Les Byggeindustrien digitalt
Utslipp fra tungtransport øker mest
CO2-utslippet fra tunge kjøretøy har økt med 63 prosent de siste 20 årene.
– I byene må både tungtransport og annen veitrafikk, som kjører på diesel eller bensin, begrenses kraftig. Hvis ikke klarer vi hverken å redusere klimagassutslippene eller utslipp som fører til helseskadelig luftforurensning eller støy fra veitrafikk, sier seksjonssjef for transport – og energi Siri Sorteberg i Klima- og forurensingsdirektoratet (Klif).
Tunge kjøretøy sto for 28 prosent av CO2-utslippene fra norsk veitransport i 2010, og utslipp fra godstransport og busser øker betydelig mer enn utslipp fra personbiler. Mens de tunge kjøretøyene har hatt en økning i CO2-utslippet på 63 prosent fra 1990 til 2010, er økningen på 8 prosent for personbiler i samme periode.
Ifølge Klif har det vært en vridning mot større lastebiler. Ved å kjøre større biler som forbruker mer drivstoff, er klimagassutslippene per kilometer blitt høyere. Utslippene per tonnkilometer er imidlertid gått ned.
– Det er svært viktig å få mer tungtransport over på miljøvennlige transportformer, som båt og bane. Det er helt nødvendig dersom vi skal få ned klimagassutslippene fra veitrafikken, sier Siri Sorteberg.
Oslo er den raskest voksende hovedstaden i Europa. Bare de neste 20 årene er det anslått at byen vil vokse med 200 000 nye innbyggere, og bygg- og anleggsprosjektene står i kø. Men gravemassene, enten det er stein, grus, jord, leire eller forurenset masse, er det vanskelig å kvitte seg med.
– Tippene rundt Oslo er fylt opp og vi tvinges lenger og lenger ut av byen med gravemasser. Nå kjører vi til Vormsund, Vinterbro, Vestby og Helgelandsmoen ved Hønefoss, alt etter kapasitet og hvor vi er til stede i byen. Tidligere kunne vi levere til både fyllplasser i Oslo og Skedsmo, men disse er fylt opp og ikke blitt erstattet, sier driftsleder Torgeir Lognvik i Alf Johansen AS.
Ifølge et miljøregnskap som maskinentreprenøren har gjort, er resultatet av massedeponifraværet nedslående i et miljøperspektiv.
* I 2007 ble det sluppet ut 74 480 kg CO2 for å kvitte seg med 20.000 kubikk masse fra et byggeprosjekt i Bjørvika.
* I 2012 ble det sluppet ut 185 313 kg CO2 for å kvitte seg med 20.000 kubikk masse fra et byggeprosjekt i Bjørvika.
(Se Co2-regnskapsvedlegg for utfyllende informasjon.)
Lastebilene slipper med andre ord ut langt over dobbelt så mye CO2 i dag sammenlignet med for fem år siden.
- Kan ikke vite om mangelen
Konsekvensen av lengre transportetapper er ikke bare økte CO2-utslipp og høyere dieselforbruk. Større trafikkbelastning og mer slitasje på veinettet, samt høyere bompengeutgifter og dyrere transportkostnader som igjen fordyrer byggeprosjektene, er også ringvirkninger av deponimangelen.
– Når politikerne ellers snakker så fint om viktige miljøsaker, er det vanskelig å skjønne prioriteringene deres. De kan umulig vite hvor vanskelig det er å kvitte seg med masser i Oslo, sier Lognvik.
Dobbelt så mange vogntog
Torgeir Lognvik anslår at vogntog-behovet har doblet seg i prosjekter der de skal frakte bort større mengder gravmasser fra byggeplasser i hovedstaden.
– Tidligere kjørte vi fem mil på runden og vi klarte vi oss med fire-fem biler. Nå er runden på 10 mil og vi må sette inn minst 10 vogntog for å ta unna de samme mengdene like fort. Det sier seg selv at miljøkonsekvensene blir store, sier Lognvik.
Han mener Grønmø avfallsanlegg på Klemetsrud peker seg ut som et soleklart alternativ for å opprette en ny tipp med god kapasitet i Oslo kommune.
– Dersom det var politisk vilje for det, er jeg sikker på at kommunen kunne fylt opp området med flere millioner kubikk masse til regulerte priser. Det ville gitt kommunen et godt inntektspotensial, og miljøbelastningene hadde blitt redusert, tror Lognvik.
Må bli flinkere på miljøregnskap
Byråd for byutvikling, Bård Folke Fredriksen, sier store tekniske anlegg over tid har vært et trøblete område for Oslo, enten det gjelder massedeponi, snødeponi eller truckstoper.
Men byråden tror ikke Grønmo er løsningen på deponimangelen. Han peker på at Oslo er i stor utvikling, og byen trenger de arealene de har til å håndtere veksten.
– Bystyret har sagt at arealene som frigis på Grønmo skal brukes til park-, sports- og fritidsområder. Selv om en by som Oslo har behov for tekniske anlegg, er også gode rekreasjonstilbud noe en by i stor vekst må kunne tilby sine innbyggere, sier Folke Fredriksen.
Samtidig innrømmer han at Oslo har et problem med tekniske anlegg, og at Lognviks argumenter viser at gode miljøintensjoner kan ha slått galt ut i Oslo.
– Jeg ser paradokset. Det kan se ut til at miljøkrav vi har satt, har ført til at vi har fått mer lastebilkjøring ut av byen. Dette viser at vi må bli flinkere til å ta inn større miljøregnskap som en del av våre beslutningsgrunnlag, sier Folke Fredriksen.