Viktig yrkesfagomlegging

Strukturendringen som kunnskapsminister Jan Tore Sanner la frem mandag er noe mange i byggenæringen har ventet lenge på, og som forhåpentligvis vil kunne bli starten på en viktig og nødvendig endring innen utdanningen av ny kompetanse til byggenæringen.

Dagens struktur har i praksis fungert slik den er i dag siden 2006 ved innføringen av det mye omtalte kunnskapsløftet. Denne strukturen er overmoden for en justering - og planen som ble lagt frem mandag er også den største endringen vi har sett innen dette feltet på mange år.

Det har vært helt nødvendig å foreta noen justeringer. En ting er at for få velger å søke seg inn mot bygg- og anleggsfagene – men like bekymringsfullt er det at så mange faller fra i løpet av utdanningsperioden. Faktisk har det de senere årene vært slik at så mange som oppimot halvparten har falt fra før fullført utdanning. Det er selvsagt altfor mange, og en slik utvikling har får skure og gå for lenge uten at det er blitt tatt grep som har hatt den nødvendige effekten.

Hovedproblemet med løsningen vi har i dag er at den treffer for bredt. Skal du for eksempel utdanne deg til tømrer blir man ikke spesialisert nok innen man har fullført utdanningen. Det gir flere problemer. Næringslivet og virksomhetene i byggenæringen får ikke den spesialiserte kompetansen den trenger. Skal de få inn en lærling innen tømrerfaget, er det viktig at lærlingen da har kunnskap rundt faget, slik at ikke for store ressurser blir brukt til å lære basiskunnskapene man allerede burde ha god nok kunnskap rundt før man kommer ut. Det er selvsagt slik at lærlingen faktisk skal være ute i bedriften for å lære, men det er best for alle at den riktige og nødvendige basiskunnskapen er til stede. Tilbakemeldingene fra bedriftene er at dette ikke har vært tilfelle i stor nok grad i dag. En annen negativ effekt er det at elevene kan føle det lite motiverende å lære litt om alt – for lenge – og ikke nok om det man ønsker å spesialisere seg innen. Det er slik at det er viktig med litt allmenne kunnskaper, men slik løsningen er i dag treffer man altfor bredt – og for lite kunnskap om de enkelte fagene er uheldig.

I den foreslåtte løsningen er meningen at man skal lære mer om de konkrete fagene slik at man er mer forbedret på arbeidslivets krav og forventninger – og at man faktisk kan levere det virksomhetene trenger og ønsker.

Det er selvsagt fordeler og ulemper med løsningen som nå foreslås, men det virker helt klart som man tar utdanningsveien i en riktig retning, så får man eventuelt gjøre noen tilpasninger om dette skulle kreves.

Dagens modell har fungert for dårlig over lang tid – og heldigvis er det nå endringer på gang. Forhåpentligvis vil en mer spesialisert yrkesfaglig innretning kunne føre til at flere faktisk også ønsker å gå denne veien – og ikke minst fullføre hele løpet.