Åpnet moderne trettitallsleilighet

Året er 1935, husfruen er en skilt, kvinnelig lege - og dermed lite representativ for sin tid. Onsdag åpnet den siste leiligheten i Wessels gate 15 på Norsk Folkemuseum.

Bygården Wessels gate 15 ble bygget i 1865 og flyttet til Folkemuseet på Bygdøy i 2000. Den rommer nå åtte ulike leiligheter, hver med tidsriktig interiør, fra gårdens 130 år lange liv.

Onsdag åpnet den siste boligen med pomp og prakt, cocktails og kanapeer. Funksjonalismens boligidealer dominerer leiligheten, hvor oppdiktede Evelyn Berg, en skilt, kvinnelig lege, holder hus.

- I utgangspunktet hadde vi forestilt oss et ektepar i leiligheten. Men for å få plass til det fasjonable toalettbordet på soverommet, måtte vi droppe dobbeltsengen og dermed også ektemannen, sier prosjektleder Morten Bing.

Populært
Oslo Bolig- og Sparelag (OBOS) har støttet prosjektet med rundt 50 millioner kroner.

- Dette er en imponerende sum i norsk sponsorsammenheng. OBOS viser at de tar historien på alvor, sier Olav Aaraas, direktør ved Norsk Folkemuseum, til NTB.
Han forteller at Wessels gate 15 er en veldig populær attraksjon på museet:

- Det handler om at folk kan kjenne seg igjen i det de ser. Før viste vi hvordan rikmannsfolk bodde, mens dette viser vanlige folks hjem på 1900-tallet.

Ga bort senga
- Far ville nok vært stolt hvis han hadde visst at senga hans sto på museum, sier Bernhard Matheson til NTB.

Trettitallsleiligheten er full av møbler og gjenstander som tilhørte hans foreldre. Han og kona Sidsel tok selv kontakt med Folkemuseet etter at foreldrene døde.

- I utgangspunktet ville de bare ha sofaen, men det endte med at de brukte både spisebord, seng, bilder og kjøkkenutstyr, forteller ekteparet, som er begeistret over at museet nå tar vare på arven fra foreldrene.

Autentisk innredning
Absolutt alt, fra komfyren av merket Sarpsborgkomfyren til tapetet på veggene og nattkjolen på senga, stammer fra før 1935.

Titlene på de mange bøkene i bokhyllene er heller ikke tilfeldige.
- De er nøye utvalgt og representerer den kulturradikale bevegelsen på 1930-tallet, med forfattere som Sigurd Hoel, Arnulf Øverland og Nordahl Grieg, forteller prosjektleder Morten Bing.

1930-tallets livsstil og idealer var preget av nye trender. Funksjonalismen slo riktignok ikke an blant nordmenn flest før IKEA gjorde sin inntreden på 1970-tallet, men Bing forteller at flere norske kvinner som levde som Evelyn Berg i 1935.

Motsetningsfylt tiår
Morten Bing mener at selv om den moderne leiligheten, og innehaveren, er atypisk for perioden, så sier de veldig mye om trettitallet som en tid med store omveltninger i samfunnet.

- Det er ikke nødvendigvis det statistiske som er mest spennende hvis man skal ta tak i historien. Tiåret var full av motsetninger, og det var på 1930-tallet det nye Norge ble født, påpeker Bing.

Boligen er innredet etter ideer fra boken «Slik vil vi bo» fra 1935 og damebladet Hus og Have, som kom ut fra 1930 til 1937.