Byggenæringen avgjørende om vi skal nå klimamålene

Mandag 8. oktober, litt i skyggen av fremleggelsen av statsbudsjettet her hjemme, kom FNs klimapanel med sin rapport om hvordan vi kan nå 1,5-gradersmålet. Denne gav oss definitivt mye å tenke over - og for byggenæringen var det en påminnelse om viktigheten av ytterligere å øke fokuset på arbeidet med å forbedre klimaarbeidet.

Vi er inne i en avgjørende tid. Klimagassutslippene må reduseres med 40–50 prosent innen 2030 for å kunne klare å begrense oppvarmingen til 1,5 grader. Det betyr at vi må gjennomføre enorme omveltninger i samfunnet om vi skal klare å snu utviklingen. Norge har gjennom Parisavtalen, i likhet med verdens øvrige nasjoner, forpliktet seg til å holde temperaturøkningen under to grader, og helst ikke over 1,5 grader, sammenlignet med førindustriell tid. Norge skal ifølge klimaloven redusere klimagassutslippene med minst 40 prosent innen 2030 og innen 2050 skal vi redusere klimagassutslippene med 80 til 95 prosent - i forhold til 1990. Det betyr at vi har en stor jobb foran oss.

Skal Norge ha mulighet til å møte forpliktelsene som vi har tatt på oss, er det helt avgjørende av byggenæringen er en tung og viktig bidragsyter. Bygg-, anleggs- og eiendomssektoren bruker nær 40 prosent av verdens ressurser og samtidig står denne sektoren for rundt 36 prosent av de globale klimagassutslippene - og er dermed en av næringene som definitivt i størst grad bidrar til den menneskelige påvirkningen av klimaet. Det betyr selvsagt også at byggenæringen er blant de som i størst grad kan bidra til at man skal kunne klare å nå klimamålene vi har satt oss.

Det er allerede gjort en rekke ulike tiltak som vil bidra til å snu utviklingen. Når det gjelder energiforbruket i våre bygninger, bygges nye boliger med en helt annen kvalitet enn tidligere. Dessuten skal vi huske på at de fleste bygg i Norge får dekket sitt energibehov gjennom elektrisitet produsert av fornybar vannkraft, men det kan også gjøres enda mer – ikke minst med tanke på hvilke energiformer vi bruker til å varme opp og forsyne våre boliger og andre bygg med energi. Det ligger fortsatt et uforløst potensiale innen vindkraft – men ikke minst står vi foran en enorm utvikling innen å ta i bruk solkraft. Her vil vi kunne se store endringer bare på noen få år – både innen privatboliger og offentlige bygg samt annen infrastruktur. Teknologien blir stadig bedre og billigere.

Men for virkelig å kunne gjøre noe med energiforbruket må vi helt klart også i enda større grad se på eksisterende bygningsmasse. Et bygg som er flere tiår gammelt bruker langt mer energi enn moderne boliger. Flere og bedre incentivordninger innen dette feltet vil bidra i dette arbeidet.

Når det gjelder selve utbyggingen av bygg og infrastruktur, ser vi at kravene også stadig skjerpes. Noen tiltak har større effekt enn andre – og enkelte byggherrer og entreprenører er helt klart blitt flinkere til å gjennomføre tiltak innen dette feltet. Det er en endring i bevisstheten rundt dette arbeidet – og hvilke krav som settes til de som skal bygge ut.

Her er det selvsagt helt avgjørende at de offentlige byggherrene går foran, og det gjør de også i langt større grad enn tidligere. De setter krav både til hvordan konstruksjonene utformes, men også hvordan de bygges ut. Oslo kommune har blant annet krav om fossil- og utslippsfrie byggeplasser, noe andre også i ulik grad er i ferd med å ta i bruk. Vi ser også at flere byggherrer blir langt strengere med hvilke krav de setter til produktene som benyttes i konstruksjonene. Dette gjelder også i stadig økende omfang innen utbyggingen av infrastruktur.

Vi ser også at flere byggherrer i langt større grad enn tidligere ser verdien av å bygge grønt. Og dette går ikke bare på å bygge miljøvennlig for å kunne proklamere dette på en plakat – men fordi det er butikk i å bygge grønt. Det er tidligere sagt at man må ikke når sine grønne mål med røde bunnlinjer. Altså at det må ligge økonomiske incentiver med å ta nye og grønne kvantesprang. Det ser vi klare tendenser på allerede. Både her hjemme i Norge, men også i utlandet, ser vi at bygg med gode Breeam-sertifiseringer har en økonomisk verdi i seg selv. Byggene blir mer verdt og man kan ta en høyere leiepris enn øvrige bygg under ellers like vilkår. Denne tendensen vil bare forsterke seg fremover. Dette er også helt nødvendig. Det må være butikk i å tenke grønt – da vil virkelig miljøarbeidet kunne skyte fart.

Klarer vi å få på plass en produktutvikling og innovasjonskraft innen en grønn tankegang, vil definitivt byggenæringen kunnen være den bidragsyteren vi trenger for å kunne klare å nå våre samlede klimamål. Men dette vil ikke komme av seg selv, og det vil kreve ledere som tar ansvar – og som våger å satse uten at man kjenner fasiten på forhånd.

Hvordan byggenæringen kan bli klimanøytral innen 2050 blir blant annet diskutert på Zerokonferansen 7. og 8. november.