Les Byggeindustrien digitalt
Bjørvika-funn
*Arkeologiske utgravinger i forbindelse med Operaen og den øvrige Bjørvika-utbyggingen har siden starten i 2003 avdekket en mengde enestående maritime, sosial- og kulturhistoriske gjenstander. Norsk Sjøfartsmuseum stiller ut mange av dem denne våren.
*Deler av minst 15 båter og skip er gravd ut, største skipsfunn siden vikingskipene for over 100 år siden. Det meste er under konservering, men skipsdeler blir vist på utstillingen, som også inneholder skisser og foto fra utgravningene.
*Båtene - den største over 20 meter lang - stammer fra siste del av 1500-tallet og begynnelsen av 1600-tallet. De er robuste, bygget stort sett av eik, og ble sannsynligvis brukt i kystnære farvann til fiske og frakt.
*Noen av skipene er trolig senket med vilje og utgjør deler av bolverket som danner «bryggekanten» på den gamle havna fra før bybrannen i 1624, et par hundre år før de eldste kart vi kjenner fra gamle Oslo.
(Kilde: Norsk Sjøfartsmuseum)
Nå skal det unike materialet stilles ut på Norsk Sjøfartsmuseum. Båt- og sjøelskeren og ordfører i Oslo, Fabian Stang, «klipper snora» søndag ettermiddag. Det er første gang en så omfattende og banebrytende utstilling over Oslo havn er presentert.
- Dette er en midlertidig utstilling som tar sikte på å gi folk flest en første innføring i et enestående verdifullt historisk materiale, sier Eyvind Bagle, forventningsfull historiker og informasjonsrådgiver ved Sjøfartsmuseet, til NTB.
Arkeologer ved Norsk Sjøfartsmuseum på Bygdøy har siden 2003 hatt ansvaret for utgravningene knyttet til de store byggeprosjektene i Bjørvika, like nedenfor Middelalderparken i Gamlebyen.
Ikke mindre enn 15 båter og deler av skip er avdekket, mer eller mindre intakt i opptil 20 meters lengde. De stammer fra siste del av 1500-tallet og begynnelsen av påfølgende århundre, fra et par hundre år før de eldste kart vi kjenner fra området.
Publikum får se autentiske deler fra disse vrakene, bevart på grunn av de særegne forholdene som har gjort det umulig for den glupske pæleormen å leve i Bjørvika. Ingen av båtene er foreløpig konservert og rekonstruert slik at de kan vises i sin helhet.
- Utgravningene har gitt oss det største samlede funn av historiske båter og skipsvrak siden funnet av vikingskipene for over 100 år siden, sier arkeolog og utgravningsleder Hilde Vangstad til NTB.
Men utstillingen inneholder også en rekke andre enestående og kulturhistorisk meget verdifulle gjenstander, som viser hvordan folk i gamle Oslo og Christiania har levd.
Kinesiske tesett, servise og andre dagligdagse gjenstander viser at deler av befolkningen må ha levd på den sosiale solsiden.
Det er også avdekket ikke mindre enn 1.100 ubrukte «krittpiper», lagd av brent leire. - Vi vet ikke helt hva dette betyr, men funnet kan iallfall trolig gi oss ny innsikt om tobakkens historie i Norge. Pipene har fabrikkstempel fra England, og sannsynligvis er de produsert før den store bybrannen i 1624, sier Vangstad.
Ifølge marinarkeologene har grunnarbeidene i Bjørvika allerede gitt oss ny viten om det gamle Oslo og havna nedenfor byen. Men fortsatt gjenstår mye analyse før forskerne er fornøyd.
- Vi tror en del av de mange vrakene er senket med vilje. De ser ut til å ha vært brukt som en del av fundamenteringen til det gamle havneanlegget, det såkalte tømmerbolverket, som blant annet er fylt med stein eller avfall.De eldste kartene fra tidlig 1700-tall viser dagens Barcode-tomter som åpen sjø eller våtmarksområde. Dateringer av de nye funnene viser at det eldste tømmeret i bolverket er felt vinteren 1571-72, det yngste vinteren 1622-23. Dermed kan man i dag angi mer nøyaktig hvor den gamle havna gikk før bybrannen i 1624, da kong Christian 4. flyttet byen vestover til kvadraturen bak Akershus festning.
- Men det gjenstår mye forskning før vi med sikkerhet kan si hvor de gamle havneanleggene gikk og hvorfor de ble bygget som de ble, eventuelt hvorfor de ble forlatt, sier Vangstad.