Bjørn-Erik Øye
Partner Prognosesenteret
Andre gjestekommentatorer
Bård Hoksrud, Frp
Frode Nilsen, LNS
Johan Arnt Vatnan, Skanska
Stein Tosterud, Unicon
Terje R. Venold, Veidekke
Petter Eiken, Skanska
Anne Marit Bjørnflaten, Ap
Jon-Erik Lunøe, Selvaagbygg
Ole Wiig, NSW
Steinar Gullvåg, AP
Bjørn-Erik Øye, Prognosesenteret
Morten Christensen, MajaTeknobygg
Hanne Rønneberg, SINTEF Byggforsk
Ketil Lyng, BNL
Kyrre Olaf Johansen, Entra Eiendom
Sven, Chr. Ulvatne, Backe Bygg
Trygve Slagsvold Vedum (Sp)
Elisabeth Enger, Jernbanedirektør
Jan Eldegard, byggutengrenser.no
Jon Sandnes, EBA
Pål Egil Rønn, AF Gruppen
Øyvind Halleraker, Høyre
Trond Johannesen, MEF
Martin Mæland, OBOS
Liv Kari Skudal Hansteen, RIF
Terje Nøstdal, Belief
Frank Ivar Andersen, Byggmesterforbundet
Kim Robert Lisø, SINTEF Byggforsk
Tale Halsør, ZERO
Thor Eek, NBBL
DEL 1-Fra vondt til verre!
BA-sektoren fulgte med på denne reisen fra 1970 og frem til 1992/93 med en dobling av produktiviteten, - d.v.s. helt på linje med andre næringer. Deretter har man tapt terreng i praksis overfor alle andre næringer. Faktum er at produktiviteten i BA-næringen defacto har sunket med om lag 60% fra tidlig 90-tall, - mens gjennomsnittlig produktivitet for alle andre næringer har gått opp med rundt 50%.
Om vi utelukkende ser på utviklingen de siste fem årene registrerer vi en relativt flat utvikling for BA -sektoren. Man taper fortsatt stort i forhold til alle andre, - men den flate kurven indikerer forhåpentligvis at bunnen er nådd. Dessverre er dette ikke tilfellet. Riktignok er produktivitetsutviklingen stabilisert, men titter vi dypere i tallene og ser på det såkalte bruttoproduktet – d.v.s. netto verdiskaping – så viser det seg at den tilsynelatende stabiliseringen skyldes bidrag fra andre næringer. Man har altså gått fra vondt til verre!
Til BA–næringens unnskyldning så må det nevnes at man i perioden fra 1970 – og spesielt det siste 10-året, har måttet ta inn over seg en økende mengde offentlige pålegg. I tillegg har man opplevd sterke konjunktursvingninger som også åpenbart har hemmet produktivitetsutviklingen. Videre ser vi for boligbyggingens del at mange mindre prosjekter er tyngre å effektivisere enn færre store prosjekter. Disse og tilsvarende forklaringer (unnskyldninger) forklares dessverre bare en svært liten del av den negative utviklingen. Mye av den positive produktivitetsutviklingen generelt i norsk økonomi kan forklares med evnen til å ta i bruk teknologiske nyvinninger, automatisering, standardisering, seriell produksjon, logistikk, etc. Alle disse momentene er i kanskje enda høyere grad til stede i BA–næringen, uten at det kan avleses annet enn negativt på produktivitetsutviklingen.
Det finnes antagelig ingen enkle svar på de produktivitetsutfordringene som BA–næringen står ovenfor i tiden fremover, annet enn at utfordringene vil bli stadig større. Fortsatt positiv utvikling for norsk økonomi avhenger av at produktivitetsutviklingen i BA–næringen meget raskt må komme inn i et positivt spor. Motsatt har man rett og slett ikke kapasitet nok til å bygge det antall boliger, m2 yrkesbygg, meter ny vei, antall broer osv som samfunnet vil etterspørre.
DEL 2 -… enda verre!
Man skal være svært forsiktig med å trekke generelle konklusjoner ut i fra enkelt observasjoner, - og enda mer forsiktig med å fremstå som objektiv i en subjektiv situasjon. Vil likevel bruke et privat eksempel som ikke er til fordel for norske håndverkerholdninger.
Tilfeldighetene ville det slik at jeg i vinter skulle gjennomføre to i prinsipp samme investeringer på min families hytte i fjellheimen i Norge (Nesbyen) og på vårt sommerhus i Finland (Kuopio). Fikk da en enestående anledning til å observere finske håndverkere versus norsk håndverkere i praksis. Produktivitetstall viser at man i Finland bygger om lag 30 % billigere enn i Norge – dog uten at disse tallene forteller noe som helst om håndverkere verken hva angår holdninger eller gjennomføringsevne.
De parallelle prosjektene var kort forklart installering av frostsikkert vann/avløp + montering av vanntoalett/dusjkabinett og baderomsmøbler. Enkle prosjekter, - men de involverte likevel maskinentreprenør, elektriker, rørlegger, snekker og offentlige etater. Begge prosjektene ble fjernstyrt- d.v.s. gjennomført som en slags muntlig totalentreprise hvor rørleggerfirmaene ble en slags prosjektleder. Kan også legge til at jeg nok uttrykker meg betydelig mer presist på norsk enn på finsk, - hvilket skulle bety at risikoen for at ting gikk galt var betydelig større der enn her.
Uten å gå inn på alle detaljer er status i dag – ett år etter prosjektstart at den norske rørleggeren ennå ikke har levert et ferdigstilt anlegg, d.v.s. frostsikret levering av vann/avløp.
Årsaken synes å være en ekstrem nonsjalanse i forhold til å ta et håndverkermessig ansvar for leveransen. For Norges del så er status at involverte håndverkere skylder på hverandre – det har på byggeplass vært svært få tegn på aktiv samhandling. Håndverkerne kom og gikk på ulike tider og sjelden samtidig. Resultatet ble strømførende avkuttede ledninger liggende til jord, manglende isolering, frostskader underveis i prosjektet, forsinkede produktleveranser, osv. M.h.t. frostskadene underveis i prosjektet, - så skyldtes det at ”noen” hadde klipt en strømførende kabel til et varmeelement i bakken uten samtidig å koble fra strømmen. Resultatet var overledning og strømbrudd i en kuldeperiode. Dette for øvrig samtidig som ansvarlig elektriker sendte ferdigmelding på anlegget.
Største forskjellen mht Finland – hvor alt ble levert til tid og kostnad + høyere kvalitet / finish enn forventet – synes å ligge på prosjektplanleggingen og samkjøring av håndverkere på byggeplass. Prosjektet i Finland tok nøyaktig 1.5 uke – mens det norske altså ikke er klart ennå nær ett år etter bestilling.
Kanskje har norsk BA – sektor noe å lære av andres erfaringer?
Look to Finland !
- Nøkkelord
- Gjestekommentarer