Adopsjon av det morløse prosjektet - byggeprosjekter og design tenkning

Det er ikke lett for en byggherre å vite hva man ønsker med et bygg og hva som er mulig. Typisk utvikles både mål og midler underveis. Dette skaper selvsagt vansker i selve byggeprosessen og bidrar heller ikke til at brukerne får det bygget de alltid trenger. Et byggeprosjekt bør minimum tilfredsstille tre interessenter – eier, utbyggerne (arkitekter, rådgivere, entreprenører og andre som er involvert i selve byggingen) og brukerne av bygget. Imidlertid er det ofte slik at brukerbehovene faller mellom to stoler – eier og utbyggernes, særlig hovedentreprenørenes interesser prioriteres og fokuset er ofte på å bygge kostnadseffektivt. Det er selvsagt viktig, men et byggeri har lang levetid. De som hovedsakelig opplever byggeriets verdi over tid, er brukerne og eierne (såfremt de er langsiktig eiere). Videre er det heller ikke alle parter i selve byggeprosessen som kommer inn i rett tid slik at de får bidratt med sin spisskompetanse for å skape gode og fremtidsrettede byggerier, for eksempel tekniske entreprenører. Med andre ord, vi bruker ikke alle ressurser som er tilgjengelig for å skape gode byggerier på en effektiv måte. Så hvordan kan disse utenforstående aktørene bringes inn i byggeprosessen? Vil gevinstene av en slik involvering utligne eventuelle ekstra kostnader?

En mulig løsning på utfordringen med det morløse barnet er å bruke metoden «design tenkning» (Design Thinking) i utvikling av konseptet for byggeriet. Design tenkning er en innovasjonsmetodikk som er mye brukt i mange bransjer og bruksområder. Generelt egner metodikken seg veldig godt til å finne løsninger på komplekse utfordringer – og det kjennetegner jo de fleste byggerier. Så hva er design tenking? Design tenking er en praktisk, brukerorientert og prototypedrevet innovasjonsmetodikk som tar for seg utfordringer på nye og kreative måter. Det er tre grunnleggende aktiviteter i design tenkning metodikken. Første aktivitet er å forstå brukerbehov og konteksten for utfordre problemstillingen, dvs. ikke bare gjøre som vi har gjort før, men utfordre problemstillingen. Neste aktivitetssett handler om å komme opp med mange ulike løsningsforslag som evalueres. Etter dette går man videre med ett eller et fåtall av løsningsforslagene. Siste gruppe av aktiviteter handler om teste ut og lære, dvs. eksperimentere, feile og teste på nytt gjennom prototyping. Det er flere metoder for prototyping; ved at man bygger en konkret modell i for eksempel papp/papir, lager en historie fortelling, beskriver ulike bruker scenarioer, eller beskriver opplevelser i bygget. Poenget er at dette skal skje raskt og med mange iterasjoner hvor man tilslutt har den løsningen man ønsker å gå for. Vips, så er det strategiske fokuset der. Eierskapet kommer også hvis man involverer relevante interessenter i prosessen. Dette er ikke nytt i byggenæringen. Snøhetta har for eksempel et eget verksted på sine kontorer hvor man kan bygge fysiske prototyper og eksperimentere. Et annet eksempel finner vi i det det San Francisco baserte firmaet Taylor Design som observerer hvordan folk jobber for å forstå brukerbehov i de virksomhetene de utvikler bygg for og bruker dette som input i design som sjekkes ut med brukerne. Observere atferd er viktig, fordi brukere ikke alltid er bevist på hva de trenger og kan ofte ha vanskelig for å sette ord på det på en slik måte at fagfolkene forstår hva de kan gjøre med det. Det er og slik at de ikke vet hvilke muligheter som finnes før de har fått de presentert. Teknologisk utvikling har gjort at det finnes mange løsninger som gjør det enklere å involvere brukere, bl.a. Virtual Reality (VR) og sosiale medier. Tenk for eksempel om utbyggere kunne bruke VR slik at boligkjøpere kan vurdere løsninger før bygget bygges. Videre har vi socioBIM som gjør at brukere kan oppleve bygget i den digitale tvillingen før byggeriet faktisk bygges. Dette gjør det enklere å forstå om behovene til brukerne faktisk imøtekommes.

Mange tenker nok nå at dette høres dyrt ut? Ja, det er ikke gratis, men erfaringer fra andre områder hvor man har brukt design tenkning viser at man får gjort veldig mye på en dag. Gevinstene hvis man tenker byggeriets levetid vil mest sannsynlig trumfe kostnadene. I tillegg vil byggeriet utvikle et strategisk fokus, dvs. tydeliggjøre hva vi ønsker å oppnå med dette byggeriet. Siden de ulike partene involveres på et tidlig tidspunkt så vil eierskapet til byggeriet nærmest komme som en bonus. Er det ikke verdt å prøve design tenkning i starten av prosjektet for å utvikle strategisk fokus hvor ulike aktørers interesserer ivaretas og at byggeriet blir adoptert av «foreldre» som ønsker å bidra til innovative og kostnadseffektive løsninger til glede for de som skal bruke og eie byggeriet?