Ferjefri E39 til 100 mrd. gir stor innsparing

En investering på rundt 100 milliarder i et ferjefritt E39 kan endre kjøretiden mellom Kristiansand og Trondheim fra 20 til 13 timer. For trafikantene kan det gi reduserte tids- og kjørekostnader på 4-6 milliarder kroner i året.

Fakta om prosjektet

Ferjefri E39-utredningen tar for seg E39 fra Kristiansand til Trondheim, en strekning på nærmere 1100 kilometer. Den inneholder fire delprosjekter: Samfunn, Fjordkryssinger, Energi, og Gjennomføringsstrategier og kontraktsformer.

Utredningen av ferjefri E39 blir gjennomført av Statens vegvesen på bestilling fra Samferdselsdepartementet. Utredningen startet i mars 2011. Endelig rapport ventes å foreligge i løpet av 2013.

 

Dette går fram av statusrapporten fra utredningsprosjektet ferjefri E39 som nå er sendt Samferdselsdepartementet. Endelig rapport ventes å foreligge i løpet av 2013. Statusrapporten danner grunnlag for mulig omtale av prosjektet i stortingsmeldingen om Nasjonal transportplan.

I prosjektrapporten understrekes det at de samfunnsmessige effektene er vanskelig å kvantifisere. Dette er derfor noe prosjektet vil jobbe videre med i år. Beregninger viser likevel så langt at de regionale virkningene av å bygge ut og gjøre E39 ferjefri kan blir enda større enn virkningen som er beregnet for trafikantene. Dette skyldes blant annet at når ferjene avløses av faste vegforbindelser, vil flere felles bo- og arbeidsområder bli større. Utredningene indikerer at de nasjonaløkonomiske virkningene vil være de aller største

20 års byggetid
Statusrapporten fra utredningsprosjektet konkluderer også med at utbyggingen av en ferjefri E39 fra Kristiansand til Trondheim kan gjøres unna på 20 år dersom den gjennomføres samlet. For å klare det, trengs forenklinger i blant annet planleggingssystem, tidspunkt for ekstern kvalitetssikring og i måten entreprenør skal kontraheres.

Utredningen har så langt vist at det er teknisk mulig å krysse alle de gjenværende fjordene langs E39 med fast bruforbindelse. Nøkkelen til å krysse de virkelig brede og dype fjordene ligger i å sprenge grensene for den bruteknologien vi har i dag, samtidig som vi tar i bruk og videreutvikle teknologi og erfaring fra offshorevirksomheten i Nordsjøen. Gjennom utredningsarbeidet har Vegvesenet kommet fram til en rekke alternative løsninger for faste forbindelser basert på hovedprinsippene for hengebruer, flytebruer, rørbruer eller varianter og kombinasjoner av disse.

Potensiale for produksjon av fornybar kraft
Det ser også ut til at det er stort potensiale for å produsere kraft fra strøm og bølger i tilknytning til bruene. I rapporten peker Vegvesenet på at dette er interessant å undersøke nærmere ut fra både strømforbruket til veg- og transportsystemet i seg selv, og av hensyn til norske klimamål.

Les hele rapporten her

Les mer om prosjektet her

Se film fra prosjektet her