Liv Kari Skudal Hansteen
Adm. dir. i Rådgivende Ingeniørers Forening – RIF
Andre gjestekommentatorer
Bård Hoksrud, Frp
Frode Nilsen, LNS
Johan Arnt Vatnan, Skanska
Stein Tosterud, Unicon
Terje R. Venold, Veidekke
Petter Eiken, Skanska
Anne Marit Bjørnflaten, Ap
Jon-Erik Lunøe, Selvaagbygg
Ole Wiig, NSW
Steinar Gullvåg, AP
Bjørn-Erik Øye, Prognosesenteret
Morten Christensen, MajaTeknobygg
Hanne Rønneberg, SINTEF Byggforsk
Ketil Lyng, BNL
Kyrre Olaf Johansen, Entra Eiendom
Sven, Chr. Ulvatne, Backe Bygg
Trygve Slagsvold Vedum (Sp)
Elisabeth Enger, Jernbanedirektør
Jan Eldegard, byggutengrenser.no
Jon Sandnes, EBA
Pål Egil Rønn, AF Gruppen
Øyvind Halleraker, Høyre
Trond Johannesen, MEF
Martin Mæland, OBOS
Liv Kari Skudal Hansteen, RIF
Terje Nøstdal, Belief
Frank Ivar Andersen, Byggmesterforbundet
Kim Robert Lisø, SINTEF Byggforsk
Tale Halsør, ZERO
Antallet er noe under det vassdrags- og energidirektør Agnar Aas hadde håpet, samtidig mener RIF at det er et stort nok antall til å iverksette den annonserte etterprøvingen. Den vil avdekke eventuelle avvik og reell verdi på de energimerkene som foreligger mens det ennå er tid for å justere ordningen. For det hjelper ikke med volum hvis man ikke kjenner til kvaliteten, så en slik etterprøving vil være nødvendig.
RIF har hele tiden vært for selve Energimerkeordningen. Vi ønsker alle tiltak som kan skape gode omgivelser og samtidig redusere energibruken velkommen. Samtidig er ingen tjent med å iverksette tiltak for tiltakets skyld.
Da Energimerkeordningen kom på plass i juli i fjor var det allerede på overtid. Etter å somlet bort tid fra direktivene ble vedtatt i EU, fikk myndighetene det travelt. Da skulle ordningen på plass med en gang og de lyttet ikke til RIF råd om også å få på plass en sertifiseringsordning for de som skulle utføre energimerkingen. En slik ordning ville fanget opp om kompetansekravet var oppfylt og sikret at energimerkingen ble utført etter lik praksis. For uten fokus på kompetanse undergraves troverdigheten til ordningen og den kan bli verdiløs.
Det er derfor feil når NVE i media fastslår at kritikken av ordningen har stilnet. RIF mener fortsatt sterkt at energimerkeordningen må omfatte en obligatorisk sertifisering og etterprøving. Blant annet bør det være et ufravikelig krav om at det foretas en befaring av bygget, samt at det er en kvalifisert vurdering/kontroll av resultatene man kommer frem til. I dag ser vi eksempler på at ulike aktører tolker vidt forskjellig hva som er tilstrekkelig i sin gjennomføring og vurdering av innsamlet data.
Energimerkeordningen er ikke mer attraktiv enn det renommeet den har i markedet. Lavt energiforbruk er bra både for omdømme og lommeboken til de som eier, leier ut og omsetter næringsbygg. Interessen for energimerket og tiltakslister er derfor helt klart til stede i markedet. En kvalitetssikring gjennom etterprøving vil gi økt tillit og status og sikre fremtidig tilstrømning. NVE har selv tidligere tatt til orde for etterprøving av merkede bygg og bøter for feilmerking. 1700 næringsbygg er et passe volum til at det er forsvarlig å starte kontrollen. Samtidig som det ikke er for sent med justeringer av ordningen og igjen vurdere RIFs krav om sertifisering av de som utfører energimerkingen.
- Nøkkelord
- Gjestekommentarer