Vann øker mer enn brann

I de siste 10 årene har utbetalingene etter brann økt med 112% mens utbetalingene etter vannskader har økt med 257 % i henhold til ferske tall fra Finansnæringens Hovedorganisasjon. Skader på grunn av lekkasjer i rør inne i bygningene er ille nok, men en vesentlig del av skadene skyldes oversvømmelser fra et stadig dårligere vann- og avløpsnettverk i mange kommuner. - Forsikringsbransjen skiller mellom lekkasjer på rør i bygningene og vannskader som følge av tilbakeslag i avløpsrørene, ofte fordi avløpsnettet ikke klarer å føre vekk regnvann, forklarer avd.dir. Andreas Pihl i Finansnæringens Hovedorganisasjon. - Dette resulterer i oversvømmelser i kjellere og underetasjer. At VA-rørene ikke klarer å føre vekk regnvann og avløpsvann, skyldes at rørnettet i mange kommuner er håpløst foreldet og underdimensjonert. Dessuten er det mange eksempler på at så mye som halvparten av drikkevannet lekker ut fra tilførselsnettet. En del av det havner i avløpssystemet. Da får vi en ond sirkel. Økningen i vannskader har vært eksplosiv. Det skyldes at VA-nettet blir stadig dårligere samtidig som et mer tropisk klima gir mer voldsomme regnskyll enn hva vi opplevde tidligere. Dessuten møblerer de fleste i dag sine kjellere slik at vannskadene blir dyrere når underetasjene oversvømmes. - Forsikringsbransjen opererte med vannskadeerstatninger i størrelsesorden 300 millioner kroner for 20 år siden. Nå er dette tallet nådd opp i 1.9 mrd. kroner, sier Pihl. Dersom forsikringsselskapet mener å kunne påvise at det er VA-nettets tilstand som er skyld i skadene, krever selskapet at kommunen må dekke regningen. Noe som skjer stadig oftere. - Men det er selvsagt den enkelte forbruker som må betale regningen til sist uansett om regningen kommer fra forsikringsselskapet i form av dyrere forsikring, eller fra kommunen gjennom økede skatter eller avgifter. - Problemet er at mange kommuner rett og slett mangler penger for å ta det krafttaket som må til for å utbedre VA-nettet. I stedet for å reparere VA-nettet, ender de opp med å betale forsikringsselskapenes regresskrav. Det kan neppe være god samfunnsøkonomi, og det er i hvert fall ikke i forbrukernes interesse ettersom det er de som sitter med både kostnadene og ulempene, mener Pihl.