Les Byggeindustrien digitaltSelvsagt kan enkelte som har bygget for mange dyre boliger for salg få et problem. Men det er selvforskyldt.
Det var Bjørn-Erik Øye i Prognosesenteret som sa dette på BNLs representantskapsmøte. Han gikk sterkt til rette med alle dommedagsprofeter som forsøker å kalle frem et boligkrakk i Norge.
Mange har spådd slike krakk bl a i USA og Danmark. Til det er å si at det kun er en liten andel boliglån som er lånt ut til fattige amerikanere uten betalingsevne. Dette som har skjedd i denne saken er heller et eksempel på hva en syk og grådig finansnæring kan skape av problemer, sa han. Det er heller ingen boligkrise i Danmark. Men det har vært problemer å selge en del meget dyre strandleiligheter i København, men å kalle dette en nasjonal krise er betydelig overdrevet, sa han.
35 000 boliger
Vi trodde lenge at vi skulle bli bygget 37 000 boliger i Norge i år. Nå synes tallene å komme på ca. 35 000. På 1960-tallet - den gang Helge Seip satt i Kommunaldepartementet - ble det bygget ca. 42 000 boliger i året. Men det var den gangen boligbyggingen ble styrt med hard hånd. I et fritt marked har det aldri tidligere vært bygget så mange boliger som nå, men likevel bygger vi for lite i forhold til behovet, sa Øye.
Når det gjelder boliger, vet vi at det bygges 2,8 millioner boliger i Europa. I India bygges det 10 millioner boliger og i Kina 15 millioner boliger. Det vi bygger er bare bagatellmessig, men den sterke boligveksten i verden gir et betydelig press på prisene i alle innsatsvarene. Den store boligbyggingen ute i verden gir oss dyrere boliger. Når vi i tillegg får særnorske regler i forhold til nye byggeforskrifter, blir boligene enda dyrere. En gjennomsnittsbolig kan fort bli 150 000 dyrere bare på grunn av nye forskriftskrav til isolering m v.
Mer yrkesbygg
Vi har i dag "all time high" også når det gjelde yrkesbygg. Vi kommer i år til å bygge mer enn 4,8 millioner kvadratmeter. Det vil si at vi bygger mer enn i jappetiden på slutten av 1980-årene. Det er ingen land som i forhold til innbyggertallet bygger så mye som Norge. Det paradoksale er at politikerne presser gjennom en rekke særinteresser - som full barnehageutbygging - i en tid hvor byggenæringen koker. Kapasiteten er sprengt. Men likevel skal det bygges barnehager koste hva det koste vil. Resultatet er at vi får verdens dyreste og dårligste barnehager, mente Øye.
Nå får kommunene mer penger - og mye av disse pengene går også til nye bygg. Presset øker.
Hyttebyggingen
Et særtrekk med Norge er byggingen av alle hyttene. Nordmenn bruker veldig mye penger på sine hytter - og det bygges flere hytter enn noen ganger. I fjellet bygges det opp store hyttebyer. Totalt vil man i år bruke 10 - 12 milliarder kroner på nye hytter.
I tillegg kjøpes det møbler for 10 - 12 milliarder og man pusser opp. Totalt regner vi med at det i år blir brukt 45 milliarder bare til oppussing.
Det eneste som synes å flate ut er rehabilitering av yrkesbygg.
Anleggsnæringen rører også på seg
Mens det var ledig kapasitet i anleggsnæringen tidligere i år, begynner stadig flere anleggsentreprenører å fylle opp sine ordrebøker. Vi ser at stadig færre regner på prosjekter. Følger man med på bygg.no kan man se at det ofte bare er en eller to anbydere på til dels store prosjekter. Dette har noe med kapasitet å gjøre. Entreprenørene kan nå velge og vrake i prosjekter, og da sier det seg selv at man blir mer selektiv enn før. Man skal tross alt tjene penger også.
Tåler vi mer?
Den største faren for kollaps i byggevirksomheten er folks psykologi. Kommer den mange negative melding kan folk lett bli skremt. Men det er en helt annen økonomi blant folk flest nå enn det var på slutten av 1980-tallene. Bankene er også langt mer robuste. Men settes renta kraftig opp kan man selvsagt utløse en reaksjon. Men Norge kan ikke føre noen rentepolitikk som skiller seg vesentlig fra den vi har i verdensøkonomien. Da vil hele systemet i Norge gå ned.
Nå har folk flest råd til det meste. Det hadde vi ikke på 1980-tallet. Dette er også årsaken til den veldige økningen i konsumet.
Bortsett fra Spania og Irland er det ingen land som bygger så mange boliger som Norge i forhold til folketallet. Spania får en halv million nye innbyggere i året (1/3 del av all boligbygging er ferieboliger), mens Irland har profitert på de store overføringene av EU-midler. Vi vet at folketallet i Norge øker sterkt. Det er ikke lenge til at vi er fem millioner mennesker (2015). Det er også andre årsaker til at det er behov for flere boliger. Folk skiller seg - og det kommer nå en hærskare ungdommer inn som er klar for sin første bolig. Når en ungdom på 25 år kan kjøpe bolig på Frogner i Oslo - da er det vel drygt å si at vi er i en krise, fremholdt Øye.
I Norge har vi gjennom mange år kunne kjøpe billig, mens vi har solgt dyrt. (Når dette skrives, er oljeprisen for første gang kommet over 80 dollar fatet).
Selvsagt vil det bli enda større forskjeller i Norge. Jeg tror også at vi kommer til å ligne mer og mer på Europa ved at folk ønsker å bo i leiligheter i stedet for store eneboliger. For utbyggerne gjelder det å treffe markedet med riktige leiligheter til riktig pris. De som spekulerer i store luksusleiligheter i mangemillonklassen vil tape. Det er nemlig et meget begrenset marked for slike leiligheter - selv i dag.