Audun Lågøyr
Direktør
Kommunikasjon og næringspolitikk
Byggenæringens Landsforening
Andre gjestekommentatorer
Bård Hoksrud, Frp
Frode Nilsen, LNS
Johan Arnt Vatnan, Skanska
Stein Tosterud, Unicon
Terje R. Venold, Veidekke
Petter Eiken, Skanska
Anne Marit Bjørnflaten, Ap
Jon-Erik Lunøe, Selvaagbygg
Ole Wiig, NSW
Steinar Gullvåg, AP
Bjørn-Erik Øye, Prognosesenteret
Morten Christensen, MajaTeknobygg
Hanne Rønneberg, SINTEF Byggforsk
Ketil Lyng, BNL
Kyrre Olaf Johansen, Entra Eiendom
Sven, Chr. Ulvatne, Backe Bygg
Trygve Slagsvold Vedum (Sp)
Elisabeth Enger, Jernbanedirektør
Jan Eldegard, byggutengrenser.no
Jon Sandnes, EBA
Pål Egil Rønn, AF Gruppen
Øyvind Halleraker, Høyre
Trond Johannesen, MEF
Martin Mæland, OBOS
Liv Kari Skudal Hansteen, RIF
Terje Nøstdal, Belief
Frank Ivar Andersen, Byggmesterforbundet
Kim Robert Lisø, SINTEF Byggforsk
Tale Halsør, ZERO
Den nye regjeringsbygget R 6 blir 100 millioner kroner dyrere, meldte NRK i går. Størrelsen på beløpet er i seg selv alvorlig. Men måten det skjer på er egentlig det verste. R6 føyer seg pent inn i rekken av offentlige byggeprosjekter der det offentlige gjør feil fra dag en. Vi trenger ikke gjøre annet enn å løfte blikket og se på Holmenkollbakken, for å finne et prosjekt som ble mye dyrere pga av de samme forholdene.
Manglende eller gale tegninger, for seint levert, dårlig prosjektert, tilleggsbestillinger, kostnadsoverskridelser. Alt handler i store trekk om det samme. I mange tilfeller manglende kunnskap om bestilling av bygg – og andre tilfeller manglende etterlevelse av regler og rutiner.
Det offentlige – enten det er regjeringen eller kommunene - kan spare enorme summer hvert år dersom de blir proffe som bestillere. Og brukerne kan få langt bedre bygg.
Løsningen ligger i å bruke kunnskapen i byggenæringen allerede i planleggings- og prosjekteringsfasen. Det holder rett og slett ikke å si at slik arkitekten har tegnet det – slik skal det se ut. Utfordringen til byggherren blir å bruke kompetansen til arkitekten sammen med rådgiveren, entreprenøren og andre fra utførende side, og de som har erfaring med drifting av bygg. På denne måten vil de sentrale fagpersonene tidlig i prosessen kunne bidra til bedre kvalitet og riktig pris på bygget.
En studie gjort av et offentlig bygg i Oslo viste at man fikk redusert arealet av yttervegg opp mot 30 % når arkitekt, prosjekterende, utførende og FDV-kompetanse sammen jobbet med å skape et bygg med de best mulige funksjonene. Det finnes mange flere eksempler.
Når vi diskuterer bygningspolitikk er det lett å få inntrykk av at enkelte politikere og byråkrater er av den oppfatning at alle bygg formes av plan- og bygningsloven. Det er nesten fristende å si at det er langt viktigere hvordan det offentlige bestiller bygg, enn hva slags regler vi finner i plan- og bygningsloven.
Det er i dag konkurranse mellom mange av aktørene i byggenæringen om hvem som kan bygge det mest energieffektive bygget. Byggenæringens egne bedrifter driver utviklingen og leverer det ene kvalitetsbygget etter det andre. Det offentlige burde vært en pådriver i denne sammenhengen, men svikter når det gjelder. Det koster samfunnet dyrt. Og det er sløsing med den kunnskapen og kompetansen som aktørene i byggenæringen besitter.
BNL har derfor en utfordring til Kommunalministeren. Du må gjøre det offentlige som bestiller til en hovedsak i den varslede stortingsmeldingen om bygningspolitikk. Her ligger store samfunnsgevinster.
- Nøkkelord
- Gjestekommentarer