Spørsmål og svar fra Enova - august

Spørsmål 1) Hva forteller egentlig et energi gradtall, og finnes det en oversikt som viser utviklingen av gjennomsnitt energigradtall i Norge de seneste år?

Svar: Energi gradtall er et mål på oppvarmingsbehovet. Det er tallforskjellen mellom døgnmiddeltemperaturen og en basistemperatur som er 17°C.

Eksempelvis dersom døgntemperaturen er 10 grader, blir gradtallet 17 - 10 = 7.

Negative tall settes lik null. Summen av tallene i et år blir Energi gradtall.

Desto høyere tall, desto kaldere klima.

Energi gradtall brukes til å temperaturkorrigere energibruk til et normalår slik at variasjonene over året elimineres. Energibruken kan da sammenlignes fra år til år.

Energi gradtall måles og beregnes årlig av Det Norske Meteorologiske Institutt DNMI.

Spørsmål 2) Ser fra bygningsstatistikk at gjennomsnitt energiforbruk i blokkleilighet i Norge er 262 kWh/m2 i 2008. Hvordan kan dette tallet omregnes til en blokk i Tromsø?

Svar: Vi tar utgangspunkt i at gjennomsnittlig temperatur- og stedskorrigert energibruk for en blokkleilighet er 262 kWh/m2 - oppvarmet areal.

Omregning for å finne gjennomsnitt energibruk for en blokkleilighet i Tromsø:

Tallene for temperaturkorrigert spesifikk energibruk for en bygningstype er gjennomsnittet av den enkelte bygnings spesifikke energibruk som er korrigert for den stedlige utetemperaturen i 2008, samt korrigert til Oslo-klima for å ta opp geografiske skjevheter i utvalget.

Omregningen skjer ved hjelp av forholdet normalgradtall for Tromsø (5023) og normalgradtall for Oslo (4041).

Det er bare den temperaturavhengige andelen av energibruken i bygningen som skal korrigeres. I en blokkleilighet regner vi at 60 % (faktor 0,6) av totalt energibruk er temperaturavhengig, dvs forbruk påvirket av utetemperaturen.

Tilsvarene tall for blokkleilighet i Tromsø blir da:

262 kWh/m2 x (1-0,6) + 262 kWh/m2 x 0,6 x 5023/4041 = 300,2 kWh/m2.

Tallet 300,2 kWh/m2 kan da brukes for å sammenligne med tilsvarene bygg i Tromsø.

Graddagstall for forskjellige klimasoner kan finnes på:

www.enova.no  næring bolig, bygg og anlegg verktøy - graddagstall

Spørsmål 3) Vi ønsker å bygge en laftet fritidsbolig på cirka 100 m2. Er dette mulig etter de nye kravene til energibruk i teknisk forskrift gjeldene fra 1. juli 2010?

Svar: De nye energikravene gjeldende fra i juli 2010 er utformet slik at det fortsatt er mulig å bygge hytter og fritidsboliger med laftede yttervegger. Det er forskjellige krav ut fra størrelsen på hytten og skillet går ved 150 m2 oppvarmet areal.

For en fritidsbolig med 100 m2 oppvarmet areal vil minstekravet til yttervegg være ≥ 6 " laft. Ellers er fritidsboliger under 150 m2 oppvarmet areal fritatt for kravene om høyeste tillatte netto energibehov. Det er kun minstekravene som må oppfylles. For fritidsboliger over 150 m2 gjelder samme krav som for boliger.

Alle krav vil også gjelde ved søknadspliktig rehabilitering.

Nye minstekrav til bygninger med laftede yttervegger gjeldende fra 1. juli 2010:

I en overgangsordning på ett år, fra 1. juli, kan en velge å følge TEK10 eller den gamle forskriften TEK07. Dette gjelder med unntak av kravene om FDV dokumentasjon og plan for avfallsbehandlingen under rive- og byggeprosesser.

På hjemmesiden til Statens Byggtekniske Etat er nye og gamle byggeregler og forskriftskrav presentert på en oversiktlig måte. www.be.no - byggeregler

I en overgangsordning på ett år, fra 1. juli, kan en velge å følge TEK10 eller den gamle forskriften TEK07. Dette gjelder med unntak av kravene om FDV dokumentasjon og plan for avfallsbehandlingen under rive- og byggeprosesser.

På hjemmesiden til Statens Byggtekniske Etat er nye og gamle byggeregler og forskriftskrav presentert på en oversiktlig måte. www.be.no - byggeregler

Spørsmål 4) Vi skal bygge et nytt kontorbygg på cirka 1000 m2. Vi vet at det er kommet nye og skjerpende krav til energibruk. Hva er kravene til energibruk?

Svar: Ny revidert teknisk forskrift TEK10, har skjerpede krav til energibruk og energiforsyning.

TEK10 er gjeldene fra 1. juli 2010 med en overgangsordning på ett år. I denne perioden kan en velge å følge TEK10 eller den gamle forskriften TEK07. Dette gjelder med unntak av kravene om FDV dokumentasjon og plan for avfallsbehandlingen under rive- og byggeprosesser.

Kontorbygg på 1000 m2, nye krav og presiseringer i TEK10 rundt energibruk:

Generelle presiseringer:

Byggverk skal prosjekteres og utføres slik at lavt energibehov og miljøriktig energiforsyning fremmes. Energikravene gjelder for bygningens oppvarmede bruksareal (BRA).

Beregninger av bygningers energibehov og varmetapstall skal utføres i samsvar med Norsk Standard NS 3031 Beregning av bygninger energiytelse - Metode og data.

U-verdier skal beregnes som gjennomsnittsverdi for de ulike bygningsdeler.

Netto energibehov:

Energiramme kontorbygg: 150 kWh/m2 år oppvarmet BRA

Dokumentasjon av netto energibehov skal utføres etter NS 3031. Oppfyllelse av kravet kan dokumenteres ved energitiltaksmodellen eller rammemodellen. Minstekrav må oppfylles uansett modell.

Generelle minstekrav:

Rør, utstyr og kanaler knyttet til bygnings varme- og distribusjonssystem skal isoleres for å hindre unødig varmetap.

Nye mistekrav i næringsbygg:

U-verdi vindu x vindusandel < 0,24

Total solfaktor ≤ 0,15 for glass i solbelastet fasade, med mindre det kan dokumenteres at bygningen ikke har kjølebehov

Energitiltak nye krav til ventilasjon i næringsbygg:

Årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad for varmegjenvinner i ventilasjonsanlegg ≥ 80 %.

Spørsmål 5) Hva er kravene til energiforsyning i samme kontorbygg, og begrunnelsen for disse? Hvilke varmesystemer er mest aktuelle?

Svar: Intensjonen med nye krav er å først kunne redusere energibehovet så langt som mulig, og dekke mest mulig av resterende energibehov med miljøriktige energikilder.

Byggsektoren står for 40% av energibruken i samfunnet og det er derfor store miljøgevinster i redusert energibruk og bruk av andre energikilder enn elektrisitet og fossil energi i bygg. Overgang til fornybar energi vil:

Redusere klimagassutslippene

Øke forsyningssikkerheten

Frigjøre elektrisitet

Kontorbygg på 1000 m2, nye krav og presiseringer i TEK10 rundt energiforsyning:

Bygninger over 500 m2: minimum 60% av varmebehovet skal kunne dekkes av annen energiforsyning enn direktevirkende elektrisitet og fossile brensler.

Ikke tillatt å installere oljekjel for grunnlast

Elektrisitet er for verdifull for bruk til varmeformål i bygg, og vi har rikelig tilgang på varmeenergi. Ved valg av vannbåret varmesystem har byggherre og/eller prosjekterende reell valgmulighet i valg av energikilde.

Aktuelle varmeløsninger kan for eksempel være:

Solfanger

Fjernvarme og nærvarme

Biokjel

Varmepumper

Biogass

Kombinasjon av flere varmekilder

På hjemmesiden til Statens Byggtekniske Etat er nye og gamle byggeregler og forskriftskrav presentert på en oversiktlig måte. www.be.no - byggeregler