BNL ber Bondevik om flere milliarder

Videre ber man om at tekniske intallasjoner i bygg overføres til saldogruppe for maskiner og utstyr. Og endelig ønsker landsforeningen at fordelsbeskatningen av firmabiler tilbakestilles til nivået fra før 1. januar 2002, eller at det alternativt blir en egen ordning for typiske arbeidsbiler. Bakgrunnen for brevet er at slutten på 2002 representerer et klart vendepunkt for byggenæringen mot lavere aktivitet og en situasjon med overkapasitet som bekymrer. Her følger brevet: Statsbudsjettet for 2004 innspill fra BNL. Byggenæringens Landsforening; BNL, er med sine 15 bransjeforeninger innen industri, entreprenørvirksomhet, håndverk og eiendom, den største landsforening innen norsk byggenæring. Totalt omsetter næringen for ca 330 mrd. kroner og sysselsetter direkte over 300.000 mennesker. Nær 70% av realkapitalen i Norge er knyttet til bygg, boliger og anleggsinvesteringer. Rasjonelle bygg og en god infrastruktur er en forutsetning for den totale verdiskapningen, og utviklingen i næringens rammebetingelser er derfor av stor nasjonal betydning. Generelt Byggenæringen har lagt bak seg flere år med høy aktivitet. Slutten av 2002 ble et klart vendepunkt og situasjonen gir grunn til bekymring. Stadig flere bedrifter må ty til permitteringer og konkurransesituasjonen, spesielt mot Sverige, er vanskelig. Usikkerheten som skapes med økende arbeidsledighet, får umiddelbar virkning på folks evne og vilje til å investere i nye boliger. Vi forventer derfor fortsatt nedgang i igangsettingstallene i 2003. For næringsbygg er situasjonen også usikker i mange regioner, og bl.a. Oslo-regionen vil få en klar tilbakegang.Vi er redd denne sitasjonen vil forsette langt inni 2004, og etter hvert vil dette ramme også andre deler av landet. Det ser derfor ut til at det kan bli betydelig overkapasitet i deler av byggenæringen både 2003 og 2004. Det offentlige,som kjøper ca 40 % av næringens produkter,burde utnytte denne situasjonen og allerede i inneværende år og fremskynde en del investeringsprosjekter innen for eksempel rehabilitering av offentlige bygg, investeringer i helsesektoren eller i lønnsomme veiprosjekter. For 2004 ser det ut til at det kan legges opp til en betydelig økning av offentlige investeringer i bygg og anlegg uten at dette vil skape press i norsk økonomi. Statsbudsjettet for 2003 hadde en realvekst i offentlige utgifter som var lavere enn realveksten i BNP for Fastlands-Norge. Dette må videreføres i budsjettet for 2004. Et stramt budsjett for 2004, vil være det beste bidraget til å bedre den langsiktige, økonomiske utviklingen for konkurranseutsatt industri.Dette, i tillegg til moderate lønnsoppgjør i 2003, i så vel offentlig som privat sektor, vil kunne gi rom for betydelig rentereduksjon og fall i valutakursen. Utviklingen for konkurranseutsatt industri erhelt avgjørende for utviklingeni hele norsk næringsliv. Den nedbyggingen av industrien vi har sett den senere tid er derfor meget bekymringsfull. For byggevareindustriens vedkommende rammer utviklingen først og fremst distriktene. Innenfor rammene av et fortsatt stramt budsjett, ber vi om at det i Statsbudsjettet for 2004 gjøres endringer på følgende områder: 1. Avskrivningssatser for tekniske installasjoner i bygg 2. Infrastrukturinvesteringer 3. Firmabilbeskatning 4. Husbankrammer 1. Avskrivningssatser for tekniske installasjoner i bygg Tekniske installasjoner i bygg har en annen teknisk og reell levetid enn selve bygningskroppen. Dagens regler skiller ikke mellom disse deler av bygget. Det betyr at for eksempel investeringer i mer energieffektive løsninger, bedre inneklima og bedre styringssystemer,avskrives over 50 år. Dette gjenspeiler på ingen måte disse investeringenes levetid, og er et klart hinder for å få huseiere til å investere i miljøoptimale og energieffektive bygg. Teknisk utstyr i bygg må betraktes på lik linje med investeringer i maskiner og utstyr i industrien, og de bør derfor likestilles. BNL ber om at tekniske installasjoner i bygg overføres til saldogruppe for maskiner og utstyr. 2. Infrastruktur Den konkurranseutsatte industrien i Norge harpå en rekke områder klart dårligere rammebetingelser enn tilsvarende bedrifter i viktige konkurrentland. Et viktig område sommyndigheten burde være opptatt å gjøre noe med, er transportkostnadene. Dette var det også bred enighet om i Stortinget under behandlingen avNasjonal transportplan. Allerede etter de to første årene er det imidlertid et etterslep på over 1 mrd. kr i bevilgningene til riksveiinvestringer i forhold til planrammen. Dette til tross for at det i perioden har vært til dels stor ledighet i anleggsbransjen.Ved omdanningen av produksjonsdelen av Statens vegvesens til et AS, vil det frigis ytterligere kapasitet BNL ber om at rammene for veiinvesteringer øker med 1 milliard kroner for 2004. 3. Firmabilbeskatningen. Håndverks- og entreprenørbedrifter, møter sterkere konkurranse fra utlandet på grunn av de høye arbeidskraftkostnadene i Norge. Særlig i de mest tettbefolkede områdene nær grensen mot Sverige, ser vi at norske bedrifter ofte taper i konkurransen mot svenske bedrifter. Mange håndverks- og entreprenørbedrifter har en betydelig bilpark, hvorav flere ansees som firmabiler for de ansatte. Med virkning fra og med inntektsåret 2002 ble det foretatt en økning i fordelsbeskatningen av firmabiler, idet den sjablonmessig fastsatte lengden på privatkjøring pr. år gikk opp fra 10.000 til 13.000 km.. Skjerpelsen av beskatningen gjelder også for biler som i mange tilfeller er direkte uegnet for privat kjøring. Dette har ført til økte lønnskrav mot bedriftene. BNL ber om fordelsbeskatningen av firmabiler tilbakestilles til nivået før 1. januar 2002, alternativt at det blir en egen ordning for typiske arbeidsbiler. 4. Husbanken. I en usikker konjunktursituasjon har Husbankens utlånsrammer vist seg å være av avgjørende betydning for å opprettholde en stabil boligbygging. Igangsettingen av nye boliger sank i fjor i forhold til 2001 og vil synke ytterligere i 2003. Det er fortsatt boligmangel i flere regioner og for å opprettholde eller helst øke tilbudet av boliger, er det viktig at Husbankens rammer ikke blir en begrensende faktor.Disse rammene kan økes uten at det går utover stramheten i budsjettet BNL ber om at Husbankens lånerammer økes med 1 2 mrd kroner. Øvrige saker Differensiert arbeidsgiveravgift Ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift har hatt som hensikt å kompensere for markedsulemper knyttet opp til lokalisering. Dette har vært et viktig bidrag til å opprettholde næringsvirksomheten i distriktene. For store deler av byggevareindustrien har denne ordningen vært av stor betydning. BNL ber om at Regjeringen arbeider for at denne ordningen skal videreføres. Permitteringsloven Utfra erfaringene bedriftene har gjort med en lang og snerik vinter, ser vi behov for at overgangsreglene for asfaltbransjen på 36 uker gjøres permanente. Med bare 26 uker, vil dette skape så store problemer at man frykter nærmest en raseringavhele bransjen. BNL ber om at overgangsordningen for asfalt gjøres permanent IA-bedrifter Vi har i den senere tid sett en positiv utvikling m.h.t. antallet IA-bedrifter. Det er derfor meget viktig at det i budsjettet for 2004 ikke blir noen endringer i dagens regler m.h.t. karensdager eller arbeidsgivers lønnsplikt. Avslutningsvis vil vi nevne at vi sterkt støtter de forslag som er fremkommet i det såkalte Statsbudsjettutvalget. Byggenæringen ser store samfunnsmessige gevinster i at det blir utarbeidet bindende 4-årsbudsjetter og at man innfører regnskapsprinsippet istedenfor kontantprinsippet. Dette ville gi mulighet for bedre planlegging av offentlige prosjekter som vil bety mye for å få et mer stabilt aktivitetsnivå i næringen. Vi ber om at Statsministeren tar hensyn til våre innspill i arbeidet med Statsbudsjettet for 2004. Med vennlig hilsen Byggenæringens Landsforening Sverre A. Larssen Adm. direktør