Strid om industrikraft i debatten om hjemfall

Striden om kraft til industrien vil prege debatten om ny konsesjonslov som Odelstinget behandler mandag.

Så sent som sist torsdag kom representanter for den kraftkrevende industrien med klare advarsler da de møtte regjeringspartienes miljø- og energifraksjon i Stortinget.

- Med regjeringens beslutning kommer ikke Hydro til å investere på Karmøy og 600 arbeidsplasser står på spill, var budskapet fra representanter fra NITO og Lederne.

Ordfører for saken i Stortinget, Tore Nordtun (Ap), sier at regjeringspartiene ikke vil privatisere norsk vannkraft, og at de ikke vil spille hasard med ESAs dom om offentlig eierskap.

De rødgrønne viser til at regjeringen har innhentet juridiske betenkninger som sier at kompromissforslaget fra opposisjonen neppe vil være i overensstemmelse med EØS-avtalen.

Opposisjonen viser til at andre juridiske eksperter kommer til den motsatte konklusjonen.

Hjemfall fra 2020
Hovedspørsmålet dreier seg om når det offentlige skal overta eiendomsretten til vannkraft og kraftverk. Dette hjemfallet skal finne sted mellom 2021 og 2065, men opposisjonen har forgjeves forsøkt å få dette utsatt slik at alt hjemfall av private kraftverk til det offentlige skjer samtidig.

Det er bare Høyre og Fremskrittspartiet som mener at private også i fremtiden skal eie kraften, men disse partiene vil subsidiært stemme sammen med Kristelig Folkeparti og Venstre om å utsette hjemfallet.

Truer med å stenge
Regjeringspartienes nei til kompromiss om tidspunkt for hjemfall har ført til trusler om nedleggelser, blant annet fra Hydro.

Hydro eier de største vannkraftanleggene i Røldal-Suldal. Regjeringen foreslår at private aktører ikke kan eie mer enn en tredel av rettighetene, noe som betyr at Hydro etter 2020 må selge to tredeler av anlegget som bare leverer kraft til anlegget på Karmøy. Ifølge selskapet kan dette få betydning for beslutningen om å erstatte Søderberg-ovnene på Karmøy.

- Må ha vannkraft
Fremskrittspartiets energipolitiske talsmann Ketil Solvik-Olsen mener at det er helt nødvendig med utbygging av mer vannkraft dersom industrien skal få sikret sin krafttilførsel.

Han har liten tro på den franske industrimodellen som regjeringen sier den jobber med. Denne modellen lar industrien kjøpe kraft til selvkost, mot at man finansierer utbygging av ny kjernekraft.

- I Norge vil det være vannkraft som brukes. For at den franske modellen skal kunne realiseres i Norge, må regjeringen åpne for at det bygges ut mer vannkraft, mener Solvik-Olsen.

Han ber olje- og energiminister Terje Riis-Johansen (Sp) komme på banen og si om han våger å ta en vannkraftdebatt innad i regjeringen.

- Alternativt bør han si at Soria Moria-erklæringen er viktigere enn kraft til industrien, sier Solvik-Olsen.