Renta ned nok en gang

Norges Banks hovedstyre har i dag besluttet å sette ned bankenes innskuddsrente i Norges Bank, foliorenten, med 0,25 prosentenhet til 2,25 prosent med virkning fra 18. desember.

D-lånsrenten reduseres tilsvarende. Det er Norges Banks vurdering at med en foliorente nå på 2,25 prosent er det mer sannsynlig at inflasjonen på to års sikt blir lavere enn 2½ prosent enn at den blir høyere. Regjeringen har fastsatt et inflasjonsmål for pengepolitikken i Norge. Det operative målet er en vekst i konsumprisene over tid på 2½ prosent. Det tas i utgangspunktet ikke hensyn til direkte effekter på konsumprisene som skyldes endringer i rentenivået, skatter, avgifter og særskilte midlertidige forstyrrelser. Norges Bank legger særlig vekt på utviklingen i konsumprisveksten justert for avgifter og uten energivarer (KPI-JAE) i vurderingen av underliggende inflasjon. Normalt vil Norges Bank sette renten med sikte på at inflasjonen skal være 2½ prosent to år fram i tid. Det hadde generelt vært mulig å nå inflasjonsmålet på kortere sikt ved å endre renten raskere og sterkere. Det ville imidlertid kunne gi kraftigere utslag i produksjon og sysselsetting. Norges Bank har lagt til grunn at inflasjonsstyringen skal være fleksibel slik at både variasjon i produksjon og inflasjon tillegges vekt. I hovedstyrets møte 29. oktober ble det ikke fattet vedtak om å endre styringsrenten. Foliorenten ble opprettholdt på 2,5 prosent. Samtidig ble det uttrykt at med en foliorente nå på 2,5 prosent ser Norges Bank det som like sannsynlig at inflasjonen på to års sikt blir høyere enn 2½ prosent som at den blir lavere. I pressemeldingen etter forrige rentemøte uttrykte banken at etter en periode med svært lav inflasjon som vi nå har hatt, er det riktig å være særlig aktpågivende i pengepolitikken for det tilfellet at inflasjonen ikke tiltar som ventet. I den siste inflasjonsrapporten1 anslo Norges Bank at veksten i BNP for Fastlands-Norge vil ta seg opp fra ¾ prosent i inneværende år til 3 prosent i 2004 og 2¾ prosent i 2005. Produksjonsgapet, slik vi beregner det, var ventet å bli svakt positivt neste år og i 2005 og 2006. Det vil si at produksjonen i fastlandsøkonomien antas å bli litt høyere enn det nivået som følger av den trendmessige veksten. Veksten siste tolv måneder i konsumprisene justert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE) ble anslått å øke til rundt 2¼ prosent neste sommer og stabiliseres på målet fra høsten 2005. Analysene i inflasjonsrapporten var basert på en teknisk forutsetning om at renten utvikler seg i tråd med terminrentene i pengemarkedet slik de ble observert 23. oktober. Det innebar at renten skulle være om lag uendret fram til sommeren 2004 og deretter øke gradvis i takt med utenlandske renter. Analysene bygget videre på at valutakursen ville svekke seg med snaut 2 prosent de nærmeste årene. Det var basert på forventningene i valutamarkedet slik de kom til uttrykk i terminkursen for kroner 23. oktober.