For høy vekst i kommunene

NHO ser positivt på at Regjeringen legger opp til et relativt stramt budsjett, men mener kommuneøkonomien får for høy vekst.

I brev til finanskomiteen på Stortinget skriver NHO: Kommunesektoren prioriteres for sterkt Regjeringen legger opp til en årlig realvekst i kommunenes samlede inntekter på om lag 2 prosent i 2003 og 2004. NHO er skeptisk til en så vidt høy vekst. Kommunesektoren vil nyte godt av rentenedsettelsene den senere tid, til sammen 2 prosentpoeng siden desember 2002. Den langsiktige effekten av disse rentenedsettelsene utgjør 1,5 - 2 mrd. kroner. Regjeringen opplyser videre at anslaget for lønnsveksten i kommunene er nedjustert, hvilket også isolert sett innebærer en innsparing for kommunene. Den sterke prioriteringen av kommunesektoren som Regjeringen legger opp til, fører til budsjettkutt og går ut over andre satsingsområder. En relativt sterk økning i inntektene til kommunesektoren kan utsette nødvendig effektivisering. Det er positivt at Regjeringen kommer kommunene i møte ved å øke det lokale handlingsrommet gjennom økt andel av frie inntekter. Positivt med strukturendringer som kan effektivisere kommunesektoren Regjeringen varsler en rekke tiltak som vil bidra til å modernisere og forenkle kommunesektoren. NHO ønsker å gi noen utdypende kommentarer til følgende tiltak: Ø Løsninger for å nøytralisere momsens konkurransevridende effekter Ø Økt konkurranseeksponering av oppgavene Ø Stimulere til kommunesammenslutninger og interkommunalt samarbeid Ø Forsøk med oppgavedifferensiering og enhetsfylke Ø Effektivisering av regelverk Ø Tilføring av en andel av selskapsskatten til kommunene Noen utdypende kommentarer til foreslåtte strukturtiltak: Positivt at momsforskjeller nøytraliseres fra 1. januar 2004 NHO har gjennom flere år arbeidet for løsninger som kan nøytralisere merverdiavgiftens konkurransevridende effekter mellom offentlige og private aktører, ved at offentlige etater slipper merverdiavgift på oppgaver som gjennomføres i egen regi. Bedriftenes problemer med momsen er dokumentert i en NHO-undersøkelse i november i 2002. Det viser seg at en rekke bransjer rammes av konkurransevridninger i forhold til både kommunale, fylkeskommunale og statlige etater. Det er positivt at Regjeringen har fått utredet løsninger som likestiller kommunal egenproduksjon og kjøp av tjenester i forhold til merverdiavgiften. NHO støtter forslaget om å innføre en generell momskompensasjonsordning for alle varer og tjenester i kommunene. En slik ordning vil også være robust i forhold til fremtidig utvikling med nye tjenesteområder som ønsker å tilby leveranser til offentlig sektor. Forslaget til løsninger for nøytralisering av momsens konkurransevridende effekter i kommunene er et positivt håndslag til bedriftene. Reformen er også et bidrag for effektivisering av offentlig sektor. Det er positivt at Regjeringen vil løse problemet i kommunesektoren fra 1. januar 2004. NHO er glad for at Regjeringen også lover løsninger for statsforvaltningen. Finansdepartementet anbefaler i St.meld.nr.2 Revidert nasjonalbudsjett 2003 en ordning med nettobudsjettering av merverdiavgiften, dvs. at virksomhetene ikke belastes betalt merverdiavgift i regnskapet. Det presiseres at ordningen bør begrenses til ordinære forvaltningsorganer som rapporterer til statsregnskapet. Dette innebærer bl.a. at ikke helseforetak omfattes. Finansdepartementet er kjent med konkurransevridningene mellom helseforetakene og private tjenesteleverandører (f.eks. vaskeritjenester) og vil derfor vurdere en særordning for helseforetakene. NHO mener det også haster med å få plass en løsning for statlig sektor og at løsninger for denne sektoren helst bør komme samtidig med løsninger for kommunesektoren. Det er i alle fall svært viktig at det etableres en ordning for helseforetakene så snart som mulig, senest fra 1. januar 2004. NHO anmoder derfor Stortinget om å be Regjeringen legge frem løsninger for statsforvaltningen med sikte på at ordninger kan innføres så snart som mulig og at en løsning for helseforetakene iverksettes senest fra 1. januar 2004. Stortinget bør be Regjeringen komme tilbake til dette i statsbudsjettet for 2004. Økt bruk av konkurranse som virkemiddel for kvalitet og effektivitet Konkurranseeksponering kan gi mer for pengene, men konkurranse bør også gi bedre kvalitet på tjenestene. Økt bruk av konkurranse i den offentlige tjenesteproduksjonen innebærer økte krav til offentlige etater som innkjøpere av private tjenester. Kommunenes bestillerrolle bør derfor klargjøres og gjerne adskilles fra kommunenes produsentrolle. Gjennom anbudsprosesser, Offentlig Privat Samarbeid (OPS) og andre former for konkurranseeksponering bør kommunene stimulere til økt innovasjon i tjenesteytingen. NHO slutter seg også til Regjeringens målsetting om å åpne for større grad av brukerorientering slik at innbyggerne selv kan velge mellom ulike tjenestetilbud som kommunen legger til rette for. Dette krever imidlertid at kommunen etablerer en ordning med penger følger brukeren og at tjenestetilbyderne får finansiering avhengig av antallet som velger deres tilbud. Regjeringen signaliserer flere tiltak og prosjekter som kan stimulere kommunene til økt konkurranseeksponering, herunder momsnøytralitet, konkurranseutsetting av revisjonen, nettbasert konkurranseportal som foreslått av Kommunenes sentralforbund, avknopping og nettverkssamarbeid mellom kommuner med sikte på å forberede innføring av friere brukervalg. NHO mener også at en ordning med utfordringsrett kan være et virkemiddel for økt konkurranseeksponering i kommunene. Vi merker oss imidlertid at Kommunal- og regionaldepartementet ikke finner det hensiktsmessig å innføre en lovpålagt utfordringsrett etter dansk modell. Departementets begrunnelse er at et slikt lovpålegg vil være i strid med Regjeringens prinsipp om styrket lokaldemokrati og økt kommunal frihet. Kommunesammenslåinger, samarbeid og oppgavedifferensiering bør prøves NHO er i likhet med kommunene positive til at det stimuleres til kommunesammenslåinger, forpliktende interkommunalt samarbeid og forsøk med at kommuner får overta fylkeskommunale og statlige oppgaver. Norge har i dag 434 kommuner, mange av dem er små. Dagens system med generalistkommmuner betyr at alle kommuner har de samme oppgavene. Det forventes at disse oppgavene ivaretas på en forsvarlig måte uavhengig av innbyggertall, bosettingsstruktur eller andre kjennetegn. Utredninger og analyser viser at det er et stort potensial for kostnadsbesparelser dersom kommuner slår seg sammen eller samarbeider om å løse en del av oppgavene. Effektivisering av regelverk viktig for næringslivet Regjeringen varsler flere effektiviseringstiltak i forhold til oppgavefordeling og regelverk Moderniseringen vil berøre forholdet mellom staten og kommunesektoren og ikke minst kommunenes regelverk overfor næringslivet og innbyggerne. NHO synes det er svært positivt at Regjeringen tar en samlet gjennomgang av plan- og bygningslovgivningen med sikte på å modernisere både lovgivningen og byggesaksbehandlingen. For næringslivet er det viktig at forvaltningen fremstår som ryddig og ubyråkratisk og at offentlig sektor spiller sammen med bedriftene i forutsigbare prosesser. Tilføring av en andel av selskapsskatten til kommunene kan gi positive incitamenter Regjeringen har som målsetting å tilbakeføre en andel av selskapsskatten til kommunene, for å styrke kommunenes incentiver til å drive næringsutvikling og sikre næringsetablering. Regjeringen mener det må utarbeides fordelingskriterier som gir en mer rettferdig fordeling av selskapsskatten enn den tidligere ordning som ble benyttet inntil 1999. Regjeringen varsler at den vil komme med et eget høringsnotat om saken med en bred omtale av ulike modeller for fordelingskriterier og omlegging av inntektsutjevning. Regjeringen vil komme tilbake med et endelig forslag i kommuneproposisjonen for 2005 med sikte på at endringene kan gjennomføres fra 2005. NHO mener at prinsippet om en tilbakeføring av en andel av selskapsskatten til kommunene kan gi positive incitamenter til næringsutvikling i kommunene, men vi vil vente med å kommentere saken ytterligere til vi får vurdert Regjeringens konkrete forslag i det varslede høringsnotatet.