Mange økstyper å velge mellom

Ei øks er ikke bare ei øks. I små hager kan det holde med en allroundøks. Men skal du gå løs på en vedstabel må du ha kløyveøks.

 

Øks er et eldgammelt redskap. For 1.000 år siden var øksa et helt uunnværlig hjelpemiddel - både i hverdagen og når vikingene skulle understreke argumentene sine på reiser rundt om i Europa. Allerede den gangen fantes det økser spesialtilpasset ulike bruksformål. I dag finnes det enda flere øksmodeller å velge mellom. Både Øyo og Fiskars, de to ledende øksemerkene i Norge deler øksene inn i seks hovedgrupper:

Kløyveøkser: Ei øks med kiler på hver side av bladet. Hensikten med kilene er å "sprenge" veden når øksa hugges inn i vedkubbene. På noen modeller begynner kilene først et par centimeter oppå bladet. Dette gir en relativt normal egg som gjør det mulig å bruke øksa til andre oppgaver også.

Kløyveøkser finnes i både enhånds- og tohåndsmodeller. Førstnevnte veier cirka én kilo mens tohåndsmodellene til både Øyo og Fiskars veier 1,4 kilo og har noe lengre skaft. Enhåndsmodellene er beregnet på kløyving av mindre kubber, opptenningsved etc. Til de store kubbene må det mer kraft til, og det er da nødvendig med en tohåndsmodell.

Kløyveslegge: Ei slegge med en egg i den ene enden og en flat side på den andre enden. Den er først og fremst beregnet på vriene kubber og kubber som er for tunge å løfte med kløyveøks. Husk: Dette er den eneste "øksa" du kan slå på med et annet redskap (slegge eller liknende). Hvis du slår på andre økser er det fort gjort at skaftet løsner.

Kvistøkser: Ei lett øks som er beregnet spesielt på kvisting av stammer. Den øksemodellen de fleste sannsynligvis ser for seg i hodet når de tenker på ei øks. Dette er også den mest anvendelige øksa når du ønsker å bruke øks til å kappe ned småkjerr, mindre trær etc.

Allroundøks: Ei øks som er beregnet til både kvisting og kløyving. Denne modellen er ikke så spesialisert som verken ei kvistøks eller ei kløyveøks, og har dermed ikke "det lille ekstra" som gjør den optimal til verken kvisting eller kløyving. Men modellen kan være anvendelig som for eksempel hytteøks eller småhageøks, hvor man veksler mye på bruken av øksa.

Sports- og turøkser: Små kvistøkser, jaktøkser og lette modeller til fritidsbruk. Ei slik øks er et nyttig redskap i sekken når du skal fyre opp et bål under rasting.

Biler: Dette er økser beregnet på snekkere som bruker øks i arbeidet sitt. Biler finnes i mange ulike varianter, fellesnevneren er at bilene gjerne har litt breiere egg og kortere skaft enn kvistøksene.

Slipetips

Alle økser trenger sliping. Kvistøkser må være skarpere enn kløyveøkser, men det er en fordel at eggen på kløyveøksa også er relativt skarp. Da entrer den veden lettere enn ei skjem øks. Men blir kløyveøksa sylskarp setter den seg fortere fast.

Bruk sliperedskap som er spesialtilpasset for øks i stedet for vanlig bryne. Da trenger du ikke å tenke på vinkelen på eggen. Vær forsiktig med å bruke elektrisk slipemaskin (smergelsliper). Stålet blir veldig fort varmt under maskinsliping. Det er fort gjort å slipe stålet blått, og da er det bare å kaste øksa.