Frykter regn og pålandsvind

Vær og vind vil avgjøre hvor alvorlige konsekvensene blir etter et radioaktivt utslipp, sier Per Strand i Statens strålevern.

Det siste døgnet er det kommet flere dårlige nyheter fra Fukushima-kraftverket i Japan. Natt til tirsdag begynte det å brenne i et brenselanlegg uten forsegling, slik at radioaktive stoffer for første gang ble sluppet ufiltrert ut i atmosfæren. Tirsdag ettermiddag varslet det franske atomsikkerhetsbyrået ASN at forseglingen var brutt rundt reaktor 2 ved det samme anlegget.

Etter utslippene natt til tirsdag ble alle som bor innenfor en radius på 30 kilometer rundt kraftverket bedt om å holde seg innendørs.

– Å holde seg innendørs vil hjelpe mye for å hindre at man bli utsatt for radioaktivitet i lufta og ved nedbør, sier avdelingsdirektør Per Strand i Statens strålevern til NTB.

Han sier beboerne ikke nødvendigvis trenger å holde seg innendørs i lengre tid, da radioaktivitet i luft ganske raskt vil bli fortynnet og spredt til andre områder.

– Men det er svært viktig å holde seg innendørs så lenge radioaktiviteten er i området, sier han.

Utover tirsdagen kom det meldinger om at vinden hadde ført med seg det radioaktive materialet utover Stillehavet og bort fra land, noe som førte til at strålingsnivået i området sank. Den meteorologiske verdensorganisasjonen (WTO) advarte imidlertid om at vindsituasjonen fort kan endre seg.

Frykter regn
Et mer alvorlig scenario er regn kort tid etter et utslipp.

– Dersom det blir regn vil det føre til mer radioaktivt avfall på bakken og økt fare for eksponering. Spredt regn vil da være bedre enn konsentrert regn, forklarer Strand.

– Det beste ville være om det regnet ned over havet. Selv om det ikke er bra med forurensningen av hav, så er uttynningen bedre der, og det er et bedre alternativ enn å få det på land og over mennesker, sier han.

– Det som er sikkert er at vær og vind vil være helt avgjørende for hvor alvorlig eventuelle utslipp vil bli, sier Strand.

Dusj og jod
Han forteller at det er en rekke tiltak man kan gjennomføre dersom man blir eksponert for radioaktiv stråling.

– Dersom du har fått det på kroppen, må du dusje så fort som mulig for å stanse eksponeringen. Har man fått det på klærne, må man vaske klærne. Kommer det på bakken, må bakken spyles, og kommer det i landbruksjord, må man finne ut om det som gror der tar opp i seg radioaktivitet, og så iverksette tiltak slik at maten ikke blir forurenset. Det finnes muligheter hele veien, påpeker han.

Et annet viktig tiltak er å spise jodtabletter med såkalt stabilt, ikke-radioaktivt jod.

– Da vil dette jodet gå rett til skjoldbruskkjertelen og mette den, slik at hvis du blir utsatt for radioaktivt jod, så vil den bare gå rett gjennom kroppen og ikke bli opptatt i skjoldbruskkjertelen, forteller han.

Nyhetsbyrået AFP kunne tirsdag melde at kjernekraftkrisen i Japan har ført til panikkhamstring av jodtabletter på nettet og i en rekke land. Flere forhandlere har gått tomme for jodtabletter. Jod-hamstringen førte til at Verdens helseorganisasjon (WHO) så seg nødt til å g ut og advare mot å ta medikamentene uten å ha konferert med en lege først.

Nytt møte
Tirsdag ettermiddag samlet det norske Kriseutvalget for atomberedskap seg for et nytt møte om situasjonen i Japan. Etter møtet sier direktør Ole Harbitz i Statens strålevern at det er for tidlig å si hva bruddet på forseglingen ved reaktor 2 vil bety.

– Det er alvorlig nok at det er brudd på inneslutningen, men det er vanskelig å si hva slags konsekvenser det vil få. Situasjonen er uavklart, sier han.

Det er andre gangen Kriseutvalget samles siden fredag. I tillegg til Statens strålevern sitter også Forsvaret, Helsedirektoratet, Mattilsynet, Politidirektoratet og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap i utvalget.