Det var som en krigssone

22. juli var Janagan som vanlig på jobb i regjeringsbygget R6 i Teatergata, som nå er under oppføring. Janagan var i fire sommeruker deltaker i Statsbyggs Summer Internship 2011. Statsbyggs studentprogram skal blant annet bidra til å gi studentene relevant arbeidserfaring i offentlig sektor. Janagan studerer Bygg- og Miljøteknikk på fjerde året på NTNU i Trondheim.

Janagan skulle fungere som byggelederassistent for prosjektets tre byggeledere. Normalt skulle det være atskillig flere på jobb, men denne fredagen i fellesferien var det kun seks – syv funksjonærer og håndverkere på jobb. Klokken nærmet seg halv fire og Janagan befant seg i andre etasje i brakkeriggen da et voldsomt drønn ristet nabolaget.

– Jeg trodde det var en eksplosjon på byggeplassen. Det var ikke annonsert sprenging så det måtte være en ulykke. Som byggelederassistent skulle jeg også registrere avvik. Det første jeg tenkte var å skrive avviksmelding. På med vernesko og hjelm, jeg grep videokameraet og styrtet ned trappene for å dokumentere. Glassruter lå knust overalt, men en håndverker vi møtte sa at eksplosjonen ikke hadde skjedd inne i vårt bygg, forteller Janagan.

– Vi var tre funksjonærer som stormet oppover Teatergata mot Akersgata. Den første politibilen ankom og parkerte på skrått. Folk strømmet ut av byggene omkring oss. Jeg slo på videokameraet og filmet hele tiden. Høyblokken var tydelig skadet, det var knust glass over alt, røyk og panikk. Jeg husker tv-bildene fra angrepet på tvillingtårnene og mintes at dokumenter – papirark - fløy gjennom lufta. Slik var det i Akersgata også. Det lå flere skadde rundt oss som fikk hjelp av forbipasserende fordi ambulansene ennå ikke hadde ankommet. Dette måtte være en terrorhandling. Terroren hadde kommet til Norge! En politimann ba oss gå tilbake i gaten der vi kom fra, det var frykt for en ny bombe. Etter å ha hentet tingene på brakkeriggen, var det ikke noe annet å gjøre enn å dra hjem. Men jeg fulgte nøye med på nyhetene på mobilen mens jeg satt på T-banen.

Janagam forteller rolig og reflektert. Han har gjort seg opp mange tanker i ettertid om denne tragiske fredagen. En og en halv time før attentatet hadde han gått til fots gjennom Regjeringskvartalet på veg fra Statsbyggs kontorer i Byporten og opp til R6. Den vanlige ruten han har gått så mange ganger før: til Møllergata, opp Grubbegata, mellom G-blokken og H-blokken og over Akersgata. Alt er sommerlig rolig, og det er selvfølgelig ingen uskyldige som i sine villeste fantasier kan ane hvilket inferno som snart bryter løs.

Janagan har aner fra Sri Lanka, og om sine tanker da den umiddelbare frykten gikk over skriver han i gjestebloggen til Cecilie Ellila (som også var deltaker i Statsbyggs Summer Internship):

Jeg har i mitt 24 år lange liv aldri opplevd trakassering eller hets som følge av min hudfarge, likevel fikk jeg en vond følelse da jeg så skadene av eksplosjonen. Skulle jeg nå bli skjært over den beryktede kammen? Ville sinte mennesker i gatene gjøre vonde ting mot det som i nyere tid har blitt omtalt som ”de nye landsmenn”?

Men frykten gikk etter hvert over i sinne igjen. Søren heller. Jeg er da ikke skyld i dette. Jeg har tjent dette landet som mange andre. Tjenestegjort i Hans Majestets Kongens Garde som Kongelig gardist foran Slottet. Jobber nå i sommer for Statsbygg for å bygge dette landet. Vårt land. Vi skal ta de skyldige.

Det sies at man går gjennom 5 ulike faser i hodet sitt etter en tragedie. Jeg tror jeg gikk gjennom disse fasene på 5 minutter.

Heldigvis ble det raskt brakt på det rene at ingen Statsbyggansatte ble drept eller fikk fysiske skader i eksplosjonen. Janagan roser Statsbygg for den krisehåndteringen de hadde forberedt seg på og lagt opp til ved ulykker eller katastrofer. Han ble oppringt samme dag av overordnede som lurte på hvordan han hadde det og om han trengte hjelp. Allerede mandag hadde han sammen med andre ansatte en bra oppfølging på debrifingen Statsbygg arrangerte.

– Hadde du behov for en videre oppfølging?
– Jeg ønsket ikke det. Kanskje jeg tok det bedre fordi jeg var her, i motsetning til de som opplevde det på avstand. Det er betryggende å vite at Statsbygg hadde et opplegg klart veldig tidlig til de som trengte det. Men jeg har tenkt mye på hvor tilfeldig det var at ikke bomben gikk av tidligere, som den kanskje skulle ha gjort. Det er skremmende å tenke på, sier Janagan.