Regjeringen bevilger penger til NTNUs campusutvikling i Trondheim

Anslåtte kostnader er ni milliarder og utbyggingen skal gjennomføres i løpet av 10 år.

– Når vi samler campus rundt Gløshaugen, legger vi til rette for økt tverrfaglighet og bedre kvalitet i utdanning, forskning og formidling. Det er ikke bare viktig for NTNU og Trondheim – dette er også en viktig investering for hele Norge, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø.

Gløshaugen
Regjeringen har tidligere besluttet at NTNU skal samles rundt Gløshaugen, og at ny fremtidig campus i hovedsak skal bygges ut vest for dagens bygningsmasse. Fredag besluttet regjeringen besluttet konseptvalg og arealrammer for campus NTNU. Staten skal finansiere nybygg på 92.000 kvadratmeter brutto og ombygging av 45.000 kvadratmeter brutto av eksisterende arealer på NTNU.

Nybyggene gjør det mulig å flytte de humanistiske og samfunnsvitenskapelige miljøene som i dag holder til på Dragvoll, og kunst-, arkitektur- og musikkmiljøene skal flyttes fra henholdsvis Industribygget og Olavskvartalet til Gløshaugen-området. Konseptet innebærer også ombygging for magasinlokalene til Vitenskapsmuseet og arealer for fangst- og lagring av CO 2 som ledd i NTNUs arbeid innen europeisk forskningsinfrastruktur (ESFRI).

Campusalternativet er noe nedskalert sammenliknet med hva fagmiljøene tilrår. Blant annet er økte arealer for fremtidig studentvekst redusert og utstillingsarealer for Vitenskapsmuseet tatt ut.

– Dette konseptet vil fortsatt gjøre det mulig for NTNU å flytte ut av gamle arealer og samle fagmiljøene i området rundt Gløshaugen. Jeg har lagt vekt på økt arealeffektivitet og anbefaler et investeringsprosjekt med god samfunnsøkonomisk nytte, sier Nybø.

- Viktig avklaring
Iselin Nybø kom med nyheten i en direkteoverført samtale med rektor Gunnar Bovim på NTNUs ledersamling på Oppdal fredag. 

– Dette er en viktig avklaring. Vi er glad for å ha fått et helhetlig vedtak. NTNU får med dette en unik mulighet til å skape fremtidens universitet som skal bidra til omstillingen av Norge, sier Gunnar Bovim.

– Dette er en historisk dag for NTNU, og en flott nyhet å få i det alle NTNU-lederne er samlet for å diskutere NTNUs strategi og retning videre, sier Gunnar Bovim. 

 - En helhetlig campusutvikling gir rom for å samle de samfunnsvitenskapelige og humanistiske fagmiljøene som i dag er spredt på Dragvoll og i byen, med de øvrige fagmiljøene. De globale og nasjonale utfordringene krever tverrfaglige løsninger – dette gjør oss bedre rustet til å løse samfunnsoppdraget, sier Bovim.

Senter for kunst, arkitektur og musikk (KAM)
Med en arealramme på 92 000 kvadratmeter og ombygging på 45.000 kvadratmeter ligger det til rette for et senter for kunst- arkitektur og musikk (KAM). Det er ikke satt av konkrete arealer innenfor totalrammen, men et knutepunkt for disse miljøene er høyt prioritert av NTNU.

Vitenskapsmuseet
Konseptet innebærer ombygging for magasinarealene til Vitenskapsmuseet. De foreslåtte formidlingsarealene er derimot ikke inkludert. NTNU-rektoren sier at NTNU vil prøve å få det til innenfor NTNUs ordinære rammer.

– Vi har samlinger som vi må ivareta gjennom gode nok magasiner, og som vi benytter i vår formidling, undervisning og forskning. Men da må de være tilgjengelig – det er viktig å få til. Vi skal gjøre vårt ytterste for å greie det, og må se på hva vi får til innenfor våre ordinære rammer.

Ikke høyde for framtidig vekst
Arealrammen vil romme dagens aktivitet på NTNU, men det er ikke tatt høyde for fremtidig vekst. Dette er noe NTNU vil komme tilbake til i videre planlegging. Det gjør det desto viktigere at NTNU selv planlegger og disponerer hvordan arealrammen kan benyttes.

– Det er en stram ramme og det er utfordrende. Det betyr at vi må være kloke når vi bygger og hvordan vi bygger. Jeg vil takke regjeringen for den store tilliten vi har fått, sier Bovim.   

Kunnskapsdepartementet vil nå gi Statsbygg i oppdrag å sette i gang et forprosjekt der kostnadsanslag og gjennomføringstempo gjennomgås og kvalitetssikres