Nesten 10 milliarder til samferdsel

5 milliarder gikk til kollektivtrafikk, mens knapt 1,7 milliarder kroner ble brukt til veier. Kommunenes samlede brutto driftsutgifter var 3,2 milliarder kroner, og nesten alt gikk til veier, ifølge tall fra SSB. Veksten i fylkenes brutto driftsutgifter fra 2002 til 2003 fordelte seg med 50 millioner kroner til fylkesveier og 480 millioner til kollektivtrafikken. Om lag 11 prosent av fylkenes samlede brutto driftsutgifter gikk til samferdselsformål i 2003. Det er imidlertid betydelige forskjeller mellom fylkene. Den høyeste andelen hadde Sogn og Fjordane med 24 prosent. Dette tilsvarte brutto driftsutgifter på 342 millioner kroner. Samlede brutto driftsutgifter til samferdsel i både Østfold og Vestfold utgjorde knapt 9 prosent. Dette tilsvarte henholdsvis 168 millioner og 141 millioner kroner. Oslo har ikke har ansvaret for vedlikeholdet av fylkesveiene, men Oslos brutto driftsutgifter til kollektivtrafikken utgjorde nesten 1,1 milliarder kroner i 2003. Gjennomsnittsfylket brukte knapt 1 470 kroner per innbygger til samferdselsformål i 2003, drøyt 100 kroner mer enn året før. Vestfold og Østfold var fortsatt fylkene med lavest brutto driftsutgifter per innbygger med ca. 650 kroner hver. Sogn og Fjordane lå på topp med 3 185 kroner, dernest kom Finnmark og Nordland med om lag 2 700 kroner hver per innbygger. Stor andel kjøp av transport i fylkeskommunal tjenesteproduksjon 5 milliarder, eller tre firedeler, av fylkeskommunenes samlede brutto driftsutgifter i 2003 er kjøp av tjenester fra eksterne transportoperatører. Dette var en vekst på 400 millioner kroner fra 2002. Av fylkeskommunenes brutto driftsutgifter til kollektivtransporten utgjorde hele 91 prosent, eller nesten 4,6 milliarder kroner, kjøp av tjenester fra eksterne transportoperatør i 2003. Kjøp av tjenester fra operatører innenfor sektoren bilruter var økt fra 2,6 milliarder kroner i 2002 til knapt 2,9 milliarder i 2003. Drøyt 830 millioner kroner gikk til sporveier og forstadsbaner, en økning fra 2002 på knapt 11 prosent. På veisektoren utgjorde fylkeskommunenes kjøp av eksterne tjenester 438 millioner kroner i 2003, eller bare en firedel av kommunenes samlede brutto driftsutgifter til veiformål. Liten nedgang i antall reisende 388 millioner passasjerer reiste med kollektive transportmidler i 2003 (eksklusive transport med jernbanen). Dette var 3 millioner færre reiser enn i 2002. Det var flest kollektive reiser i Oslo med 156 millioner og færrest i Finnmark med knapt 3 millioner reiser, eller tilsvarende nedgangen i tallet på reiser for Oslo fra 2002. Også tallet på kollektivreiser regnet som reiser per innbygger, var betydelig høyere i Oslo enn for de øvrige fylkeskommunene, med 298 reiser per innbygger i 2003 (307 i 2002). Gjennomsnittet for landet var uendret fra 2002 med 85 reiser, det vil si nesten én reise hver fjerde dag. Sør-Trøndelag lå nest høyest med 83 reiser, mens det i Nord-Trøndelag var 36 reiser per innbygger med kollektive transportmidler i 2003. Hovedforklaringen til at antall reiser per innbygger er langt høyere i Oslo enn for de øvrige fylkene, er sporveien. Den stod for hele 185 reiser per innbygger. Det vil si at hver Oslo-borger i gjennomsnitt benyttet dette transportmiddelet annenhver dag i 2003. Oslo ligger imidlertid betydelig høyere enn landsgjennomsnittet også for bilruter med henholdsvis 109 og 61 reiser per innbygger. Hordaland følger deretter med 81 og lavest ligger Nordland med 34. Bilruter er den dominerende transportformen og stod for 278 millioner reiser i 2003, en andel på 72 prosent. 63 000 kroner per kilometer fylkesvei Fylkenes samlede brutto driftsutgifter til fylkesveinettet var på knapt 1,7 milliarder kroner i 2003. Nivået var uendret fra 2001 og 2002. Nordland hadde de høyeste driftsutgiftene i 2003 med 189 millioner kroner, en økning fra 2002 med om lag 10 millioner. Dette tilsvarte en brutto driftsutgift i 2003 på 73 000 kroner per kilometer fylkesvei i Nordland. Landsgjennomsnittet var på knapt 63 000 kroner. Akershus lå på topp med 91 000 kroner i brutto driftsutgifter per kilometer fylkesvei i 2003. Brutto driftsutgifter til veiformål for Akershus hadde økt med 23 prosent fra 2002 til 102 millioner kroner i 2003. Hedmark hadde de laveste kostnadene med knapt 39 000 kroner per kilometer fylkesvei, en liten nedgang fra 2002. 370 kroner til vei per innbygger Målt per innbygger, utgjorde fylkeskommunenes samlede brutto driftsutgifter til fylkesveier 370 kroner i gjennomsnitt i 2003. Høyest lå Sogn og Fjordane med 1 064 kroner, deretter fulgte Oppland med 832 kroner. De laveste kostnadene regnet per innbygger hadde Østfold med 168 kroner tett fulgt av Akershus med 208 kroner. Fast dekke og fartsgrense 50 km/t Antall kilometer fylkesvei har vært stabil de siste årene, og utgjør drøyt 27 000 kilometer ved utgangen av 2003. Antall kilometer med fast dekke har økt med 325 kilometer fra 2001 til 21 100 km i 2003 og tilsvarer en gjennomsnittlig dekningsgrad på 78 prosent. Høyest andel fast dekke er det i Finnmark med tilnærmet 100 prosent, mens Nord-Trøndelag og Hedmark kommer dårligst ut med andeler på henholdsvis 42 og 60 prosent. Antall kilometer fylkesvei med fartsgrense 50 km/t har økt med 117 kilometer fra 2001 og utgjorde 3 900 km i 2003. Drøyt 14 prosent av fylkesveiene har denne fartsgrensen i gjennomsnitt. Mest regulert var Hordaland og Akershus hvor henholdsvis 36 og 27 prosent av fylkesveinettet var begrenset til 50 km/t. Tilsvarende andel i Hedmark var 6 prosent. Nedgang i investeringer til fylkesveiene De samlede brutto investeringene til fylkesveiene utgjorde drøyt 744 millioner kroner i 2003. Dette er om lag samme nivå som for 2001, men en nedgang fra 2002 på 11 prosent eller 92 millioner kroner. Halvparten av nedgangen kan henføres til Sogn og Fjordane. Fylket investerte 129 millioner kroner i fylkesveiene i 2002 sammenlignet med 74 millioner i 2003. De største investeringene i 2003 er gjennomført i Rogaland med drøyt 79 millioner kroner. Gjennomsnittsfylket investerte 39 millioner kroner i 2003. Både Finnmark og Aust-Agder lå betydelig lavere enn dette med henholdsvis 3 millioner og 12 millioner kroner i fylkesveiinvesteringer for 2003. Finnmark hadde også de laveste investeringene regnet per kilometer fylkesvei med knapt 5 000 kroner i 2003. Landsgjennomsnittet var knapt 28 000 kroner, om lag 2 000 kroner lavere enn for 2002. Som i 2002 lå Sogn og Fjordane og Akershus på topp i 2003 med et investert beløp per kilometer fylkesvei på noe over 50 000 kroner hver. Kommuneveier Kommunenes samlede brutto driftsutgifter til samferdsel var i 2003 på knapt 3,2 milliarder kroner, en økning med om lag 40 millioner kroner fra 2002. Utgiftene til de kommunale veiene stod for 95 prosent av kommunenes samlede brutto driftsutgifter. De samlede brutto investeringene var på 1,7 milliarder kroner i 2003, en økning med knapt 160 millioner kroner fra 2002. Kommunene har ansvaret for gatebelysningen langs riks- og fylkesveiene i tillegg til belysningen av kommuneveiene. Gatebelysningen kostet 502 millioner kroner i 2003, en kostnadsøkning med 4 prosent fra 2002 (482 millioner kroner). Kostnadene omfatter både utbygging og vedlikehold/drift. Ved utgangen av 2003 var det registrert 37 740 kilometer kommunevei. Knapt 11 800 kilometer, eller 31 prosent av kommuneveiene, hadde fartsgrense 40 km/t eller lavere. Tallet på oppmerkede innfartsparkeringsplasser var i 2003 på 19 000. Det var 802 statlig vedlikeholdte tunneler i 2003.