Hekk ikke bare tuja

En hekk kan fungere som hagens grønne vegg samtidig som den kan danne en fin bakgrunn til andre vekster.

Men for at en hekk skal fungere som skillevegg, levegg eller avgrensning av tomten må den være høy og tett. Det er meget viktig å velge riktig planteslag til hekk fordi en glissen hekk mister fort sin oppgave forklarer informasjonsansvarlig, Tonje Bergh ved Opplysningskontoret for blomster og planter (OBP).

Frittvoksende eller klipte hekker
En hage som deles av med hjelp av ulike hekker oppleves som større og mer interessant.

Planter som egner seg til frittvoksende hekker tar litt mer plass enn planter til klipe hekker, men til gjengjeld kan de som oftest by på en vakker blomstring. Klipte hekker gir en jevn, lun vegg og kan være en fin kontrast eller supplement til stauder, roser og andre vekster med myke former og sterke farger. En klipt hekk kan du forme som du vil. Den kan være smal eller bred, høy eller lav, men pass på at den alltid er smalest øverst eller i alle fall like bred øverst som nederst. Hvis den blir for bred øverst i forhold til nederst vil dette kunne hindre lystilgang til de nederste grenene som igjen vil føre til en glissen hekk.

Eksempler på gode frittvoksende hekker
•Junisøtmispel (Amelanchier spicata)

•Surbær (Aronia)

•Skjærsmin (Philadelphus)

•Sargenteple fk Ås E (Malus sargentii fk Ås E)

•Bjørkebladspirea ‘Tor’ E (Spiraea betulifolia ‘Tor’)

•Nipponspirea (Spiraea nipponica ‘Snowmound’)

•Laubærhegg (Prunus laurocerasus)

Eksempler på gode klipte hekker
•Agnbøk (Carpinus betulus)

•Alperips (Ribes alpinum)

•Bøk (Fagus sylvatica)

•Lind (Tilia Cordata)

•Bærsøtmispel fk Alvdal E (Amalanchier alnifolia fk Alvdal E)

•Blåkristtorn (Ilex meserveae ‘Blue Prince’)

•Europaliguster( Liguster vulgare)