Milliard i renteinntekt men intet rentekutt

DnB NOR fikk et resultat før skatt på 3,64 milliarder kroner i tredje kvartal. Det er mindre enn i samme kvartal i fjor, da konsernet fikk et overskudd før skatt på 4,49 milliarder kroner, men likevel godt over det markedet ventet på forhånd.
Blant de viktigste grunnene er reduserte kostnader i tråd med tiltak konsernet har satt inn, fortsatt utlånsvekst og ikke minst netto renteinntekter på over 1 milliard kroner.

- Norske banker har vært solide hele veien og levert brukbare resultater. Finansuroen har først og fremst påvirket bankenes likviditet og evnen til å låne penger inn i markedet. Ingen må tro at et kvartal med gode resultater fra DnB NOR betyr at krisen er over, sier konsernsjef Rune Bjerke til NTB.

Taper på utlån
Tap på utlån øker kraftig og var på hele 725 millioner kroner i tredje kvartal i år. Analytikere hadde forventet et tap på noe mer enn halvparten av dette. Tap på utlån i samme periode i fjor var på 70 millioner kroner.

Rente- og driftsinntekter i tredje kvartal ble 8,82 milliarder kroner, mot 7,59 milliarder kroner i samme kvartal i fjor. Driftsresultat før skatt og nedskrivninger og skatt endte på 6,36 milliarder kroner, en økning fra 3,69 milliarder kroner året før.

Ikke rentekutt nå
Da er vel alle hindre for rentekutt også fra Norges største bank fjernet og alt ligge til rette for at sentralbanken, finansministeren og statsministeren får sine ønsker om lavere utlånsrente bli innfridd? Ikke ennå, ifølge Bjerke.

- Nå vil vi følge renteutviklingen i pengemarkedet i noen dager, og ser vi noe som helst tegn til at renta stabiliserer seg på et lavere nivå, så vil renta bli satt ned til våre kunder umiddelbart, sier Bjerke.

Han hevder at DnB NOR som førstemann ut kuttet renta med 0,6 prosentpoeng allerede da Norges Bank reduserte styringsrenta fjor. Men det skjedde først etter en renteheving varslet 15. september på 0,9 prosent. Fasiten blir en renteøkning på 0,3 prosentpoeng på boliglånene til eksisterende kunder fra 31. oktober.

Skjær i sjøen
Bjerke fester nå lit til at tiltakspakken fra den norske regjeringen, og ikke minst de mange pakkene som er levert i andre land, på sikt skal gjenoppbygge tilliten i det internasjonale pengemarkedet. Men han er klar på at det fortsatt gjenstår en god del tid før situasjonen kan normalisere seg.

- Det er fortsatt vanskelig å få pengeflyten til å fungere mellom bankene internasjonalt. Røret er tett, og vi har først og fremst trengt rørleggerinnsats for å få penge fil å flyte, sier Bjerke.

Sentralbanksjef Svein Gjedrem har antydet at uroen vil begynne å avta i første halvår neste år.

- Jeg håper han får rett i det. Mye tyder på at så mange iverksatte tiltak i så mange land må begynne å virke. Men man skal aldri være sikker og aldri ta noe på forskudd. Det er en tøff og urolig tid vi lever i, sier Bjerke.