Kleven forteller at mye av byggesaken dreide seg om høydene – Banktorget er Strømmens høyeste – og utnyttelsen på tomta. Høydene ble tillatt mot at prosjektet yter noe tilbake, her i form av gårdsrommet i midten. – Det er ikke et lukket kvartal kun for beboerne. Det skal være et by- og tettstedskvartal som er offentlig tilgjengelig, presiserer Kleven.

JM Entreprenør hadde fysisk oppstart på det 15.500 kvadratmeter store prosjektet i midten av mai 2016. – Når det gjelder grunnforholdene gikk det tålelig greit. Det var leire, så tanken var å bruke rørspunt, men det slapp vi. Det var også en overvannsledning som gikk diagonalt over tomta i sør, som vi måtte grave opp og legge om, sier Carl Fredrik Elverhøi, prosjektleder i JM Entreprenør.

Selv om Banktorget har store arealer fordelt på store høyder, mener både prosjektleder Elverhøi og anleggsleder Daniel Gonzalez at de byggetekniske utfordringene har vært overkommelige. Men produksjonen har krevd høyt fokus på planlegging, varemottak og lagring på en trang byggetomt.

– Bygget har tre heissjakter. På grunn av plassmangel måtte vi ha to tårnkraner stående i hver sin sjakt. Vi bygde først råbygget, før vi demonterte tårnkranene og ferdigstilte heissjaktene og trappehusene i etterkant, sier Elverhøi.

Banktorget har sine forskjellige etasjehøyder, avsatser, frem- og utspring. Blant annet har den den lengste blokka langs Støperiveien en utkraging over to etasjer mot sør.

Tidsrammer og plass

– Så fort man får uttrekk og inntrekk i fasadene betyr det tilpasninger med stillas. Det var kort produksjonstid fra vi fikk IG til vi skulle overlevere. Derfor har vi mer eller mindre fulgt et LEAN-prinsipp, med seksjonsvis fremdrift. Plassen vi hadde til rådighet har krevd mye av oss. Det gjaldt å planlegge og å koordinere i riktig rekkefølge for å kunne holde oss innenfor den tidsrammen vi hadde. Et eksempel er atriet. Der er det svalgangspartier med rekkverksmontasje, STO-puss, panelmontering, granittlegging og uteområder. Mye som skulle skje på kort tid, med mange aktører på få kvadratmeter, sier Gonzalez.

I JM Norges sine mer «ordinære» boligprosjekter legges det opp til en PAN-standard – et veldig rasjonelt og effektivt byggesystem. Utformingen av bygningskroppen har gjort at forutsetningene for den gjennomføringen ikke var til stede.

Konstruksjonen består av konstruktive dekker, plattendekker og skallelementer.

– Vi har brukt Pan-løsningene der det har latt seg gjøre, og utarbeidet egne løsninger der det ikke har vært mulig. Hvis man kun er ute etter å bygge boliger, er det lettere måter å bygge på. Men dette skal være et signalbygg, da må man gjøre mer ut av det, sier Elverhøi.

I byggeperioden ble det brukt fjernvarme til oppvarming. Alle føringer til ventilasjon ble trukket opp og koblet opp mot de tekniske rommene på takene. Gjennom utluftskanalene i hver leilighet ble varmen blåst inn.

– Det fungerte veldig bra, og ga fin og jevn varme i hele blokka, sier Elverhøi. Det er sentraliserte ventilasjonsanlegg på to av takene. Prosjektet har også integrerte avfallskomprimatorer og god dekning for lading av elbil i parkeringsanlegget under blokkene.

Vertikalitet

De 85 leilighetene varierer i størrelse fra 36 til 131 kvadratmeter. De private uterommene er lagt på store balkonger, takterrasser, samt en felles og tremmebelagt takterrasse i sjette etasje som binder seksjonene sammen.

– Vi ønsket ikke en tung og horisontal utforming. Men heller en vertikalitet med stående skiver som bidro til å bryte opp volumet. I tillegg til en heldekkende glassfasade i næringsarealene i de to nederste etasjene, er det valgt en lys og mørk STO-puss. Det er ikke sterke virkemidler i fasaden, det er holdt enkelt, sier Kleven.

– Jeg er veldig godt fornøyd med at vi fikk et fasadeuttrykk som glir fint inn i bybildet på Strømmen. Og at vi klarte å gjennomføre med den tiden vi hadde til rådighet, bekrefter Per Larsson, prosjektsjef i JM Norge.