I januar i fjor bestemte Fremskrittspartiet seg for å tre ut av regjeringen, og med det hadde ikke Erna Solberg lenger flertallet i Stortinget innad i regjeringen, noe som gir en helt ny dynamikk i det politiske spillet mellom de to institusjonene. Frp mente de ville ha mer gjennomslag for sin politikk om de sto på utsiden enn å være en del av regjeringsprosjektet. Hva som viser seg å bli riktig gjenstår å se, men noen gigantisk vekst for fløypartiet har det jo ennå ikke vært. Målet var selvsagt å komme sterkt tilbake frem mot valget til høsten, og det kan fortsatt skje. Det er lenge til 13. september og Stortingsvalget ennå.

Hvordan den politiske utviklingen blir vil fortsatt i stor grad også være avhengig av koronapandemiens videre utvikling. Får man etter hvert langt bedre kontroll på spredningen med bakgrunn i koronavaksinene, kan vi gå mot en mer normal politisk hverdag, og inngangen til valget kan bli som vi er vant med. Får koronasituasjonen fortsatt dominere vil det bli en uvanlig valginnspurt, og vil kunne favorisere partiene som i dag sitter med regjeringsmakten, og da spesielt Høyre. I krisetider vil ofte den sittende makten tjene på dette, i hvert fall om krisen håndteres fornuftig. I Norge er det vel få som kan si at regjeringens koronahåndtering har havarert. Norge er et at av landene som har lavest smittantall, og selv om krisen har rammet mange hardt, har vi i Norge mulighet til å komme med store krisepakker. Dette er også gjort.

Det er likevel noe som har skjedd den senere tiden. Stadig oftere blir vedtak fattet i regjeringskollegiet justert, endret og overkjørt når de kommer til behandling i Stortinget. Dette har vi også sett rundt krisepakkene som er lansert og vedtak rundt ulike restriksjoner. Nå sist gikk firerbanden ut og proklamerte sin enighet om en tiltakspakke rundt koronasituasjonen. Og da bli det slik de ønsket, og regjeringen må finne en god måte å takle dette på. De må få det til å se ut som noe de kan ta med seg videre på en ansvarlig måte uten å gi stortingspartiene i opposisjon for mye tid i glansen. Det er ingen enkel øvelse, spesielt ikke når Ap, Frp, Sp og SV alle vil bruke mye ressurser på å få sin tid i rampelyset – og fortelle hvor dyktige de har vært. Her vil Frp kunne ha stor makt alene. De kan lene seg til både regjeringen og opposisjonen i Stortinget.

Dette spillet vil nå gi noen spennende kamper frem mot høstens valg. Mange omkamper kan komme opp, og retningen til regjeringen kan lett havne utenfor kurs. For selv om Frp vil være et støtteparti for regjeringen, vil de ikke være lojale og vil bruk all sin makt til å sette sitt stempel på flest mulig saker – ikke minst som står de nær og som vil være viktig for dem.

Et av punktene som kan berøre byggenæringen i stor grad, finner vi innen infrastrukturutbyggingen. Utbyggingen av landets infrastruktur har alltid vært viktig for Frp, og til våren lanseres en ny Nasjonal transportplan. Hvordan denne behandles skal selvsagt bli meget spennende å se. Det kan godt være at denne får en justering som resulterer i flere investeringer enn hva regjeringen i utgangspunktet legger opp til. Det er også flere saker som er viktige for byggenæringen som nå har flere potensielle utfall, og det skal bli spennende å se hvordan denne utvikler seg videre. Når Frp og Sv bestemmer seg for å stemme i samme retning åpner det for noen spenstige vedtak.