Ber departementet trekke forslag

13. juni sendte man et brev til Finansdepartementet hvor man redegjorde for hvorfor man misliker den foreslåtte endringen. Under gjengir vi innledningen av brevet: I brev til Skattedirektoratet, datert 18. mai 2006, tar Finansdepartementet til orde for en innsnevring av ordningen med tilbakegående avgiftsoppgjør. Endringen går ut på at avgiftspliktige næringsdrivende ikke lenger har rett til tilbakebetaling av merverdiavgift på anskaffelser foretatt lenger tilbake enn tre år fra søknad om tilbakegående avgiftsoppgjør blir fremsatt. Innsnevringen av ordningen med tilbakegående avgiftsoppgjør vil som utgangspunkt føre til at merverdiavgift, i større eller mindre utstrekning, blir en endelig belastning i alle prosjekter hvor det tar mer enn 3 år fra oppstart til grensen for rett og plikt til registrering i avgiftsmanntallet overstiges. I den utstrekning avgiftspliktige med langvarige prosjekter nektes tilbakebetaling av merverdiavgift som er erlagt ved anskaffelse av avgiftspliktige varer og tjenester, vil betalt merverdiavgift reelt utgjøre en bedriftsbeskatning. Dette er i strid med det grunnleggende prinsippet om at merverdiavgift er en skatt på forbruk, og ikke en bedriftsbeskatning. Mens mange grupper av avgiftspliktige vil kunne unngå at merverdiavgiften blir en endelig belastning gjennom å foreta avgiftsmotiverte tilpasninger, vil dette være annerledes for næringsdrivende i eiendomsbransjen som driver virksomhet med utvikling av eiendommer for avgiftspliktig utleie. Begrunnelsen er at utleiere av fast eiendom bare i begrenset utstrekning har rett til å søke om forhåndsregistrering. Utleiere av fast eiendom heller ikke de samme muligheter som andre avgiftspliktige til å generere avgiftspliktig omsetning tidlig i prosjektet slik at rett til (forhånds-)registrering i avgiftsmanntallet oppnås, og det dermed kan søkes om tilbakegående avgiftsoppgjør. Eiendomsbransjen blir derfor særlig hardt rammet av endringen. Som det vil fremgå i det følgende, vil innsnevringen av ordningen, i tillegg til å innebære et brudd på det grunnleggende prisnippet om at merverdiavgiften ikke er en bedriftsbeskatning, innebære et antall uheldige konsekvenser. De mange og tungveiende uheldige konsekvensene fordrer at det må foreligge tungtveiende hensyn som begrunner en så vidtgående innsnevring av ordningen som Finansdepartementet nå legger opp til. Slike hensyn foreligger ikke, jf nedenfor. Det kan under enhver omstendighet stilles spørsmålstegn ved om Finansdepartementet har adgang til å begrense de avgiftspliktiges lovfestede fradragsrett for inngående merverdiavgift på kostnader som er relevante for avgiftspliktig virksomhet uten lovendring, eller endring av forskrift med hjemmel i lov, jf nedenfor.