Pål Egil Rønn
Konsernsjef i AF Gruppen.
Har tidligere hatt ulike lederstillinger i AF Gruppen, samt i tidligere SRG. Har i tillegg vært forsker ved Sintef/NTH. Er utdannet doktor ingeniør fra NTNU, og har lederprogram ved INSEAD.
Andre gjestekommentatorer
Ole Wiig, NSW
Kim Robert Lisø, SINTEF Byggforsk
Kyrre Olaf Johansen, Entra
Elisabeth Enger, Jernbanedirektør
Jon-Erik Lunøe, Selvaagbygg
Johan Arnt Vatnan
Morten Christensen, Teknobygg
Bård Hoksrud, FrP
Hanne Rønneberg, SINTEF Byggforsk
Frode Nilsen, LNS
Ketil Lyng, BNL
Sven Chr. Ulvatne, Backe Bygg
Steinar Gullvåg, AP
Bjørn Erik Øye, Prognosesenteret
Terje R. Venold, Veidekke
Petter Eiken, Skanska
Øyvind Halleraker , H
Jon Sandnes, EBA
Liv Kari Skudal Hansteen, RIF
Martin Mæland, OBOS
Terje Nøstdal, Belief
Frank Ivar Andersen, Byggmesterforbundet
Trygve Slagsvold Vedum
Bruk av energi har økt jevnt siden 1980-tallet. I følge prognoser fra IEA vil den globale energietterspørselen fortsette å øke med 45 % mot 2030. Energi er en knapphetsressurs og store deler av dagens forbrukte ressurser er ikke fornybare. Kraftig forventet vekst i verdens energibruk har satt økt fokus på bruk av fornybare energikilder og energieffektiviserende tjenester. For å fylle etterspørselsgapet og samtidig redusere CO2-utslippene, kreves enorme investeringer i energieffektivisering og stor politisk vilje. Regulatoriske tiltak er nødvendig for at endringshastigheten skal bli stor nok. Et skritt på veien er energimerking av nye bygg. Et annet er hvite sertifikater i kombinasjon med skatte- og avgiftslette.
Bygninger er en av de største miljøsynderne og står for 35 % av den globale energibruken og 40 % av alle CO2 utslipp. 60 % av realkapitalen i Norge er knyttet til bygg og anlegg og 40 % av den stasjonære energibruken i Norge går til oppvarming og drift av bygninger. Vi i bygg- og anleggsbransjen har derfor både et betydelig ansvar og en stor mulighet til å påvirke i positiv retning.
Fra juni 2010 gjelder de nye energikravene for bygninger. Kravene inneholder energimerking og energivurdering av tekniske anlegg i bygg. Dette er et viktig tiltak for å sette fokus på nye og eksisterende bygningers energibruk. Merkingen får først effekt når energibruken dokumenteres i form av opplysninger om både normert og faktisk bruk, samt tiltak som skal iverksettes for å redusere energibruket. Det tar imidlertid mange år før nytt regelverk for nybygging får vesentlig effekt på energibruken. I tillegg til de nye tekniske kravene, vil kompetanseheving og vilje til endring i byggenæringen selv og hos byggherrene være viktig for å møte klimautfordringene.
Fremover vil vi se en enda sterkere miljøbevissthet både i næringsliv og i forbrukernes valg av produkter og tjenester. Dette vil på kort sikt kreve investeringer i ressurser og kompetanseheving, men kan også skape nye lønnsomme forretningsmuligheter. I følge Bellona er de aktørene som ikke har energikompetanse borte om ti år. Det vil med andre ord ikke være et spørsmål om hvis, men når krav og rammebetingelser vil endre seg. I stedet for å være avventende har vi som bransje en unik mulighet til å påvirke valg som gir de beste miljømessige løsningene innenfor vår del av verdikjeden.
Gjennom å bruke energi på energi, kan vi bidra til å utgjøre en forskjell som har stor samfunnsmessig betydning.
- Nøkkelord
- Gjestekommentarer