Les Byggeindustrien digitaltHydro-forhandlinger i ly av askeskyen
Forhandlerne fra Hydro og brasilianske Vale ble askefaste i London og fortsatte samtalene der de normalt ville tatt en pause og reist hver til sitt. Askeskyen ga gjennombruddet som førte til avtalen om gigantkjøpet.
– Askeskyen kom som bestilt, sier konsernsjef Svein Richard Brandtzæg i Hydro til Dagens Næringsliv.
Etter planen skulle sluttforhandlingene i London ha vart en uke. Ifølge avisen var forhandlerne da slitne og ville dra hjem, selv om de ikke var helt i mål. Så kom askeskyen.
Bare å fortsette
– Det var ingen mulighet for forhandlerne å dra. Så da var det bare å fortsette å forhandle, sier Hydros konserndirektør for strategi Arvid Moss til DN.
Direktør for forretningsutvikling i Hydro Knut F. Preus sier at han i snitt sov tre-fire timer i døgnet i løpet av en 14 dagers periode.
– Vi gikk fra hverandre midt på natten. Så var vi i gang igjen om morgenen, sier han.
Kodenavn
Forhandlingene førte til at Hydro i helgen kunngjorde at de kjøper Vale for 29 milliarder kroner. Det skal blant annet sikre tilgang på råstoffet bauksitt i lang fremtid. Vale får 22 prosent Hydro-aksjer og styreplass som en del av oppgjøret.
Partene snakket sammen i månedsvis før avtalen var på plass. Hele veien omtales selskaper og andre sentrale aktører med kodenavn. Det ble «Boreal» (B for Brasil og Vale) og «Neptun» (N for Norge og Hydro) som forhandlet.
Zevs = Giske
Den norske stat var «Zevs», personifisert gjennom næringsminister Trond Giske (Ap), som ifølge DN ler godt da han blir fortalt om kodenavnet.
Giske sier han ble konkret informert om storhandelen for to uker siden.
– Det er imponerende at de har klart å holde kortene så tett til brystet, sier Giske.
I starten av forhandlingene var «Honda» kodenavn for Hydro og «Vectra» kode for Vale.
– Det ble veldig slapt, sier strategidirektør Moss.
– Bilmerkene var for dårlige! parerer Preus.
Gigantkjøpet ble kjent søndag, og summen Hydro må betale er oppgitt til 4,9 milliarder dollar, eller rundt 30 milliarder kroner. Hydro skal overta Vales virksomheter innenfor bauksitt, alumina og aluminium, opplyste selskapet på en pressekonferanse søndag.
– Historisk
– Dette er en historisk dag for Hydro. Vi går fra å være i en vanskelig råvaresituasjon til å komme i en situasjon der vi har overskudd av bauksitt og alumina, sier konsernsjef Svein Richard Brandtzæg.
Hydro vil med handelen blant annet få full kontroll over og eierskap til Paragominas, en av verdens største bauksittgruver, 91 prosent i verdens største aluminaraffineri Alunorte, 51 prosent eierskap i aluminiumverket Albras og 81 prosent i aluminaraffineriprosjektet CAP. Handelen innebærer også at Hydro overtar ansvaret for 3.600 ansatte i Brasil.
– Oppkjøpet gjør Hydro til et virkelig globalt selskap, sier Brandtzæg.
Vales konserndirektør Tito Martins sier transaksjonen er «fantastisk» for begge selskaper.
– Dette er en vinn-vinn-situasjon, sier han.
Regjeringen positiv
For delvis å finansiere transaksjonen og styrke Hydros økonomiske handlekraft etter kjøpet planlegger Hydro en emisjon på 10 milliarder kroner. Den norske stat vil bidra til emisjonen under bestemte vilkår, og benytter finanstjenesteselskapet Credit Suisse til å vurdere transaksjonen.
– Gitt at Credit Suisse vurderer dette til å være en strategisk og verdimessig god transaksjon også når alle opplysninger foreligger, vil vi si ja, sier nærings- og handelsminister Trond Giske (Ap) til NTB. Emisjonen planlegges gjennomført i juli, eller i hvert fall i tredje kvartal.
Nærings- og handelsdepartementet slår fast at det planlagte kjøpet er det største oppkjøpet et norsk selskap noensinne har gjort i utlandet.
– Dette er egentlig et forhåndskjøp av malmressurser for mange tiår, sier Giske.
Statens andel ned
Vale vil ifølge Hydro motta et vederlag på totalt 1,1 milliarder dollar i kontanter og nye Hydro-aksjer tilsvarende en andel på 22 prosent. Det totale vederlaget er 4,9 milliarder dollar. I tillegg vil Vale få en plass i Hydros styre.
Vale og Hydro er ikke ukjente for hverandre. De to selskapene har drevet samarbeid siden 1970-tallet.
Vales nye eierandel i Hydro på 22 prosent vil innebære at de øvrige aksjonærenes eierandeler reduseres, også statens. Regjeringens tilslutning gis med forbehold om at Stortinget gir sitt samtykke og at statens eierandel i selskapet skal være minimum 34 prosent etter at transaksjonen er gjennomført, ned fra 43,8 prosent i dag.
– Mister ikke kontroll
Giske frykter likevel ikke at staten skal miste kontroll med Hydro.
– Staten skal ikke være til hinder for store, fornuftige restruktureringer, sier Giske til NTB.
Nærings- og handelsministeren sier det kan være aktuelt for staten å kjøpe seg opp igjen i Hydro i fremtiden. Han mener det ikke er noen motsetning mellom det utenlandske oppkjøpet og Hydros virksomhet i Norge.
– Oppkjøpet bidrar til å trygge produksjonen på Hydros anlegg i Norge og i utlandet, sier han.